Det bør ikke være lett å prioritere bort forskning

Kronikk: Mette Kalager, lege og professor ved Universitetet i Oslo, leder for forskningsutvalget i Legeforeningen og leder for Leger i Vitenskapelige stillinger

VERKEN DEN FORRIGE eller den sittende regjeringen har lagt til rette for å forske på smitteverntiltakene under pandemien. Riktignok har statsminister Jonas Gahr Støres regjering kun sittet noen måneder under pandemien, så det er mulig denne regjeringen ville ha tilrettelagt bedre for forskning enn den forrige, men foreløpig ser det ikke slik ut.

I Hurdalsplattformen er ordet «forsking» brukt bare tolv ganger, og «forskning» er nevnt fem ganger. Totalt er forsking/forskning brukt bare to ganger i forbindelse med helse: Under e-helse: «Legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling», og under kvinnehelse: «Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og sikre at arbeidet også systematiseres regionalt.»

LETT Å NEDPRIORITERE. Forskning, undervisning og kompetanseheving er ferskvare. Det tar tid å bygge opp god forskning og forskningsbasert undervisning. Dette er en kontinuerlig prosess, på samme måte som vi utvikler nye idrettshelter. Stadig ser vi fruktene av at vi satser på unge talenter i toppidretten.

I forskningen er ikke resultatene like umiddelbare, og syns derfor ikke like godt. Toppforskere må også satses på. Selv ikke etter å ha utviklet vaksiner på rekordtid, er fokuset på forskning det samme. Det er ikke like spennende å følge helseforskningen som det er å følge femmila. Men utfallet i forskning kan ha så enorm betydning. Det gjelder sykdom og det gjelder vår helse.

Det er lett å prioritere bort forskningen.

IKKE AKUTT NOK? Nå brenner det i helsetjenesten. Fastlegeordningen er i krise. Sykehuskapasiteten er ikke god nok. Det er «akutt» krise, er inntrykket vi får når vi leser dagspressen. I Legeforeningen er det mer en varslet krise. Vi har kjempet mot denne krisen i årevis. Vi har sett det komme. Det er vi som har hatt skoene på.

I tillegg til dette vil norsk helsetjeneste møte andre utfordringer i årene som kommer, blant annet en stor, aldrende befolkning. Vår evne til å håndtere disse utfordringene, vil kreve ny tenking og omstilling i tjenestene. Forskning og utdanning er essensielt for å håndtere utfordringene.

Det er enklere å ta tak i det akutte. Om vi bare lar ting flyte lenge nok, blir mye akutt, slik vi nå ser med fastlegeordningen og med sykehuskapasiteten. Men hva med forskningen? Hva med undervisningen, kompetansehevningen vi trenger for å utdanne flere medisinstudenter, som attpåtil skal undervises utenfor universitetssykehusene? Vil undervisning og kompetanseheving noen gang bli akutt?

FARESIGNAL. Forskning er helsetjenestens grunnpilar. For at forskning skal være integrert i behandlingen av våre pasienter, må vi jobbe aktivt med forskning og utdanning. Forskning må være integrert i alle deler av helsetjenesten. Professor Jørund Straand ved Universitetet i Oslo (UiO) går så lagt som å beskrive Hurdalsplattformen som en formidabel skuffelse som setter forskningen i fare.

Vi støtter Straand og hans bekymring for den manglende satsingen på helseforskning. Vi ønsker ikke at det skal være et skille i forskning mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og vi må legge til rette for god infrastruktur og finansiering på samme måte i hele tjenesten. Vi mener dette vil sikre fokuset vi må ha på forsking i helsetjenesten. Det vil sikre den best mulige pasientbehandlingen også i fremtiden.

Vi må tenke langsiktig. Er det en ting pandemien har lært oss, er det at helseforskning må på agendaen. Det bør ikke være så lett å prioritere bort forskningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven