Departementets overgangsordning

Innlegg: Lars Swanstrøm, jurist hos «Rettshjelp for alle AS». Tidligere assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

HELSE OG- omsorgsdepartementets bestilling til Helsedirektoratet den 15. februar 2018 gjelder en overgangsordning kun for ELTE-psykologer som «har innrettet seg» etter Helsedirektoratets lisenspraksis før 2016. Tanken synes å være et forsøk på å få praksisendringen i harmoni med kravene i grunnloven § 97. De som har startet masterutdanning ved ELTE-universitetet før praksisendringen, slik jeg leser det, er omfattet av departementets instruks til direktoratet.

Overgangsordningen har imidlertid en for snever personkrets, slik jeg ser det, idet også andre personer har innrettet seg etter praksis før 2016. Vernet av berettigede forventninger er sterkt her i landet. Flere burde ha vært omfattet.

FORSVARLIGHETEN. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skriver at forslaget fra Helsedirektoratet og universitetene om 2,5 års tilleggskrav anses som «lite hensiktsmessig». For meg fremstår det som klart at denne hensiktsmessigheten måles opp mot kravene om «forsvarlig» virksomhet, jamfør helsepersonelloven § 4, i disse psykologenes fremtidige yrkesutøvelse i Norge.

Forsvarlighetsbestemmelsen er lovens viktigste bestemmelse når det gjelder helsepersonells yrkesutøvelse. Forsvarligheten av innholdet i overgangsordningen er departementet – med andre ord vurdert av departementet. Mer enn tolv måneders tilleggskrav ilegges ikke av departementet.

INNHOLDET. Departementet er overordet fagdepartement for Helsedirektoratet. Det er departementet som legger frem lovforslag, vurderer dem, og som kan gi forvaltningen retningslinjer for lovtolkning.

Departementet har, og skal ha, større juridisk og helsefaglig kompetanse om sitt fagfelt enn direktoratet. Departementet er den valgte regjerings fremste rådgiver i helsepolitiske spørsmål.

Ett av mine hovedpoeng har vært at kritikken mot ELTE-psykologer har gått på «hensynet til pasientsikkerhet» og «forsvarlig yrkesutøvelse» – uten at det er lagt innhold i disse to begrepene.

MANTRAET. De to begrepene har jo nærmest blitt et mantra for de som ønsker å stoppe dem. For meg blir dette som luft, uten overbevisningskraft. Jeg er på ingen måte overbevist om at ELTE-psykologer utgjør en fare for pasientsikkerheten i Norge, eller at de ikke vil utføre «forsvarlig yrkesutøvelse» som psykologer i Norge.

Dette leder til følgende spørsmål: Når det er forsvarlig å kreve ett års tilleggstiltak for noen av ELTE-psykologene, hvorfor er det da ikke forsvarlig å gjøre dette gjeldende for alle?

Det kunne ha vært interessant å høre hva departementet måtte mene om det.

PÅVIRKNINGEN. På hjemmesiden til Norsk Psykologforening (NPF) kan man lese at en intern epost fra president Tor Levin Hofgaard har blitt delt på sosiale medier. Hofgaard skriver blant annet: «Jeg ser at min forventning om et svar fra direktoratet ble formulert feil i mailen, og at jeg uriktig kan ha sådd tvil om direktoratets integritet og habilitet. Det beklager jeg sterkt».

Avslutningsvis skriver han: «Det er med andre ord helt riktig at vi har drevet koordinert påvirkningsarbeid. Det er en interesseforenings jobb og hverken uredelig eller feil».

Å forsøke å påvirke der man mener det er riktig, er selvsagt helt legitimt. En fagforening har som mål å arbeide for sine medlemmers og sin forenings interesser. Å påvirke samfunnet, er en naturlig del av dette.

INTEGRITETEN. ELTE-saken har mange aspekter. Ett av dem handler om integritet. NPF er på den ene siden en fagforening med fagforeningspolitiske motiver. Vi skjønner alle at å få et større antall psykologer utdannet fra utlandet, vil gjøre noe med arbeidsbetingelsene, som lønn og annet, for psykologer i Norge. En fagforening kan derfor ha en interesse av å begrense antallet utenlandsutdannede som ønsker å arbeide i Norge.

Fagforeninger ønsker også som regel å være en faglig premissleverandør for sitt fagområde. Også dette er legitimt, og fullt forståelig. Det har med profesjonell interesse for sitt fag å gjøre, og å gjøre innholdet i faget best mulig for samfunnet som helhet.

SPAGATEN. Disse to hattene, fagforening og faglig premissleverandør, kan være vanskelig å ha på samtidig. Dette dilemmaet har enhver profesjonsorganisasjon.

Psykologforeningen kan oppfattes som om de er i en spagat i dette spørsmålet.

For meg ville det være av interesse å høre hva NPF-president Tor Levin Hofgaard legger i begrepene «forsvarlig virksomhet» og «pasientsikkerhet» i forhold til ELTE-psykologenes yrkesutøvelse. Uten å rydde opp i disse begrepene, er det vanskelig å komme videre på en god måte i denne saken.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har helsefaglig bakgrunn og bred erfaring fra psykisk helsevern. Som assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (2001–2013) deltok han i arbeidsgruppen som utarbeidet den nåværende EØS-forskriften for helsepersonell.