Et lovforslag som ikke holder mål

Innlegg: Bjørn Einar Nielssen, lege ved avdeling for bildediagnostikk (radiologisk) ved Sykehuset Østfold, Kalnes

LOVUTKASTET TIL NOU 2019:14 – Tvangsbegrensningsloven ble presentert i 2019, på oppdrag fra helseminister Bent Høie. Omtale i mediene og høringsuttalelser fra statsforvaltere, helseinstitusjoner og andre behandlere inneholdt mye kritikk av et ekstremt ordrikt, uoversiktlig og ikke håndterbart dokument på mer enn 800 sider.

Det ble ikke publisert mye om hvordan Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vurderte lovutkastet og høringsuttalelsene, før saken – i fellesferien 2021 – ble lagt ut på ny høring. Men nå var formålet med høringen å få «innspill til hva som må til for å lykkes med innføring av et nytt regelverk for bruk av tvang».

HOD mente tydeligvis at det var noe galt med terrenget, og ikke med det uforståelige kartet – les: lovutkastet.

ER DETTE SANT? Departementet skriver i sin presentasjon av foreløpige veivalg: «Felles lov om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. I dag er bruk av tvang hjemlet i fire ulike lovverk, noe som gjør det komplisert og uoversiktlig».

Er dette sant?

Problemet løses i hvert fall ikke ved å lage en forsøksvis altomfattende lov som er langt mer uoversiktlig enn det gamle lovverket.

RETT TIL OPPLÆRING. Definisjonen av tvang er fortsatt «overvinning av motstand». Kanskje er mennesker med psykisk utviklingshemning, tunge psykiatriske lidelser, rusproblematikk og demens så forskjellige at reglene for «tvangsbruk» må bli forskjellig? Det nye lovforslaget fremstår som ekstremt vanskelig å implementere i det virkelige liv.

Jeg er opptatt av at mennesker som trenger «overvinning av motstand» for å lære seg ferdigheter, får en atferd som gjør at de kan være sammen med andre og oppnå et bedre liv – gjennom å bli utsatt for nødvendig overvinning av motstand. De har rett til opplæring i dette.

Et uklart lovverk som bidrar til å passivisere bistandsytere som frykter at enhver form for overtalelse eller belønning er et lovbrudd, vanskeliggjør dette.

OMSORGSSVIKT? Lovforslaget innebærer «forbud mot bruk av tvang i trenings- og opplæringstiltak». Dette vil være til skade for og medføre omsorgssvikt, blant annet overfor mange mennesker med utviklingshemming som er avhengige av ytre motivasjon.

Bekymringen for dette ble nevnt i NOU-en, men konklusjonen ble også her feil.

ALARM! Flere organisasjoner, blant andre Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og KS, anbefaler i sine høringssvar fortsatt å forkaste dette lovforslaget. Da burde noen varselklokker begynne å ringe.

I stedet for en ny høring, der man bare ønsker tilbakemelding på hvordan de berørte partene kan løse alle problemene som oppstår ved å iverksette dette prosjektet, bør HOD gjennomføre en grunnleggende revisjon av bestillingen som ble gjort, og av denne dårlige løsningen på oppdraget.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er far til to voksne personer med psykisk utviklingshemming.