Diabetes: Mindre karbohydrater og mer fett

Jan Helge Halleraker, lege og førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund
SOCIALSTYRELSEN I SVERIGE har nå begynt å anbefale et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett (moderat lavkarbo) som et sunt kostregime for pasienter med diabetes mellitus type 2. Argumentet mot et fettrikt kosthold har tradisjonelt vært at det angivelig kan gi økt forekomst av hjerte- og karsykdom, men ny forskning viser at så ikke er tilfelle, så kostholdsrådene fra Socialstyrelsen virker fornuftige.
ULOGISK. Rent fysiologisk virker det ulogisk å anbefale et karbohydratrikt kosthold til pasienter med diabetes mellitus type 2. Disse pasientene blir jo syke av at glukose hoper seg opp i blodet, og da virker det ikke betryggende å tilføre nettopp glukose i store mengder, som man i realiteten gjør når man anbefaler et karbohydratrikt kosthold med mye stivelse - opp imot 60 prosent av energiinntaket fra karbohydrater.
Fett påvirker ikke blodsukkeret i det hele tatt, og det virker således mer fornuftig heller å anbefale en økning av fettinntaket på bekostning av karbohydratinntaket. Dessuten vil fett i kosten påvirke måltidets samlede glykemiske indeks i gunstig retning. Brød, poteter, pasta og ris har tradisjonelt vært anbefalt som sunne matvarer som diabetikere kan spise rikelig av. Men, alle disse matvarene inneholder til dels store mengder stivelse som, straks det kommer ned i fordøyelseskanalen, blir til glukose som lett tas opp i blodet og kan heve blodsukkeret til nivåer som kan være uheldige.
ANBEFALINGER. I november 2011 kom kostholdsanbefalingene «Kost vid diabetes - en vägledning til hälso- och sjukvården», fra Socialstyrelsen i Sverige - et statlig forvaltningsorgan under Socialdepartementet. I rådene anbefales det, blant annet, et kosthold som kan kalles moderat lavkarbo («måttlig lågkolhydratkost»).
Et slikt kosthold innebærer en betydelig reduksjon i inntaket av karbohydrater, og består av kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, belgvekster og fett fra olivenolje og smør. Kosten inneholder mindre av for eksempel brød, kornprodukter, ris, poteter og rotfrukter. Energimengden fra karbohydrater er redusert til ned mot 30 prosent av energiinntaket, og følgelig må fettandelen økes.
DOKUMENTASJON. I Socialstyrelsens anbefalinger fremkommer det at flere internasjonale retningslinjer nå anbefaler moderat lavkarbo som et sunt kosthold, og særlig til pasienter som sliter med overvekt og insulinresistens.
Det skrives videre i anbefalingene at det finnes vitenskapelig støtte for at moderat lavkarbo gir vektreduksjon og påvirker blodfettverdiene og langtidsblodsukkeret i gunstig retning. Dette betyr at det er dokumentasjon for at moderat lavkarbo gir økt nivå av HDL-kolesterol, og lavere triglyceridnivå og lavere HbA1c. Sett i lys av det faktum at det har vært en nærmest dramatisk økning i overvekt og diabetes mellitus type 2 etter at vi for noen tiår siden fikk råd om å kutte ned på fettinntaket og øke karbohydratinntaket, så virker dette kostholdsråd fornuftig
HARVARD-STUDIE. Innvendingen mot å anbefale et høyt fettinntak hos diabetikere, har vært forestillingen om at et høyt fettinntak gir økt risiko for hjerte- og karsykdom. En rekke nye forskningsdata viser at dette ikke er tilfellet.
For eksempel gjorde forskere ved Harvard University et overraskende funn da de i 2004 skulle undersøke sammenhengen mellom kosthold og forekomsten av hjerte- og karsykdom. De studerte kvinner som hadde aterosklerose i sine koronarkar, og sammenholdt kostholdsdata fra disse kvinnene med graden av forsnevring i koronarkarene. Artikkelen ble publisert i American Journal of Clinical Nutrition, og forskerne fant at det som i størst grad førte til forsnevring i koronarkarene var er høyt inntak av karbohydrater. Det som ga noe mindre grad av forsnevring, var inntak av umettet fett, og det som ga minst grad av forsnevring i koronarkarene, var inntak av mettet fett.
METAANALYSE. En notis i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2010 er også interessant lesning: «Mettet fett i kosten er ikke forbundet med økt forekomst av hjerte- og karsykdom. Det viser en metaanalyse i American Journal of Clinical Nutrition».
Denne metaanalysen refererer til 21 ulike studier som til sammen inkluderte over 340.000 mennesker som ble fulgt i perioder på mellom 5 og 23 år, og den konkluderer med at inntak av mettet fett ikke øker forekomsten verken av koronar hjertesykdom eller hjerneslag.
KARBOHYDRATINNTAKET. En metaanalyse som nylig (2011) ble publisert i det nederlandske legetidsskriftet, viste at det er karbohydrater, ikke mettet fett, som i størst grad disponerer for økt forekomst av hjerte- og karsykdom.
I konklusjonen i denne metaanalysen heter det: «The dietary intake of saturated fatty acids (SAFA) is associated with a modest increase in serum total cholesterol, but not with cardiovascular disease (CVD). Replacing dietary SAFA with carbohydrates (CHO) notably those with high glycemic index, is associated with an increase in CVD risk in observational cohorts».
Se også: Kost, helse og julefett  (Youtube)
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2013