Et tettere samarbeid i helseforskningen

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF

SAMARBEIDET MELLOM universitetene og helseforetakene blir viktig for å hente ut innovasjonspotensialet i helseforskningen, for å løse samfunnsutfordringer og forbedre helsetjenesten til beste for pasientene. Husebekk-utvalget, som leverte innstillingen sin den 30. november, identifiserer både utfordringer og kommer med forslag til løsninger. Jeg er glad for at jeg fikk være med i dette arbeidet.

Det er ikke uten grunn at de regionale helseforetakene i år har fått i oppdrag å følge opp utvalgets arbeid. Vi skal se nærmere på mulighetene for harmonisering og etablering av fellesfunksjoner mellom helseforetak og universitet. I Midt-Norge har vi allerede slått sammen de to samarbeidsorganene og etablert Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon. Men oppdraget og mulighetsrommet er mye større. Derfor synes jeg at er viktig at forslagene fra arbeidsgruppen blir godt kjent ute i helsetjenesten.

SAMHANDLING. Helt siden etableringen av de regionale helseforetakene i 2002 har det vært stadige diskusjoner om samhandlingen med universitet- og høyskolesektoren. Det er naturlig fordi begge sektorene har et tilsvarende samfunnsoppdrag innen forskning og utdanning og mange medarbeidere har et ansettelsesforhold i begge sektorene. Samarbeidet har stort sett vært bra og uproblematisk med etablerte samarbeidsorganer, men med mange eksempler på at det ikke har fungert optimalt.

Det nære samarbeidet mellom de to sektorene kan også illustreres med omfanget av felles vitenskapelige publikasjoner. Tall for 2013 viser at St Olavs Hospital hadde 117 publikasjoner uten medforfattere fra Det medisinske fakultet ved NTNU, men hele 363 publikasjoner sammen. Tilsvarende samarbeid finner vi i Oslo, Bergen og Tromsø.

BARRIERER. Arbeidsgruppen identifiserte seks områder hvor det er barrierer for et optimalt samarbeid; eierstruktur og samarbeidsarenaer, areal for forskning og utdanning, forskningsfinansiering, administrative rutiner og regelverk, forskningsinfrastruktur, utdanning. Dette gjelder både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Utvalget gikk inn for å etablere et formelt nasjonalt samarbeidsforum mellom de to sektorene, med deltakelse på høyt politisk nivå fra departementene (HOD og KD). Videre at det etableres en ordning med gjensidig styrerepresentasjon mellom helseforetak og universitet. Slik kan det regionale helseforetaket være representert i universitetsstyret og universitetssykehuset i det lokale helsefakultetet. Utvalget anbefalte også at universitetene får en tilsvarende instruks som helseforetakene – om å samarbeide med den andre part. Det kommer allerede i år.

MULIGHETER. Et svært viktig forslag er at begge sektorene disponerer egne areal i universitetssykehusene. Det er ingen tvil om at bruk og finansiering av areal har skapt mye unødvendig uenighet mellom sektorene. Den foretrukne modellen til utvalget er den man har ved St Olavs Hospital. Universitetet eier og drifter eget areal i et tinglyst sameie med sykehuset. Dette forslaget kan få betydning for byggingen av både nytt Stavanger universitetssykehus og OUS.

Utvalget ønsker at gaveforsterkningsordningen åpnes gjensidig for de to sektorene. Samtidig bør HOD etablere en slik ordning for klinisk forskning. Det er viktig at insentiver og rammebetingelser for forskning er mest mulig like og stimulerer til samarbeid. Et eksempel er at begge sektorer får en totalkostnadsmodell.

HARMONISERING. Kort sagt ønsker utvalget en harmonisering av administrative rutiner og retningslinjer for forskning, innovasjon og utdanning. Derfor bør det også legges til rette for oppbygging av felles forskningsadministrative støttefunksjoner. En av de mest tydelige barrierene har vært kreditering og synliggjøring av publikasjoner og prosjekter. Rapporteringsrutinene bør endres slik at aktiviteten krediteres fullt ut i begge sektorene.

Forskningsinfrastruktur er et område hvor det er stor enighet om at samkjøring er lurt. Det er dårlig utnyttelse av offentlige midler dersom vi dupliserer kostnads- og kompetansekrevende utstyr. Her har vi allerede et godt samarbeid rundt kjernefasiliteter, men fortsatt utnytter vi ikke optimalt svært dyre investeringer.

UTDANNING. Utvalget hadde egentlig ikke et mandat for å se på utdanning, men klarte ikke helt å unngå å nevne dette området. Vi i helsetjenesten ønsker å være mye tettere på hvordan utdanningsinstitusjonene bygger opp utdanningskapasiteten inkludert praksisperiodene innenfor de ulike helseutdanningene. Samtidig ønsker vi også å utnytte universitetenes kompetanse og kapasitet når vi nå har fått et hovedansvar for spesialistutdanningen for leger.

Arbeidet i Husebekk-utvalget illustrerer at vi er et lite land som bør koordinere ressursbruken innen forskning og utdanning bedre. Jeg er overbevist om at rapporten fra utvalget vil bli et viktig bidrag til videre samarbeid og utvikling av de to samfunnsviktige sektorene. Jeg anbefaler dere derfor å lese rapporten.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2017