- Det finnes lite statistikk over hvem som får tilgang til rehabilitering for kreftpasienter, og hvordan det registreres, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei. Foto:

Danmark: Forsøk med rehabilitering av brystkreftopererte i kommunen

I København kommune får kvinner som er operert for brystkreft tilbud om rehabilitering, og en undersøkelse viser at effekten er positiv for mange av kvinnene. I Norge er det ulik tilgang til rehabilitering, sier Kreftforeningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Rehabiliteringsforløpet består av fysisk trening, forløp med kostholdsveileder og personlig støtte.

I pilotstudien fra Københavns kommune, konkluderes det med at slike forløp har positiv effekt for kvinnene.

Kreftforeningen: – Store ulikheter i tilbudet
Her til lands er Kreftforeningens erfaring at rehabilitering er et stadig tilbakevendende tema fra blant andre pasienter, og at det er ganske store forskjeller i rehabiliteringstilbudet, også når det kommer til geografi.

Det forteller assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, til Dagens Medisin.

–  Vi snakker mye om legemidler og lik tilgang på disse, men når det gjelder mange kommunale tjenester - så ser vi mellom fingrene på mange store forskjeller.
Han viser til Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019, som altså går ut nå i år og at det skal bli interessant å se hvordan denne følges opp.

– Så er det et spørsmål om hvorvidt vi skal satse på egne tilbud for kreftpasienter. Det viktigste er imidlertid hvilke konkret tilbud man generelt har om rehabilitering. Det som gjenfinnes i den danske undersøkelsen, selv om den er liten, er at livskvaliteten bedres hos dem som har fått tilbudet. Det er fint at det kommer slike undersøkelser, og at det etterlyses mer forskning.

–  Det finnes flere små studier som viser effekt og at slike tiltak er viktige for å komme tilbake til arbeid, for eksempel.

– Ulike måleverkøty
– Videre finnes det lite statistikk over hvem som får tilgang til rehabilitering for kreftpasienter, og hvordan det registreres. Det er noe vi ønsker å påpeke når opptrappingsplanen skal evalueres. For eksempel er det en utfordring at man bruker ulike måter å måle livskvalitet på.
– I tillegg til de regionale forskjellene må vi se om man greier å nå de kreftpasientene som har størst behov, slik at dette ikke bare blir et tilbud for de ressurssterke som kan håndtere de ulike kommunale tjenestene og får det de faktisk har krav på, sier Opdalshei.

Studien er en pilotstudie, og det mangler fortsatt solid evidens for at et slikt tilbud har effekt, men kommunen ønsker likevel at tilbudet utvides til å gjelde resten av landet.

82 kvinner deltok i studien. Kvinnene var diagnostisert med brystkreft og var henvist fra sin egen lege til rehabilitering i Center for Kræft og Sundhet i København. 56 av deltakerne svarte på både før- og etterspørreskjema. Litt over halvparten opplevde en stigning i helserelatert livskvalitet som resultat av rehabiliteringsforløpet.

Forstår skepsis
Niels Kroman, som er sjefslege hos Kræftens Bekæmpelse og professor i brystkreftkirurgi ved det danske Rigshospitalet, sier til danske Dagens Medicin at han har tiltro til de kommunale rehabiliteringstilbudene. Men han forstår, at noen leger er skeptiske til forløpene.

–  Overordnet så mangler vi vitenskapelig evidens for at de kommunale rehabilteringstilbudene virker. Det gjør at leger som vil ha evidensbaserte tilbud, ikke prioriterer disse rehabiliteringsforløp høyest, sier han til danske Kommunal Sundhed, og understreker at studien er en pilotundersøkelse.

–  Det er en god undersøkelse, og den gir oss en anelse. Men det ville vært fint å gjenta den i større omfang. Han mener en større studie vil kunne motivere leger til å få flere pasienter inn i et rehabiliteringsforløp.

Powered by Labrador CMS