RISIKO: Pasientene ble skrevet ut noe raskere og de hadde høyere risiko for å bli skrevet ut på ettermiddag og kveld. – Det kan være ugunstig fordi mange vil ha behov for oppfølging av kommunal tjeneste, sier forsker Sara Marie Nilsen. Illustrasjon: NTNU/Juni, Kristine Pape

Foto:

Studie: Høyere risiko for utskriving på kveld i travle perioder

Forskerne fant derimot ingen endring i risiko for død eller reinnleggelse i perioder med høy aktivitet sammenlignet med en rolig periode. 

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

I studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Health Policy, brukte forskerne data fra Norsk pasientregister og så på antallet akuttinnleggelser mellom 2008 og 2016 blant pasienter i alderen 80 år og eldre. 

Studien viste ingen endring i risiko for død eller reinnleggelse, ved innleggelse i en travel periode sammenlignet med en rolig periode.

Pasientene ble derimot skrevet ut noe raskere i perioder med høy aktivitet, og de hadde høyere risiko for å bli skrevet ut på ettermiddag og kveld.

SAMMENSATT: Aktiviteten ved sykehusene er sammensatt, noe som kan føre til at man ikke fanger opp de lokale flaskehalsene, sier Sara Marie Nilsen.  Foto: NTNU

Under press

– Det kan være ugunstig fordi mange vil ha behov for oppfølging av kommunal tjeneste. Utenfor ordinær åpningstid er oppfølging mindre tilgjengelig, sier førsteforfatter i studien, Sara Marie Nilsen, forsker ved Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU). 

Overordnet sett kan man likevel si at at det er trygt for eldre å bli lagt inn som pasient ved norske sykehus selv i perioder med høy aktivitet, forklarer hun. 

For å sikre sammenlignbarhet så forskerne på pasienter som var lagt inn ved samme sykehus, og i samme periode. 

En pasient som ble lagt inn en mandag i november 2016 ble kun sammenlignet med pasienter som ble lagt inn på en av de andre tre mandagene samme måned, forklarer Nilsen, og legger til at planlagte innleggelser ikke ble inkludert i studien.

– Vi så på travelhet som en sykehusegenskap uten å avgrense til pasienter i spesifikke diagnosegrupper.

Nilsen forteller at de antok at eldre akuttinnlagte pasienter kunne være sårbare hvis sykehuset var under press.

– Er det trygt for eldre pasienter når hele sykehuset har kapasitetspress? Det blir en mer generell tilnærming, noe som passer inn i den helsepolitiske diskusjonen som ofte handler om at sykehusene må få mer ressurser. Men spørsmålet bør kanskje vel så mye være om ressursene settes inn der det trengs mest. 

Lokale flaskehalser

Nilsen påpeker at spesialisthelsetjenesten er svært sammensatt med mange oppgaver og prioriteringer, og sier at det er behov for mer kunnskap om konsekvenser av lokale flaskehalser.

Hun trekker fram studier de har gjennomført om travelhet og kapasitetspress både i primær- og spesialisthelsetjenesten i HELSEVEL-prosjektet «kapasitetspress i helsetjenesten».

– I en tidligere studie så vi på hoftebruddspasienter, hvor vi studerte effekten av å bli lagt inn samtidig med mange akuttkirurgiske pasienter som kan konkurrere om de samme ressursene. Vi mistenkte at de var en pasientgruppe som var sårbar for å bli nedprioritert.

Studien viste at hoftebruddspasienter må vente lengre på operasjon – og har høyere mortalitet når det er mange samtidige akuttkirurgiske pasienter.

Ifølge Nilsen er det i internasjonal litteratur - og politisk, ofte snakk om travelhet som en egenskap ved hele sykehuset eller spesialisthelsetjenesten.

Det kommer også fram i måten man diskuterer hvordan man skal gi mer ressurser til spesialisthelsetjenesten, legger hun til.

– Aktiviteten ved hele sykehuset er kanskje for sammensatt. Dette kan føre til at vi ikke fanger opp de lokale flaskehalsene og prioriteringer som kan gå ut over særlig sårbare pasientgrupper.

Nilsen viser til at i starten av pandemien gikk innleggelser for øyeblikkelig hjelp ned tretti prosent, men samtidig var intensivkapasiteten veldig presset.

– Men en presset intensivkapasitet ville ikke nødvendigvis vises som en egenskap ved hele sykehuset.

Powered by Labrador CMS