Brukere blir tryggere av effektiv velferdsteknologi

Kathrine Myhre, daglig leder i Oslo Medtech
DA ER FAKTAENE endelig på bordet: Anvendelse av velferdsteknologi er lønnsomt og bidrar til å redusere belastningen for både helsepersonell og brukere. Livskvaliteten heves ved at brukerne føler mestring og økt trygghet. Nå gjelder det å spre teknologianvendelsen på nasjonalt nivå.
Rapporten «Velferdsteknologi i sentrum» (VIS) ble lagt frem for helseministeren den 11. april. Den er avgrenset til sentrumsbydeler i Oslo og fokuserer på gevinstrealisering, brukernes opplevelse av teknologien – og den personlige nytten de har fått av den. Likevel er rapporten svært viktig.
TRYGGERE TEKNOLOGI. Fra et brukerperspektiv fastslår rapporten at velferdsteknologi funker etter intensjonen. De teknologiske løsningene tilfører trygghet, opplevelse av mestring og høyere livskvalitet. Brukere av pilledispensere og daglig helsesjekk refererer til at det oppleves som at hjemmesykepleien er til stede i hjemmet. Brukerne opplever ikke lenger å være alene om egen helsetilstand, fordi noen følger med på verdier og på om medisinene er tatt.
Ved å måle helseverdiene, lærer brukerne seg å gjenkjenne kroppens signaler. De kan derfor bedre tilrettelegge dagene etter dagsform. Denne kunnskapen er også verdifull for pårørende, da dialogen baseres på fakta og kunnskap om daglig tilstand, ikke følelser og synsing. Brukerne beskriver velferdsteknologien som en viktig del av deres hverdag, og flere er i ferd med å knytte utstyret til sin identitet og utvikle et avhengighetsforhold – slik de fleste av oss har til mobiltelefonen.
Kvantitative data er samlet inn gjennom registerdata (DIPS) fra Lovisenberg Diakonale sykehus og registerdata (BOM-rapporten) fra de fire deltakende bydelenes hjemmesykepleie. Totalt ble 95 brukere av sykehustjenester analysert og 172 brukere av hjemmesykepleiens tjenester analysert.
GOD ØKONOMI. Velferdsteknologien fører også til bedre samhandling mellom brukere, primær- og spesialisthelsetjeneste. Bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka har hatt fokus på ledelse og tjenesteutvikling parallelt med innføringen av teknologien. Rapporten peker på at de gode resultatene henger sammen med at brukerne og hjemmetjenestens helsepersonell har fått god innføring og opplæring i hvordan de teknologiske løsningene benyttes.
Det er ingen ulempe at de økonomiske gevinstene er meget solide: Antallet polikliniske konsultasjoner har gått ned med hele 34 prosent, og antallet innleggelser og liggedøgn på sykehus er redusert med henholdsvis 18,6 prosent og 33 prosent etter at teknologien ble tatt i bruk. Jo lenger teknologien har vært i bruk, dess større reduksjon av sykehustjenester.
FÆRRE HJEMMEBESØK. Anvendelse av velferdsteknologi viser også en kraftig reduksjon i bruk av hjemmesykepleietjenester. Nærtiden, det vil si den tiden som pleierne er hos brukerne, har gått ned med nesten 60 prosent etter en periode med anvendelse av teknologien. Antallet besøk av hjemmesykepleien er dessuten redusert med 34 prosent.
Samlet viser dette økonomiske besparelser på hele 107.083 kroner årlig per bruker. Dette gjelder for dem som har anvendt velferdsteknologiske løsninger i rundt ett år (lang tid). Besparelsene fordeler seg på alle de involverte parter med 14,2 prosent på Lovisenberg Diakonale sykehjem, 32,1 prosent for bydelene og 29.7 prosent for brukerne selv.
PILOT-SYKEN. Norsk kommunehelsetjeneste har lenge vært preget av den såkalte pilotsyken, det vil si at de fleste kommuner kun tester ut løsninger: Få går til faktisk anskaffelse og innkjøp. Denne studien viser at anskaffelse av velutprøvde og dokumenterte løsninger både gir økonomisk gevinst og et bedre helsetilbud for brukerne.
Mange kommuner har også vurdert det som nødvendig å teste selv: Å stole på andre kommuners utprøving av velferdsteknologiske løsninger, har ikke vært like enkelt. Det kan være et stort skritt både faglig og økonomisk for en liten kommune med 5000–10.000 innbyggere å igangsette anskaffelse av velferdsteknologi på egen hånd.
Det store spørsmålet blir dermed: Hvordan skalerer vi de teknologiske mulighetene?
SUKSESSNØKKEL. Studien viser at primærhelsetjenesten og brukerne ikke har behov for skreddersøm ved anskaffelse av velferdsteknologi. Akkurat som med digitale banktjenester kan den samme teknologien komme mange kommuner og brukere til gode.
Det kan imidlertid i noen tilfeller være nødvendig med skreddersøm når det gjelder implementering og opplæring, avhengig av brukerens sykdomsbilde og tilstand.
SYVMILSSTEG? God ledelse og tjenesteutvikling er uansett viktige nøkler til suksess. For å oppnå raskest mulig spredning til hele Norge, anbefaler vi følgende:
- Et kommunesamarbeid på innkjøpssiden, som eksempelvis samarbeidet om vann og avløpsløsninger.
- En innovativ anskaffelsesmetodikk.
- Drahjelp fra kommunesammenslåingsprosesser og regjeringens digitaliseringsprosjekt.
Det gjelder å tilby disse teknologiske mulighetene fortest mulig til flest mulig. Resultatet kan bli et syvmilssteg for hvordan brukere og pasienter kan skaffe seg bedre kontroll på sin egen hverdag.
Hovedkilde:
Rapporten «Velferdsteknologi i sentrum» (VIS-rapporten) er forfattet av Nils Otto Ørjasæter i Intro International og Kaja Misvær ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO).