Hvordan skape et reelt forbedret helsetilbud for transpersoner

Det råder nå et forsiktig håp om at tiltakene kan bringe endringer som har vært etterspurt av pasientgruppen og fagfolk i mange år. Et av tiltakene i regjeringens forslag til å forbedre transpersoners helsetilbud er et stort samarbeidsmøte i høst mellom behandlingsinstitusjonene og myndighetene. Vi vil nevne tre viktige premisser som må tas med i diskusjonene, for at det skal lede til et reelt bedre helsetilbud for transpersoner.

Første premiss: Ikke patologiser transpersoner. Diagnosen kjønnsinkongruens er ikke klassifisert som en psykisk lidelse, og er fokusert på personens subjektive opplevelser snarere enn ytre kjønnsuttrykk. Dette speiles i både nasjonale og internasjonale retningslinjer. Et revidert behandlingstilbud bør dermed ikke tilnærme seg ønsket om kjønnsbekreftende behandling som en sykdomstilstand, men som et behandlingsbehov mer i tråd med f.eks. ønske om abort. Dette er ikke ekvivalent med å gi kjønnsbekreftende behandling ukritisk. En god helsetjeneste i tråd med internasjonale retningslinjer krever blant annet at personen får god og tilpasset informasjon for å ta et informert valg om sin behandling, opplever god allianse med og tillit til behandleren, og at grunnleggende vurderinger om samtykkekompetanse og påvirkning på generell helsetilstand gjennomføres. Det sentrale er å gjøre valg om behandling i samarbeid med klienten, med utgangspunkt i både denne og klinikerens kompetanse og refleksjoner. Dette premisset må speiles i struktureringen av det videre tilbudet.

Mer enn kjønnsbekreftende behandling

Andre premiss: Lytt til brukerstemmene. Historisk har dette behandlingsfeltet lagt vekt på klinikerens vurderinger og mistenkeliggjort personens egenerfaring, noe som har ført til lav tillit til helsevesenet (Langeland et al., 2023). Det kliniske perspektivet er naturligvis viktig i utviklingen av en helsetjeneste, for å sikre en faglig forankret og trygg praksis. Derimot må det også anerkjennes at transpersoner i liten grad har vært ansatt i de kliniske og politiske institusjonene som gjennom årene har formet helsetjenestene, særlig i høyere lederposisjoner. Dette har skapt blindsoner som bare personer med egenerfaring kan kaste lys på. For å etablere et godt og tillitsvekkende helsetilbud for transpersoner må brukerne selv få en sentral plass, ikke bare i den enkelte klinikers praksis, men som brukerrepresentanter inn i de større avgjørelsesprosessene. Disse brukerstemmene må ikke bare involveres som en formalitet, men inkluderes og tas på alvor, særlig når det de sier er ubehagelig eller ubeleilig.

Tredje premiss: Transinkluderende helsevesen i hele Norge. God helse for transpersoner handler om mer enn kjønnsbekreftende behandling. På samme måte som å søke kjønnsbekreftende behandling må være både trygt og tilgjengelig, må det også gjelde for all kontakt med helsevesenet, fra tannlege til kommunale LMS-kurs, fra sexolog til familievern. De av oss som er trans beskriver ofte lav kompetanse om kjønnsmangfold og lite normkritikk i møte med helsevesenet, og unngår dermed blant annet ofte å oppsøke helsehjelp tross forhøyede rater av flere typer uhelse inkludert affektive lidelser og fysiske helseplager (Anderssen et al., 2021). I tillegg er mye helseinformasjon, inkludert seksualitetsopplysning, sjeldent tilpasset transpersoner. Dette gjør at informasjon om behov for prevensjonsmidler, jevnlige helsesjekker for f.eks. HPV og prostatakreft, hensyn for menn som har sex med menn o.l., ikke blir formidlet på en måte som gir mening for transpersoners kropper. Denne innrammingen gjør givetvis prosjektet med å bedre transpersoners helsetilbud mer omfattende. Samtidig er det i tråd med målet om likeverdige offentlige tjenester for transpersoner i regjeringens handlingsplan for kjønn- og seksualitetsmangfold (Kultur- og likestillingsdepartementet et al., 2023). Kjønnsbekreftende behandling er viktig for mange transpersoner, men langt fra det eneste helsetiltaket som må til for å styrke transpersoners helsetilbud.

Vi håper det videre arbeidet med å revidere helsetilbudet for transpersoner kan bidra til en reell bedring. For at det skal skje er vi nødt til å tørre å tenke nytt, respektere brukergruppens egen kompetanse og medvirkningsrett, og se kjønnsbekreftende behandling i kontekst av enhver persons generelle helsebehov. Får vi til det kan den kommende prosessen bli et historisk og etterlengtet skifte for en pasientgruppe som lenge har fortjent bedre.

Kronikkforfatteren er psykolog ved Regionalt senter for kjønnsinkongruens og medlem av kompetansenettverk for kjønnsinkongruens i Helse Vest. Det presiseres at meningene i innlegget er innsenders egne, og ikke representerer arbeidsgiver.