Vi må tenke nytt for å få pillebruken ned

Skal vi komme overforbruket av medikamenter mot psykiske lidelser til livs, må vi anstrenge oss for å tenke nytt.

Forskrivningen av medikamenter for psykiske helseplager som depresjon har økt kraftig. Debatten om dette har tiltatt etter NRK Brennpunkts dokumentar Bare en pille til som ble sendt i 5. november. Der fremkommer det at økningen av foreskriving av medisiner for depresjon hos unge har vært på over 50 prosent. Konfrontert med dette tallet svarer direktøren i helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, at medisiner har god virkning for å få folk til å få dagen til å fungere, komme seg på skole og i jobb. Han avviser at dette er en quickfix som bare handler om symptomreduksjon.

Selvsagt er det riktig at noen har god nytte av medisiner. Men det er likevel trist å høre en helsedirektør snakke slik om dagens praksis. Det bidrar ikke til tillit at han så klart ser bort fra direktoratets egne Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Av retningslinjene framgår det at samtalebehandling skal forsøkes først ved milde til moderate lidelser.

Vi vet også at samtalebehandling er førstevalget til det store flertallet av pasientene. Brukerorganisasjonene har nå samlet gått inn for at det skal finnes medisinfrie behandlingstilbud også i spesialisthelsetjenesten. At helsedirektøren da så ukritisk forsvarer medisinforeskrivingen i førstelinjen, avslører at han har liten kontakt med den virkeligheten brukerne opplever.

Kontrasten er stor til hvordan den påtroppende presidenten i World Psychiatric Association, Dinesh Bhugra, nylig tilnærmer seg dette i et intervju i The Guardian. Han slår fast at vi må tenke helt nytt om hvordan vi hjelper folk med psykiske helseplager: Vektlegging av funksjon mer enn symptom, og av kontekst like mye som individ mener han er veien fremover for psykiatrien. I tillegg tar han til orde for at allmennleger i førstelinjen må ha psykiatrisk kompetanse knyttet til sin praksis for å kvalitetssikre den behandlingen de gir sine pasienter.

Jeg tror den påtroppende psykiatripresidenten har et viktig poeng. Det er rett og slett alt for lett å få medisiner i dag. Og de som forskriver medikamentene, har ikke nødvendigvis sin spesialkompetanse på psykiske plager. I tillegg: Det som er faglig anbefalt som beste behandlingsalternativ, er ikke alltid tilgjengelig. I en kronikk på Ytring.no 29. november beskriver lege Ingebjørn Bleidvin hvordan hverdagen arter seg for mange leger. Han forteller om pasienter som har liv som kretser rundt piller. De har i realiteten blitt avhengige. Og som andre rusavhengige, bruker de store deler av dagen på å skaffe seg det de er avhengige av. "De lurer, lokker, de truer, gråter og tigger – de trykker på alle knapper i det menneskelige følelsesregister. Man skal ha en ryggmarg av stål og medfølelse av papp for ikke å bli berørt", skriver han.

Det er lett å forstå at legene da skriver ut mer medisiner. Til tross for at de vet det ikke hjelper. Og til tross for at pasientene til og med har forsøkt å ta sitt liv med medikamenter.

For å komme ut av denne virkeligheten må vi nok tenke ganske nytt på hva vi skal tilby av psykisk helsehjelp i førstelinjen. Ett tiltak kan være å redusere muligheten for allmennleger til å skrive ut medisiner for psykiske lidelser uten faglig veiledning, slik psykiaterpresidenten foreslår. Man kunne se for seg at fastlegene bare i svært begrenset grad, og i bare en kort periode, kunne foreskrive medisiner for psykiske lidelser uten at dette var utredet som det beste tilbudet av spesialister. Men for at dette skal være mulig, må den anbefalte behandlingen - samtaleterapi - være tilgjengelig.

Dagens regjering har lovet å få på plass lavterskeltilbud i alle norske kommuner. Dette vil kunne hjelpe både mot milde og moderate lidelser, og de med alvorlige lidelser. I tillegg har helseministeren lovet psykologboom i norske kommuner. Han har anslått at 2 500 psykologer i kommunene er et rimelig antall. For at dette skal oppnås, må det trolig på plass en ny opptrappingsplan for psykisk helse i kommunen. Man får ikke tusenvis av nye stillinger på plass uten en plan, fast finansiering og et tydelig lovverk.

Lett tilgjengelige psykologer kunne gjort hverdagen til fastlegene veldig annerledes. Og man må kunne spørre seg hvor lenge vi skal akseptere som befolkning at det ikke tilbys samme nivå av kompetanse på psykisk helsehjelp som det gjør på fysisk helse i kommunene. Når det er selvsagt med leger i kommunehelsetjenesten, bør det være selvsagt med psykologer også.

Det største potensialet ligger likevel i forebygging. Psykiaterpresident Bhugra slår fast at en investering på ett pund i barn og unges oppvekstsvilkår vil spare samfunnet for seks pund i sosial- og helseutgifter. Dette er helt i tråd med det nobelprisvinner i økonomi James Heckman, som har publisert utallige artikler om; investering i barn og unge er bedre enn bank og børs.