Tommy Skars blogg

Mer politisk handling på hjerneslagområdet

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

På Verdens hjerneslag 29. oktober er det grunn til å gjøre opp status på slagområdet. Den korte oppsummeringen er at det gjøres mye bra, men at det kan og må gjøres mer. Ikke minst trenger vi tydeligere politiske ambisjoner og mer politisk handling.

Det siste betyr ikke at politikerne ikke er opptatt av hjernehelse, hjerneslag og slagrammede, eller at helse- og omsorgsminister Bent Høie ikke gjør en innsats. Han har blant annet hatt fått på plass symptomkampanjen Prate, Smile, Løfte, pakkeforløp hjerneslag og hjernehelsestrategien. Det er viktige tiltak og milepæler. Vi er spent på hva kommende forpliktende samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i 19 helsefellesskap vil bety for slagrammede og andre med ervervet hjerneskade. Vi ser også en økt forståelse for at det kreves mer forskning på hjernehelse.

Det er utfordringer på hjerneslagområdet – flere av de er felles for mange diagnosegrupper og personer med ervervet hjerneskade. Et stikkord kjennetegner alt fra forebygging til behandling og rehabilitering: Geografiske forskjeller. I et land som Norge kunne man tenke seg at disse var betinget av naturgitte forhold, men viktigere enn det er politiske prioriteringer. Politikk er det muliges kunst, sa den tyske rikskansler Otto von Bismarck i 1867. Flere norske helsepolitikere burde tenke slik på hjerneslagrområdet i 2019 og i årene framover.

Rettigheter, organisering og bevilgninger er politisk bestemt og et politisk ansvar. I løpet av 2019 har Ambulanseforbundet og LHL reist Norge rundt og påpekt store forskjeller i responstid for ambulanser. Ambulansedekningen vil påvirke flere av målepunktene i pakkeforløpet. Norsk Hjerneslagregister presenterer hvert år resultater fra sykehusene på 11 kvalitetsindikatorer. Også i årsrapporten for 2018, som kom nå i oktober, er det store forskjeller mellom institusjonene. Hver uke får LHL Hjerneslag meldinger fra slagrammede og pårørende om hva som er status for rehabilitering og oppfølging i kommune-Norge: Mange får gode tilbud, flere savner tilbud de har behov for og noen  - men alt for mange - opplever at de får mangelfulle, eller i verste fall ingen, tilbud. For eksempel melder flere om liten logopedoppfølging, noe som Afasiforbundet i Norge har dokumentert gjennom sin siste undersøkelse fra tidligere i år. I noen tilfeller forteller pårørende at de opplever at den slagrammede har framgang i gjenopptreningen, for så å bli plassert på et sykehjem hvor det ikke er samme tilbud som pasienten kunne fått i en rehabiliteringsinstitusjon.

Med dette bakteppet er det grunnlag for å se nærmere på følgende fakta: Helsedirektoratets «Analysenotat 8/2018 SAMDATA spesialisthelsetjenesten» viser at det skjer en nedbygging i spesialisert rehabilitering. Samtidig har representanter for direktoratet her i Dagens Medisin pekt på at det kommunale rehabiliteringstilbudet ikke bygges opp tilsvarende. I siste årsrapport fra Norsk hjerneslagregister øker antallet slagrammede som skrives ut til sykehjem, mens antallet som skrives ut til rehabilitering- eller opptreningssenter går ned. På Verdens hjerneslagdag presenterer LHL Hjerneslag NAV-tall som viser at antall uføre som følge av slag økte i perioden 2013-2015 (siste tilgjengelige statistikk). Det er selvsagt flere forklaringer på de områdene jeg her nevner, men man må se nærmere på disse områdene.

LHL Hjerneslag har tro på pakkeforløp, og pakkeforløpet må få virke. Vi foreslår allerede nå at vi må få pakkeforløp fase 3, fordi de slagrammede har utfordringer langt utover tre måneder og vi må ha en plan for langtidsrehabilitering. Men selv om vi er svært positive til pakkeforløp verken kan eller er vi villige til å satse alle slagrammede og pårørendes framtid på ett kort. Vi kan og må gjøre mer. Statsbudsjettforslaget som kom i høst inneholdt ingen spesielle nyheter for slagrammede. Derfor foreslo vi og Slagforum at Stortingets helse- og omsorgskomité må be Helse- og omsorgsdepartementet om følgende:

  • Utrede en bedre finansieringsordning for etterkontroll for slagrammede, slik at alle får den anbefalte tverrfaglige, polikliniske kontrollen i spesialisttjenesten én til tre måneder etter hjerneslaget
  • Utrede den danske hjerneskaderehabiliteringsmodellen – inkludert en ordning med hjerneskadekoordinatorer - tilpasset norske forhold, hvor man vektlegger nivåinndeling og samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det må være pasientens behov - og ikke kommunale prioriteringer - som er avgjørende for den slagrammedes videre liv
  • Utrede Nevronett for hjerneslag og slagrammede, og andre grupper med ervervet hjerneskade, etter modell av Parkinsonett
  • Utrede register for barn med ervervet hjerneskade, slik som barn med slag, da sistnevnte i dag ikke blir registrert av Norsk hjerneslagregister. Vi må ha kunnskap om antall og konsekvenser for disse for å ha videre god oppfølging

I tillegg har Slagforum foreslått flere tiltak for en bedre logopeddekning.

Det er behov for bedre tilbud for og oppfølging av personer med usynlige utfall og kognitive utfordringer.

LHL Hjerneslag har utfordret Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti på å vedta det de er for; forskriftsfesting av responstid for ambulanser. Vi må få en styrket – ikke en svekket – prehospital tjeneste. I framtida håper vi at av forskningsresultatene knyttet til slagambulansen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse i Østfold, som parkeres i garasjen fra nyttår, skal føre til slagambulanser flere steder i landet. 

Vi har sammen med flere fagpersoner, etter initiativ fra overlege og professor Ulrike Waje-Andreassen, leder i Stroke Unit Committee, European Stroke Organisation (ESO), tatt opp behovet for hjerneovervåkingsenheter ved norske sykehus.

Statusrapport hjernehelse, som helsedirektør Bjørn Guldvog presenterte på LHL Hjerneslags store slagkafé i Oslo Kongressenter i februar 2017, dokumenterte en rekke utfordringer også på hjerneslagområdet. Innholdet i rapporten er fortsatt gyldig, men vi trenger mer kunnskap. Tidligere i år sendte Slagforum brev til Riksrevisjonen med oppfordring om å se på blant annet:

  • Er dagens rehabiliteringsmodell og fungerende ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner riktig?
  • Er Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, Nasjonal hjernehelsestrategi og pakkeforløp hjerneslag fulgt opp med nødvendige bevilgninger?
  • Hva er de samfunnsøkonomiske kostnadene ved hjerneslag, og hva er de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å styrke norsk slagrehabilitering?

Riksrevisjon eller ikke: Regjeringen og helse- og omsorgskomitéen i Stortinget har fått mer enn nok fakta, virkelighetsinnsikt og forslag til løsninger på utfordringene som de kan ta tak i allerede i dag. Det er – når helsevesenet har gjort sitt - politisk vilje og evne til handling som vil avgjøre mange slagrammede, personer med andre ervervede hjerneskader og pårørendes framtid.  

Powered by Labrador CMS