Et toårig maktovergrep fra norsk helsebyråkrati

Innlegg: Alexander Hvaring, ELTE-utdannet og president i Psykologiforbundet

UNDERTEGNEDE OPPLEVDE oppstartsproblemer da ELTE-saken ble debattert på Dagsnytt 18, torsdag 18. januar. I en svært kompleks sak var den vanskeligste oppgaven å besvare det enkleste spørsmålet: «Hvordan har dere det?»

For hvordan har vi det, egentlig?

MAKTOVERGREP. Et hundretalls ELTE-studenter og -psykologer har betrodd oss med sine fortvilelser – både i tekst og i tale. Mennesker er sykmeldte, mennesker opprotes og mister jobber, nyetablerte småbarnsfamilier risikerer økonomisk uføre. Mennesker mottar nedsettende kommentarer i norske arbeids- og fagmiljø basert på uttalelser fra norske helsemyndigheter og andre aktører. Mennesker føler seg mistenkeliggjort og forfulgt av et maktapparat hvis ressurser de ikke er i nærheten av å matche.

Unge, som voksne, forteller om alvorlige mentale og fysiske påkjenninger etter det de opplever som et snart to år langt maktovergrep fra helsemyndighetene. Undertegnede er intet unntak.

Les også: Møter veggen igjen og igjen

KVALITETSSIKRING. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen presenterte stridens kjerne da hun forsvarte helsemyndighetenes avgjørelse med at ELTE-psykologene må jobbe under veiledning i Ungarn.

Den såkalte veiledningen er et forsvarlighetskrav i ungarsk lovverk. Man utfører akkurat de samme arbeidsoppgavene i Ungarn som i Norge – utredning, diagnostisering, behandling av syke – og man gjør dem selvstendig. Forsvarlighetskravet innebærer at arbeidet man gjør som psykolog, kvalitetssikres av en psykologspesialist eller medisinsk lege.

Ungarn-psykologene utfører altså akkurat de samme oppgavene som norske psykologer, men norske helsemyndigheter mener at yrkesoppgavene overhodet ikke er sammenlignbare grunnet forsvarlighetskravet, og hevder derfor at Ungarn-psykologene ikke har rett til lisens siden de er utdannet til et helt annet yrke.

FORSVARLIGHETEN. Det samme kravet til forsvarlighet er lovforankret i den norske spesialisthelsetjenesten. Arbeid som utføres der av psykologer, skal kvalitetssikres av spesialist – noe annet ville bryte forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven. Overfører man helsemyndighetenes logikk til det norske helsevesen, utfører alle psykologer i spesialisthelsetjenesten et helt annet yrke enn det norske psykologyrket.

Forsvarlighetskrav er også forankret i de etiske prinsippene for nordiske psykologer. Nyutdannede psykologer i Norge har i teorien rett til selvstendig å behandle pasienter i privat praksis utenfor spesialisthelsetjenesten, men de handler da sannsynligvis i strid med de etiske prinsippene som krever at psykologer «praktiserer innenfor (…) grensene for sin kompetanse (...), og søker profesjonell hjelp og støtte i vanskelige situasjoner».

De færreste nyutdannede psykologer vil nok mene seg klare til å selvstendig ta mennesker i kur med alle de utfordringer det fører med seg. De fleste vil nok ha behov for å omgi seg med erfarne eller spesialiserte kolleger.

UREGELMESSIGHETER. De påståtte faglige manglene er fremdeles ikke tilfredsstillende dokumentert av myndighetene. Helsedirektoratet henviser alle forespørsler til Fagpanelet, som først konkluderte med vesentlige mangler. Fagpanelet nekter å redegjøre for fagkategoriseringene sine. Helseklage har behandlet de påklagede vedtakene og støtter Helsedirektoratet og Fagpanelets vurderinger. Men nylig ble det avdekket alvorlige uregelmessigheter ved Helseklages vurderinger – de har tilsynelatende systematisk kategorisert fag i ELTE-psykologenes disfavør.

For noen uker siden vurderte danske myndigheter at ELTE-utdanningen ikke har noen svakheter sammenlignet med den danske psykologutdanningen. ELTE-psykologer kan arbeide klinisk i Danmark. Danskutdannede psykologer får lisens til å arbeide i Norge.

UENIGHETEN. Erlandsen uttalte at helsemyndighetene og studentene er uenige om både utdanningens innhold og hvilke rettigheter psykologene har i Ungarn.

Dette er helt riktig. Men Erlandsen unnlater å nevne at helsemyndighetene da også er uenige med samtlige ungarske autoriteter på området, som har bekreftet studentenes versjon. De er da også uenige med UiOs vurdering fra 2014 som sier at ELTE-utdanningen uten tvil tar sikte på å utdanne kliniske psykologer som skal inn i ordinære psykologyrker. De er uenige med danske myndigheters vurderinger av ELTE-utdanningen, de er uenige med veiledende spesialister og ledere ved foretak rundt om i Norge som bekrefter at ELTE-psykologene har den nødvendige kyndighet, og de er uenige med sine egne vurderinger fra 2016 som slår fast at fagene i ELTE-utdanningen er vesentlig de samme som i den norske profesjonsutdanningen.

LØSNINGEN. ELTE-saken har påført svært mange mennesker alvorlige belastninger uten rimelig grunn, og må løses nå!

Løsningen er ikke to og et halvt år med repetisjon av fag til flere hundre millioner kroner, løsningen er ikke måneder med kursing, eksamener og vurderinger fra det samme fagmiljøet som kandidatene opplever seg diskriminert av.

Løsningen er å innfri psykologenes rettmessige krav på lisensperiode.

Ingen oppgitte interessekonflikter