Eldre - og psykisk helse

KENNETH LEDANG, seksjonsleder for Alderspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Namsos
NASJONAL OPPTRAPPINGSPLAN for psykisk helse 1999-2008 resulterte i at det psykiske helsearbeidet i kommunene ble bygd ut i et betydelig omfang. Evaluering av Opptrappingsplanen har vist at målene for satsingen ble nådd på mange områder som har kommet mennesker med psykiske lidelser til gode.
Sentrale fagmiljøer i alderspsykiatrien har reist til dels kraftig og meget berettiget kritikk mot Opptrappingsplanen - på grunn av dens fullstendig utelatelse av eldre med psykiske lidelser (personer over 65 år).
Stigmatiserende skrekkvisjon
Heller ikke brukerorganisasjonen Mental Helse Norge eller Folkehelseinstituttet har hittil viet gruppen eldre med psykiske lidelser særlig oppmerksomhet. Dette faktum blir nærmest ubegripelig tatt i betraktning at gruppen eldre er i kraftig fremvekst, er den gruppa som oftest bruker helsetjenesten - og som er spesielt utsatt for angst og depresjon.
Legespesialist i geriatri og tidligere statsråd og stortingspolitiker, Wenche Frogn Sellæg, uttalte på en nylig avholdt psykiatrikonferanse i Namsos, at begrepet «Eldrebølge» er et begrep hun setter svært lite pris på. Et annet stadig oftere benyttet begrep er «Eldretsunami», som ytterligere forsterker bildet av den kraftige økningen i antallet eldre som vil komme i løpet av relativt få år. Begge begrepene kan gi et inntrykk av at vi nærmest kan vente oss en demografisk katastrofe. Snakk om å bruke de eldre som en stigmatiserende skrekkvisjon.
Flere sykdommer samtidig
La oss heller trekke frem alt det positive de eldre representerer i samfunnet. Her er det mye å øse av. La oss samtidig se på hvordan helsetjenesten og andre kan tre støttende til overfor dem av de eldre som ikke lenger klarer å ivareta egen helse. For sistnevnte gruppe blir det spesielt viktig å se på hvordan vi kan møte den eldres behov for sammensatte tjenester. Syke eldre har ofte flere sykdommer samtidig og trenger derfor behandling og oppfølging fra ulike fagområder i helsetjenesten.
Mange faktorer påvirker enkeltmenneskets opplevelse av egen helse, det være seg boforhold, økonomi, tilhørighet, sosialt fellesskap og bekreftelse, bare for å nevne noen. Ifølge professor i sosialmedisin, Per Fugelli, kan sågar en feit fleskekotelett, et glass rødvin eller en dram i ny og ne representere hva noen av oss betrakter som viktige ingredienser for å opprettholde god helse. Kloke ord fra en klok mann.
Hva som er med på å gi den enkelte opplevelsen av god helse, kan derfor bli forskjellig fra person til person. Opplevelsen av god helse blir med andre ord en personlig opplevelse.
Hjerteskjærende
God helse hos eldre assosieres ofte på bakgrunn av graden av fysisk helse; hvor lett på foten og fysisk aktiv den eldre er. Hvor ofte lar vi oss ikke sjarmere når Dagsrevyen viser innslag om hundreåringen som fortsatt steller i eget hus og som ennå er stødig nok til å kaste seg ut i Kostervalsen ved festlige anledninger? Selvsagt er dette hyggelige TV-innslag. Når TV-ruta eksponerer oss for dårlig helse hos eldre, er det igjen den fysiske delen av helsa som får oppmerksomhet. Hvem har ikke sett de stadig tilbakevendende innslagene om den eldre som ikke får plass på sykehjemmet - eller som blir sendt hjem fra sykehjemmet med argumentasjon om at han eller hun ikke er fysisk syk nok. 
Eksemplene er mange og like hjerteskjærende hver gang. Kanskje kan den overrepresentative fokuseringen på den eldres fysiske helse være noe av forklaringen på at helsemyndighetene - eller andre offentlige organer - ikke har vært mer interessert i den psykiske delen av helsa?
Tap av egenverd
Antallet tapsopplevelser øker med stigende alder. Noen opplever tap av egenverd og samfunnsnyttig betydning ved overgangen fra yrkesaktivt liv til pensjonisttilværelse. Andre opplever tap som følge av at de mister sine kjære, det være seg ektefeller, samboere eller nære venner. Tap gir smerte; psykisk smerte. Hvordan den enkelte takler smerten, syns ikke nødvendigvis utenpå. Således vil en sprek gammel kropp, i større grad enn hos en yngre, kunne kamuflere betydelig indre psykisk smerte, nettopp fordi vi så lett blendes ved det sjarmerende over at den eldre fortsatt er så fysisk sprek. Konsekvensen kan lett bli at vi overser den eldres psykiske smerte. Viktige observasjoner kan dermed gå tapt, som igjen fører til at ofte enkle helsefremmende tiltak ikke blir iverksatt.
Eldre sier i mindre grad enn yngre ifra om sine psykiske vansker. Dessuten kan symptomer på angst og depresjon hos eldre arte seg annerledes enn hos yngre. Derfor blir det spesielt viktig at helsepersonell øker sin kompetanse om samspillet mellom aldring og psykisk helse.
Depresjon og demens
Depresjon hos eldre har en tendens til å bli langvarig, men kan kureres. Derfor er en tidlig diagnose viktig. Demenssykdom kan ikke kureres, men personen som er syk, kan få et bedre liv hvis diagnosen stilles tidlig - fordi det gjør det lettere for pårørende, helsepersonell og andre å forstå adferden til personen med demens og dermed gi riktig hjelp.
Rundt 70 000 personer i Norge har diagnosen demens. Dobbelt så mange eldre har en eller annen form for depresjon. Konsentra-sjonsvansker og manglende initiativ er vanlige symptomer på depresjon. Dette kan føre til en adferd som likner på tidlig fase av demens. Derfor er det ofte vanskelig og tidkrevende å fange opp psykiske lidelser hos personer med demens. Igjen blir behovet for økt kunnskap innen aldring og psykisk helse viktig for å kunne identifisere de ofte utypiske symptomene.
I alderspsykiatrien er det et faglig anerkjent prinsipp, at eldre med psykiske lidelser har best nytte av å bli behandlet i sitt nærmiljø. Følgelig må tilbudene hovedsakelig bygges opp lokalt.
Noen forutsetninger
Til slutt nevner jeg noen eksempler på forutsetninger for å bidra til å skape gode lokale helsetjenester for denne pasientgruppen:
- At kommunene i større grad innlemmer eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid.
- At lokallagene av Mental Helse Norge og Landsforeningen for pårørende i psykiatrien setter alderspsykiatri på dagsordenen.
- At kompetansen om aldring og psykisk helse økes, slik at hjemmesykepleiere og annet helsepersonell som til daglig arbeider tett opp til den eldre, blir bedre i stand til å observere og rapportere tegn på psykisk lidelse til fastlege og samarbeidspartnere på sykehusene.
- At fastleger, kommunale demensteam og kommunale psykiatriteam samarbeider om utredning og oppfølging.
- Utfyllende samhandlingsrutiner mellom alderspsykiatri og geriatri på sykehusene.
- At alderspsykiatrien og geriatrien på sykehusene styrkes og at de samordner sin utadrettede (ambulerende) virksomhet ovenfor kommunene (råd- og veiledning)
- At det etableres felles faglige fora/nettverk mellom kommuner og helseforetak innen alderspsykiatri og geriatri.
- Vurdering av eventuelle interkommunale tiltak, for eksempel for pasienter med lidelser som resulterer i utfordrende adferd, hvor tilstanden ofte dreier seg om både demens og psykiatri - og som av den grunn krever mye ressurser og et godt kvalifisert personell.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/10