Nard Schreurs blogg

Norge trenger e-leger!

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nard Schreurs

Nard Schreurs er daglig leder i EHiN, Norges ledende konferanse for digitalisering av helse. Han har tidligere vært journalist/redaktør for "It-helse" (Computerworld, Dagens Medisin) og direktør for ehelse og smart tech i IKT-Norge.

Forprosjektet “Kvalitet i E-resept 2017” bør være et real varselskudd for de kliniske utdannelsene i Norge. Norge trenger digitalt kompetente leger. 

I en ny rapport fra Direktoratet for e-helse kommer det frem at det er alvorlige feil i formidling av elektroniske resepter (Reseptformidleren).
I alt har 357.794 pasienter feilaktige doble resepter, skriver Dagens Medisin.

Rapporten er basert på informasjon fra leger og utleverere om at det foreligger uaktuelle resepter i Reseptformidleren. Uaktuelle resepter er resepter som pasienten ikke skal benytte og  som derfor skulle vært tilbakekalt fra Reseptformidleren. Bruk av feil legemiddel eller feil dosering kan forårsake pasientskade og økt bruk av helsetjenester.

Dette er altså ikke bra.

Nå er det i slike tilfeller alltid spørsmål om teknologien bidrar til feil eller synliggjør feil. Vi har ut av denne rapporten ingen mulighet til å sammenligne med situasjonen før den digitale Reseptformidleren var på plass. Kartleggingen startet i april 2016.

Uansett kan man være enig i at det et alt for høyt antall feil-resepter, som i en digital verden er unødvendig. Tallet burde være nærmere null, som til sammenligning feilmarginer på booking av flybilletter eller betaling med kort. For hver potensiell feil utstedt resept kan det være fare for pasienters helse, og det må utelukkes.

Rapporten nevner fire områder som ligger til grunn for feilene; juridiske rammer, kunnskapsdeling og holdningsskapende arbeid, opplæring og bedre funksjonalitet i EPJ-systemene.

Når det gjelder det siste området EPJ-systemene, er det et ømt punkt. Direktoratet for e-helse og leverandørene er i en prosess for å ha gode samarbeidsavtaler rundt bruk av nasjonale løsninger. Selvsagt skal teknologiske løsninger fungere. Her har aktørene en viktig oppgave i å bli enige. Men det vil være en relativ enkel sak å løse dette fra en teknologisk side.

Mer alvorlig er de to punktene som gjelder legenes forståelse for en digital verden, det som ligger under “Kunnskapsdeling og holdningsskapende arbeid” og “Opplæring”. Bak dette ligger en grov forsømmelse, å legge digitale ferdigheter inn i kliniske utdannelser.

For å si det rett ut: Norge har en generasjon med leger og sykepleiere som fra et profesjonelt synspunkt er uegnet til å bruke digitale verktøy. Det kan tenkes de har  erfaring fra egen bruk av  data, men faglig sett er de alt for lite utdannet.

Som Direktoratet for e-helse selv beskriver det i rapporten: “Prosjektet har avdekket at mange brukere har liten kunnskap om hvordan forskjellige aktører samhandler i e-reseptløsningen, forskrift som regulerer løsningen og ny funksjonalitet i løsningen. De har heller ikke tenkt over hvilke muligheter løsningen gir når informasjonen om en pasient er riktig.”

Og videre: “Brukere har også manglende kompetanse knyttet til bruk av lokal legemiddelmodul. De kjenner ikke til funksjonalitet som finnes i egen EPJ, og forstår ikke hvordan de skal bruke tilgjengelig funksjonalitet på en effektiv måte og en måte som ivaretar pasientsikkerheten.”

Til Dagens Medisin sier Morten Finckenhagen, overlege i Statens legemiddelverk at opplæring er ekstremt viktig.

– Praktisk undervisning i riktig bruk av e-resept må snarest bli obligatorisk pensum i legestudiet. Fortsatt lærer mange studenter bare å skrive resepter på papir. Av den grunn brukes det nå mye tid og ressurser på voksenopplæring av leger. Både praktisk bruk og den dypere forståelsen av e-resept som et samhandlingsverktøy, bør sitte i ryggmargen på de nyutdannede legene, sier han.

Det gjelder ikke bare e-resept. I mange år har IKT-Norge, i likhet med andre som Legeforeningen og Sykepleierforbundet, påpekt at digital opplæring i kliniske utdannelser i Norge ikke holder mål. Vi er på høy fart på vei inn i et heldigitalisert helsevesen. En Reseptformidler er bare én, relativt enkel funksjon som nå er rullet ut. Og den alene skaper allerede problemer.

Det lover ikke bra for fremtiden. Digitale løsninger vil flomme inn i norsk helsevesen i årene fremover. Hvis hver av dem trenger en rapport som fastslår manglende kunnskaper og en plan for opplæring i etterkant vil det være en kostbar sak. Digitale kunnskaper må umiddelbart løftes høyt i utdanningssystemet for klinikere, i helseregionene og helseforetakene.

Dette må politikerne få på agendaen, og det må inn i neste Statsbudsjettet.

 Vi trenger klinikere som har digital forståelse på lik linje med kunnskap om hygiene, personvern, psykologi, kommunikasjon, i tillegg til forståelse om sykdom, helse og kropp.

Powered by Labrador CMS