Helfo misbruker tilliten

I mange av sakene har det ikke skjedd noe ulovlig eller uforsvarlig i pasientbehandlingen. Det er ofte enighet om at behandlingen faktisk har funnet sted. Striden står om journalen inneholder tilstrekkelig dokumentasjon for takstbruken (1). Helfo har de siste årene etablert en ny standard for dokumentasjon og journalføring. Dette helt uten debatt og avklaringer med fagmiljøene. Det kreves nå at legejournalene fylles med ikke-medisinsk informasjon, stikk i strid med Helsedirektoratet sine nylige presiseringer om at journalen skal inneholde presis og relevant medisinsk informasjon (2).

Kommunene har ansvaret for fastlegeordningen, men det er Helfo som inngår refusjonsavtale med den enkelte lege. Men egentlig er det pasienten som har rett til refusjon. Ordningen med direkte oppgjør til legen er en praktisk løsning for å unngå at pasientene selv må sende inn kvitteringer og refusjonskrav til Helfo etter hvert legebesøk.

Aksjonerer mot de populære legene

Jeg er helseleder i en kommune med over 30.000 innbyggere. I løpet av noen måneder i 2024 og 2025 mistet 20 prosent av befolkningen fastlegen sin nærmest over natta. Helfo aksjonerer nesten utelukkende mot fastleger med pasientlister på rundt 2000, dvs. leger som har 10-12 timers arbeidsdager. Sakene er ikke meldt til verken politiet eller Helsetilsynet, men legene fikk likevel yrkesforbud som fastlege.

Hundrevis av våre innbyggere fikk brått avbrutt medisinske utredninger og behandling. Samarbeidsmøter med hjemmesykepleie og sykehus måtte avlyses. Oppfølgning av sykemeldte sviktet, og måtte overlates til legevakt og vikarleger. Legeerklæringer til trygdeytelser ble lagt på vent. Hvis legen valgte å skrive legeerklæringene gratis for sine tidligere pasienter besluttet NAV ikke å ta hensyn til legeerklæringene. Dette førte igjen til avslag på trygdesøknader. Det siste halvannet året har jeg fått daglige telefoner og meldinger fra fortvilte innbyggere som har mistet tryggheten de trodde de hadde i den offentlige helsetjenesten.

Hindringer fra Helfo

Hva gjorde vi for å ivareta vårt sørge-for-ansvar? Vi tok kontakt med private vikarbyrå, og møtte straks på hindringer fra Helfo. Kommunen ble nektet å ta inn 2 samtidige vikarer på lange lister. Dette til tross for at Helfo mente at 1 lege hadde jobbet for mye. Eneste lovlige løsning var å inngå vikarkontrakter på opptil 70 timers arbeidsuke. Vi fikk heller ikke lov å ta inn ekstra lege på legekontoret når gjenværende fastleger hadde sin faste ukedag på helsestasjonen. Kommunen ble nektet å ansette de tidligere legene på fastlønn, slik at kommunen kunne motta refusjonene direkte. Vi opplever å ha ansvar for en helsetjeneste, der Helfo systematisk motarbeider våre forsøk på å finne gode løsninger for pasientene.

De økonomiske kostnadene for kommunen er store. I fjor høst måtte administrasjonen gå til kommunestyret for å be om ekstra penger til vikarbyråene. Mange av våre innbyggere har selv betalt for helprivate legetjenester. Det tar tid å dele opp lister, og bygge ut legekontorene. I 2025 jobbet vi med nyrekruttering av leger, samtidig som Regjeringen reduserte kommunens tilskudd til spesialistutdanning av leger (ALIS-tilskuddet) (3).

Lang behandlingstid

Helseklage, som i disse dager markerer sitt 10 års jubileum med et etikkseminar (4), er klageinstans på Helfo sine vedtak. Helseklage melder nå om minst 15 måneders saksbehandlingstid, hvis de i det hele tatt tar seg bryet med å behandle klagene (5). En av våre leger vant i desember 2025 i Oslo Tingrett i sak mot Staten om tilbakebetalingskrav (6). Likevel har Helseklage bestemt seg for at de ikke en gang vil behandle klagen på tap av refusjonsrett. Vi kommuneledere må se pasientene i øynene, og forsøke å forklare noe vi selv ikke forstår.

Det finnes leger som misbruker samfunnets tillit. Det er og gode grunner til å hevde at Helfo har misbrukt den tilliten befolkningen kan kreve av et statlig forvaltningsorgan. Statlige ledere må aldri glemme hvem de egentlig er på jobb for. Det absurde er at vi her mangler verken penger eller folk. Tragedien utspiller seg som resultat av dårlig forvaltningsskikk og et rigid regelverk. I den nye fastlegeforskriften er kommunenes innspill ikke tatt hensyn til.

Helseministeren sitter med hendene limt fast på ryggen. I Stortingets spørretime var han fornøyd med den lange saksbehandlingstiden i Helseklage (7). Han forklarte også at bare de alvorlige sakene førte til reaksjoner, selv om Dagens Medisin avdekket at 20 av 22 kontrollerte leger i 2023 mistet retten til å praktisere som fastleger (8). Vår felles helsetjeneste er avhengig av tillit. Det er på tide at Stortinget rører på seg.

Ingen oppgitte interessekonflikter. Kronikkforfatteren presiserer at meningene er hans egne, og ikke arbeidsgivers. 

Referanser:

1) Legeforeningen advarer om rettssikkerhetsproblemer i refusjonsordningen

2) Slik dokumenterer helseaktører refusjonskrav - Helfo

3) ALIS-ordningen har vært en suksess. Nå settes den i revers

4) Vi inviterer til jubileumskonferanse om rettssikkerhet og tillit i helseforvaltningen | Helseklage

5) Når er saken ferdigbehandlet? | Helseklage

6) Fastlege vant i tingretten, staten anker dommen

6) Frp stilte spørsmål om legers tap av refusjonsrett – nå har Vestre svart

7) Flere leger har fått alvorlige reaksjoner etter at Helfo fikk refs