Best som faglig politiker

NÅR åtte år med Bent Høie (H) som helse- og omsorgsminister skal oppsummeres, er det ikke vanskelig å finne frem superlativene: kunnskapsrik, dyktig og arbeidsom som politiker – imøtekommende, trivelig og blid som person.

Alt dette fikk det norske folket oppleve gjennom tv-skjermen under pandemien. For oss som hadde fulgt Bent Høie fra før han ble statsråd i 2013, kom ingen av disse egenskapene som noen overraskelse.

INGEN overlever som statsråd igjennom to stortingsperioder uten å kjenne til politikkens mindre trivelig sider. Man blir – om man liker det eller ikke – en del av maktkamper, spill og ufinheter som krever både en solid porsjon pragmatisme og kynisme.

Helseminister Bent Høie lot seg aldri rikke i visse enkeltsaker. Han kunne – nærmest med kropp og sjel – vise at han både var irritert og frustrert over spørsmål fra mediene.

BENT HØIE ble en populær helseminister fra et politisk parti som tradisjonelt er mest opptatt av andre politikkområder. Hans forhold til – og samspill med – statsminister Erna Solberg er avgjørende for å forstå hans åtte år lange periode som helseminister. De to var nære, som en del av partiledelsen, men først og fremst personifiserte Høie de egenskapene som Solberg setter høyest; grundighet, flittighet og langsiktighet.

De delte også et felles engasjement for helsepolitikk: Psykisk helse og rus – samt pakkeforløpene for kreft – var også blant Erna Solbergs aller viktigste politiske satsingsområder.

HAN lyktes med å skape en overbygning for sitt arbeid som helseminister: Pasientens helsetjeneste. En helse- og omsorgsminister kan først og fremst styre over spesialisthelsetjenesten. Den er en supertanker – en koloss av en virksomhet – hvor man nærmest må anta at beskjeder fra toppen ikke vil nå frem til siste ledd av kjeden.

Ledelse er å peke ut retningen og samle laget om ett eller få felles mål. I en så mangslungen sektor som helsetjenesten, er det konstant et mylder av enkeltsaker, stridigheter og dilemmaer. Derfor er en slik «høyere himmel» både fruktbart og nyttig – og trolig også nødvendig når man på tunge dager lurer på hvordan man skal karre seg opp av sengen.

FØR strømmetjenestene så folk på noe som ble kalt for fjernsyn. De som laget mat på tv, var kvinner og hadde ikke tatoveringer.

Ingerid Espelid Hovig var en pioner i faget – drivende dyktig – og ble berømt for å vektlegge verdien av forberedelser: «Så har me juksa litt», sa Espelid Hovig, og langstekingen av lammelåret var plutselig ferdig på fem sekunder.

Bent Høie har sin utdanning fra hotellbransjen, og kjente trolig sin Espelid Hovig: Hovedretten; pasientenes helsetjeneste kom ikke på bordet som en suppe fra Toro. Helsepolitikken på borgerlig side ble utarbeidet i storingsperioden 2009–2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre var samkjørte, både om retningen – men også om hvor uenighetene lå og hvor smertegrensene gikk.

KORONAHÅNDTERINGEN til regjeringen bærer preg av pragmatisk og upolitisk ledelse: kunnskapsinnhenting, avveiing av hensyn og mulige konsekvenser – og samspill med fagpersoner. Veien til stillingen som statsforvalter – som han tiltrer 1. november – virker i så måte ikke som noe unaturlig sprang. Ingen kan beskylde Høie for å ha vært noen populistisk politiker.

Det er kanskje urettferdig å hevde at Bent Høie var best når han ikke var partipolitisk i sin gjøren og laden. Men helt blottet for innhold er ikke påstanden likevel: Men la oss likevel kalle ham best som faglig politiker; fagpolitiker.

DEN avgåtte helseministeren har gjennom åtte år blitt løftet opp og frem av en rekke dyktige statssekretærer.

Anne Grethe Erlandsen var med i samfulle åtte år og må nevnes spesielt – kunnskapsrik, med et bredt kontaktnett – og en kulturbærer etter et liv i helsetjenesten. Ikke sjelden hadde Erlandsen et skråblikk på mennesker, saker eller episoder som fikk folk rundt henne til å trekke på smilebåndet. Mellommenneskelige relasjoner må aldri undervurderes.

DAGENS MEDISIN kåret Bent Høie til Helse-Norges mektigste de fire gangene kåringen ble foretatt i hans tid som statsråd. Posisjonen var ubestridt.

Man kan mene mye om hva Bent Høie oppnådde. I sekken som Ingvild Kjerkol nå overtar, ligger både uløste utfordringer for fastlegeordningen og et psykisk helse- og rusområde hvor mye må forberedes.

Likevel: Det er Norges fremste og mest innflytelsesrike helsepolitiker – trolig noensinne – som nå trekker seg ut av politikken.

Markus Moe har vært ansvarlig redaktør i Dagens Medisin fra 2011–2021. Han er tilknyttet avisen frem til 30. november.