B-preparat under falsk flagg

«DET ER EN skikkelig drittmedisin». Pasienten ser på meg med store øyne, han hadde kanskje ikke ventet en slik språkbruk. - Og jeg forskriver den aldri, legger jeg til i en mildere tone.

Pasienten har vondt i ryggen - jeg har vondt i hodet etter en lang vakt i turnus. Han har bedt om resept på Somadril. Ryggen er grundig undersøkt. Det har ikke skjedd noe nytt der det siste året i alle fall. Smertene er der, men i tillegg har pasienten fått en ny og veldig konkret diagnose; legeforårsaket eller iatrogen medikamentavhengighet.

Akkurat med denne pasienten, som var en ryddig og forstandig mann, gikk argumentasjonen rett hjem. Kanskje hadde han sett det selv. Ved en senere anledning fortalte han meg at barna hans hadde reagert på at han var blitt så sløv - og de hadde vært redde for å la ham kjøre bil. Jeg brukte denne nokså direkte fremgangsmåten med flere pasienter senere - med vekslende hell. De fleste mente at dokteren som forskrev Somadril, var den beste.

Slett arbeid
Denne historien fra noen år tilbake dukket opp igjen da jeg for kort tid siden skulle spe på stipendiatlønnen med legevaktsarbeid. Fire av henvendelsene i løpet av kvelden dreide seg om å få ut en pakke Somadril. Noen var åpenlyse, andre mer subtile, men alle hadde det til felles at pasienten ved undersøkelse tydelig viste at det ikke primært var stramme muskler som førte dem til kontoret. Av journalen gikk det frem at det heller ikke var første henvendelse.

En av pasientene fikk en resept på et NSAID. Den ble benyttet til å forfalske en telefonresept i mitt navn - på Somadril. Forholdet er selvfølgelig anmeldt, jeg tror på tydelig kommunikasjon, men først og fremst synes jeg bunnløst synd på mennesker som har kommet i en slik situasjon - mest sannsynlig på grunn av slett arbeid fra en av mine kolleger.

Avhengighet
Somadril inneholder virkestoffet karisoprodol, som oppgis å ha en sentralt virkende effekt, selektiv på internevroner. Dette er i seg selv omdiskutert. Karisoprodol metaboliseres til meprobamat, en substans som ble utviklet i 50-årene som en tenkt erstatter for barbituratene, men ikke ansett som spesielt vellykket fordi det blant annet ga økt avhengighetsproblematikk. Det er et beroligende stoff med halveringstid på opptil 17 timer som øker med akkumulering.

Meprobamat finnes også i anti-migrenemidlene Anervan og Cafergot (avregistrert). Disse er også kjent som migrenemidlene som i tillegg til å være avhengighetsskapende, kan gi pasienten hodepine når virkningen går ut. En sak for Forbrukerombudet eller for TV2 hjelper deg?

Misbrukspotensial
Hvorfor er Somadril farligere enn andre B-preparater? Jeg er ikke den rette til å diskutere de farmakologiske egenskapene til dette medikamentet. Jeg tror imidlertid et viktig poeng er at medikamentet på mange måter seiler under falsk flagg. Dersom jeg ber pasienten som har vondt i kroppen om å ta et par Ibux og en konjakk, vet pasienten at konjakk er en substans med misbrukspotensial.

Det samme er etter min oppfatning tilfellet med for eksempel Paralgin Forte. Det er et sterkt smertestillende medikament - og oppegående mennesker skjønner at de ikke skal ta mye eller lenge av det. Muskelavslappende høres derimot veldig uskyldig og egentlig bare veldig nyttig ut.

Hvem har vel ikke behov for å få løst litt opp i stram muskulatur i en travel hverdag. Og effekten er deilig!

Bryr seg ikke?
Deretter foregår det slik som det står under Forsiktighetsregler i Felleskatalogen. Legen skriver ut en ny pakning, tettere og tettere mellom hver utskriving, inntil det går opp for legen at pasienten nå bruker for mye. Moralsk forarget over at pasienten har brukt legens velment forskrevne B-preparater til å bli medikamentavhengig, setter legen foten ned. Pasienten har valget mellom egenavvenning «cold turkey», eller å henvende seg til en ny lege. For eksempel på legevakt hos meg.

Misforstå meg rett: Jeg er ikke redd for B-preparater, og jeg forskriver dem med forholdsvis lett hjerte dersom indikasjonen er til stede og pasienten er velinformert. Jeg husker imidlertid godt en av farmakologiprofessorene i min studietid som svarte uten å nøle på spørsmålet om hva som var god indikasjon for Somadril: - Det finnes ingen!

Hvem skriver ut beroligende, vanedannende medikamenter til en som har akutt vondt i rygg eller nakke? I henhold til tall fra Folkehelseinstituttet og Reseptregisteret som nylig ble publisert i Dagens Medisin (07/2007), fikk 85.000 nordmenn forskrevet karisoprodol i 2004 og 11.000 (!!!) fikk mer en 75 døgndoser. Den vanvittige forskrivingen av Somadril må enten skyldes en nærmest grensesprengende kunnskapsløshet - eller at legen rett og slett ikke bryr seg. Jeg håper i grunnen på det første, siden det er lettere å gjøre noe med.

Et alternativ
Nylig traff jeg en venn av meg som kom rett fra legen. Han gikk tvekroket, et naturlig resultat av en fantastisk steinmur som nå reiser seg i hagen hans. - Legen skrev ut noe som heter Somadril, høres det bra ut? Han spør som for å snakke litt om noe som jeg kunne være interessert i.

- Nei, sier jeg. Den dype furen i pannen min vipper vennen min litt av pinnen.
Dette var ikke svaret han hadde ventet. - Det er en skikkelig drittmedisin og jeg vil på det aller sterkeste fraråde deg å ta en eneste tablett, sier jeg og ringer inn en resept på Voltaren, som kan kombineres med Paracet til den verste smerten er over.

Kronikk, Dagens Medisin 09/07