Tommy Skars blogg

Helseyrker er også kommunikasjonsyrker

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Ifølge Den norske legeforenings etiske regler for leger skal pasienter behandles med omsorg og respekt. "Dagens legeutdannelse har store mangler. Vi lærer å behandle sykdom", men ikke mennesker", skrev legestudent Eivind Valestrand på NRK Ytring 1. august i fjor. Noen dager senere skrev spesialist i arbeidsmedisin og bedriftslege i sykehus, Astri Lindholm, at mange helsearbeidere kan lære å kommunisere bedre.

Det er mulig at Valestrand har rett – det kjenner jeg ikke godt nok til – men at Lindholm har rett, er det ingen tvil om. Som generalsekretær i LHL Hjerneslag får jeg ofte høre fra slagrammede og pårørende at "vi blir ikke hørt og trodd". Det handler ikke bare om medisinske utfordringer til diagnosen, men også om kommunikasjon. Både mangel på kommunikasjon og dårlig kommunikasjon.

Vi skal ikke mange år tilbake når det gikk gjetord om hvor dårlig service det var på enkelte offentlige kontorer, hvor man oppfattet at de som jobbet der oppførte seg som småkonger og eneherskere. Einar Gerhardsens ord om å slippe å stå med lua i hånda var relevant på flere områder enn bare for arbeidsfolks møte med arbeidsgivere. Opp gjennom årene har også en hvit frakk vært et sterkt autoritetssymbol.

Vi skal selvsagt ha respekt for kunnskapen til ulike profesjonsgrupper, og at det er leger som må stille diagnoser, men de er like fullt - sammen med andre yrkesgrupper i helsevesenet – service- og kommunikasjonsyrker. God kommunikasjon er et ett av de viktigste redskapene i legens verktøykasse. Er det i noen yrker man virkelig er avhengig av god kommunikasjon – og hvor resultatet av kommunikasjonen kan ha stor betydning, både negativ og positiv – så er det her.

For noen dager siden hadde jeg selv en opplevelse som vi som pasienter ikke skal akseptere, noe jeg da heller ikke gjorde, og som endte med en uforbeholden beklagelse fra en assistent inne på legens kontor et sted i Stor-Oslo-området. Hendelsen var: Jeg fikk i tillegg til kraftig influensa også andre smerter, som av og til dukker opp. Etter å ha fått feber og uutholdelige smerter ringte jeg legekontoret, hvor jeg fikk time neste dag. På grunn av feberen og smertene måtte jeg likevel på legevakta om kvelden. Ifølge dem måtte jeg også ta legetimen neste dag for oppfølging. Det første jeg ble møtt med av en assistent om skulle ta CRP, og som ikke kjente min situasjon, var at "det er vel ikke nødvendig å komme hit i dag når du var på legevakta i går kveld" og "nå er du vel frisk igjen".

Jeg finner meg selvsagt ikke i en slik behandling, men jeg hadde nok foretrukket heller å få den når jeg er frisk og opplagt. Utfordringen med det er at jeg – som de fleste andre, selv om helsevesenet sikkert også opplever unntak – bare går til legen når vi er syke...

På tidsskrifttet.no – nettstedet til Tidsskriftet for Den norske legeforening – skriver medlem av Rådet for legeetikk og av Personvernnemnda, Ellen Økland Blinkenberg, som er spesialist i medisinsk genetikk og overlege ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland universitetssykehus, at rådet for legeetikk jevnlig mottar klager fra pasienter som har opplevd dårlige møter med leger. Ofte dreier det seg om en følelse av ikke å ha blitt møtt med respekt, enten fordi legen ikke har tatt seg tilstrekkelig tid til å lytte eller fordi han/hun ble oppfattet som ufølsom eller arrogant.

Mitt lille personlige eksempel handler kun om kommunikasjon, men ikke kommunikasjon med en lege. 22. juni i år publiserte midlertid Tønsberg Blad et tankevekkende innlegg av Christine Paulsrud fra Nøtterøy, som på en dramatisk måte beskriver hva som kan bli konsekvensen om kommunikasjonen svikter. "Hadde jeg blitt hørt og trodd, hadde jeg vært frisk i dag. Da hadde jeg sluppet 60 sykehusbesøk på to år", skrev Christine. Hun har vært syk siden hun var barn, og har nå sluttet å jobbe. Nå ber hun leger ta seg tid til å høre på pasientene sine.

Jeg har flere ganger undret meg over hva leger blir fortalt, hva de hører og hva de gjengir de tror de har hørt. I de mest alvorlige tilfellene med kombinasjonen av kommunikasjonssvikt og feilvurdering - og det kan være fra legevakt til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral - har det endt med at man ikke har oppfattet for eksempel symptomer på hjerneslag.

Det er ingen enkel jobb å være lege eller å jobbe i helsevesenet, og de fleste gjør en god jobb. Likevel er det nok mange også i helsevesenet som bør bli bedre på å kommunisere. Og om ikke kunden – i dette tilfelle pasienten - alltid har rett, så har man i alle fall krav på respekt og å bli lyttet til.

Powered by Labrador CMS