Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Nard Schreurs blogg Publisert 2017-03-01

Norge trenger e-leger!

Forprosjektet “Kvalitet i E-resept 2017” bør være et real varselskudd for de kliniske utdannelsene i Norge. Norge trenger digitalt kompetente leger. 

I en ny rapport fra Direktoratet for e-helse kommer det frem at det er alvorlige feil i formidling av elektroniske resepter (Reseptformidleren).

I alt har 357.794 pasienter feilaktige doble resepter, skriver Dagens Medisin.

Rapporten er basert på informasjon fra leger og utleverere om at det foreligger uaktuelle resepter i Reseptformidleren. Uaktuelle resepter er resepter som pasienten ikke skal benytte og  som derfor skulle vært tilbakekalt fra Reseptformidleren. Bruk av feil legemiddel eller feil dosering kan forårsake pasientskade og økt bruk av helsetjenester.

Dette er altså ikke bra.

Nå er det i slike tilfeller alltid spørsmål om teknologien bidrar til feil eller synliggjør feil. Vi har ut av denne rapporten ingen mulighet til å sammenligne med situasjonen før den digitale Reseptformidleren var på plass. Kartleggingen startet i april 2016.

Uansett kan man være enig i at det et alt for høyt antall feil-resepter, som i en digital verden er unødvendig. Tallet burde være nærmere null, som til sammenligning feilmarginer på booking av flybilletter eller betaling med kort. For hver potensiell feil utstedt resept kan det være fare for pasienters helse, og det må utelukkes.

Rapporten nevner fire områder som ligger til grunn for feilene; juridiske rammer, kunnskapsdeling og holdningsskapende arbeid, opplæring og bedre funksjonalitet i EPJ-systemene.

Når det gjelder det siste området EPJ-systemene, er det et ømt punkt. Direktoratet for e-helse og leverandørene er i en prosess for å ha gode samarbeidsavtaler rundt bruk av nasjonale løsninger. Selvsagt skal teknologiske løsninger fungere. Her har aktørene en viktig oppgave i å bli enige. Men det vil være en relativ enkel sak å løse dette fra en teknologisk side.

Mer alvorlig er de to punktene som gjelder legenes forståelse for en digital verden, det som ligger under “Kunnskapsdeling og holdningsskapende arbeid” og “Opplæring”. Bak dette ligger en grov forsømmelse, å legge digitale ferdigheter inn i kliniske utdannelser.

For å si det rett ut: Norge har en generasjon med leger og sykepleiere som fra et profesjonelt synspunkt er uegnet til å bruke digitale verktøy. Det kan tenkes de har  erfaring fra egen bruk av  data, men faglig sett er de alt for lite utdannet.

Som Direktoratet for e-helse selv beskriver det i rapporten: “Prosjektet har avdekket at mange brukere har liten kunnskap om hvordan forskjellige aktører samhandler i e-reseptløsningen, forskrift som regulerer løsningen og ny funksjonalitet i løsningen. De har heller ikke tenkt over hvilke muligheter løsningen gir når informasjonen om en pasient er riktig.”

Og videre: “Brukere har også manglende kompetanse knyttet til bruk av lokal legemiddelmodul. De kjenner ikke til funksjonalitet som finnes i egen EPJ, og forstår ikke hvordan de skal bruke tilgjengelig funksjonalitet på en effektiv måte og en måte som ivaretar pasientsikkerheten.”

Til Dagens Medisin sier Morten Finckenhagen, overlege i Statens legemiddelverk at opplæring er ekstremt viktig.

 

– Praktisk undervisning i riktig bruk av e-resept må snarest bli obligatorisk pensum i legestudiet. Fortsatt lærer mange studenter bare å skrive resepter på papir. Av den grunn brukes det nå mye tid og ressurser på voksenopplæring av leger. Både praktisk bruk og den dypere forståelsen av e-resept som et samhandlingsverktøy, bør sitte i ryggmargen på de nyutdannede legene, sier han.

Det gjelder ikke bare e-resept. I mange år har IKT-Norge, i likhet med andre som Legeforeningen og Sykepleierforbundet, påpekt at digital opplæring i kliniske utdannelser i Norge ikke holder mål. Vi er på høy fart på vei inn i et heldigitalisert helsevesen. En Reseptformidler er bare én, relativt enkel funksjon som nå er rullet ut. Og den alene skaper allerede problemer.

Det lover ikke bra for fremtiden. Digitale løsninger vil flomme inn i norsk helsevesen i årene fremover. Hvis hver av dem trenger en rapport som fastslår manglende kunnskaper og en plan for opplæring i etterkant vil det være en kostbar sak. Digitale kunnskaper må umiddelbart løftes høyt i utdanningssystemet for klinikere, i helseregionene og helseforetakene.

Dette må politikerne få på agendaen, og det må inn i neste Statsbudsjettet.

 Vi trenger klinikere som har digital forståelse på lik linje med kunnskap om hygiene, personvern, psykologi, kommunikasjon, i tillegg til forståelse om sykdom, helse og kropp.

Kommentarer

  • Jon Aarbakke 09.03.2017 13.54.08

    Hei, Vil anbefale å lese rapporten. Man skal ikke lese langt før man kommer til teksten "Alvorlige feil og funksjonelle mangler i EPJ-systemene anses som en av hovedårsakene til uaktuelle resepter i Reseptformidleren". Ca halvparten av dobbeltreseptene kommer fra samme organisasjon - altså "Storgata legekontor" har selv dobbeltforskrevet. De fleste EPJ varsler hverken om dobbeltforskrivning eller interaksjon, og utelater å tilbakekalle automatisk ved bytte av preparat. Så fremgår det at opplæringen er for dårlig. Lærdommen MÅ tas med inn i Kjernejournal. Ellers er jeg dundrende uenig med Nard i at kvaliteten på IT i helsevesenet er på nivå med resten av samfunnet! Langt derifra. Mye er regelrett steinalder. Det finnes ennå XP på norske sykehus, og ekstremt umoderne applikasjoner som ikke en gang støtter sentral autentisering (som indikator på modenhet).

  • mail@ekgren.no, almenlege 07.03.2017 11.38.13

    Kjære Nard Schreurs, Du er direktør for IKT-Norge som er IKT-næringens egen interesseorganisasjon. 1) Dette handler ikke om legers kompetanse. Det handler om dårlig programvare, muligvis levert av IKT-Norge medlemmer. Du forsøker en avledningsmanøver ved å bruke "nytale" som "e-lege" - hva det nå måtte være - og utropstegn. 2) Foreningen du leder er ikke opptatt av kvalitetssikring, men av å utvide markedet for IKT-Norge medlemmer. 3) Du har i en annen bloggpost skrevet at Norge ikke er i forkant når det gjelder helseteknologi: "https://www.ikt-norge.no/kommentar/omstilling-til-digital-helse/" Det hadde vært interessant om du kunne si noe mer om lite marked og at almenlegene skal finansiere EPJ-utvikling og Helsenett. 4) Du synes å hevde at problemene med reseptformidleren skyldes "opplæring". Kan det tenkes at Helsedirektoratet implementerte en "løsning" som ikke forbedret legenes arbeidssituasjon? På forhånd takk for svar, Joe S Ekgren, almenlege

  • Overlege 04.03.2017 20.38.41

    Det er ikke manglende IT-kunnskaper til legene som er hovedproblemet. Problemet er flerdelt: 1. Manglende forståelse for behovet for og tilrettelegging for at leger og annet personell involveres fra beslutningen er tatt til et system tas i bruk for å få gode løsninger. Manglende forståelse hos systemeier for å rette opp dårlige løsninger. 2. Leger med IT-arbeid taper på flere felt, vanskeliggjør rekrutteringen : a. Arbeidet gjøres i tillegg til ordinære oppgaver. Vanskelig å følge opp for å få gode løsninger. b. Frikjøpt arbeid fordeles på gjenværende kolleger. c. Manglende kreditering av IT-kompetanse. Ikke-tellende arbeid. Forske, skrive artikler heller enn å utvikle IT-løsninger. 3. Valg av ikke brukervennlige, intuitive løsninger krever mye opplæring. 4. Ideen hos foretakseiere om å kjøpe hyllevareløsning som bare krever "litt justering" for å fungere slår feil. Se problemene vedr. Radiologiløsningen i HSØ: http://www.tv2.no/nyheter/8353567/ Så kommer opplæringen.

  • Nard Schreurs 03.03.2017 15.17.34

    @ Eirik Müller Indrebø: Hei! For det første er jeg verken ”IKT-arbeider” eller jobber på gutterom. I ti år har jeg jobbet nettopp for å få klinikere mer inn i digitaliseringen av helsesektoren. Det har vært lite vilje, eller mulighet, fra klinikers side for å ”være med på laget”. Jeg er helt enig at det er og har vært mye crappy IT på sykehus, men da må banke på døren til ledelsen, som har feilinvestert eller ikke investert. Teknologien som finnes er på full høyde med resten samfunnet. For det andre er det konklusjonen i rapporten til Direktoratet for e-helse at IKT-kunnskapene til legene som er problemet, det er ikke jeg som har funnet på det. Men jeg mener fult ut at det er alt for dårlig fokus på digitalisering i de kliniske utdannelsene, noe som for øvrig Legeforeningen er enig i. Nard

  • Egel 02.03.2017 19.13.28

    Eirik Müller Indrebø: Stiller meg bak din uttalelse. Systemene er for tungvinte, arbeidsflyten er for komplisert og kontroll funksjoner eksisterer ikke. Opplæringen er også feil, i kontrakter blir sykehuset selv satt til å gjøre opplæringen av superbrukere som igjen skal lære opp kollegaer. Hvorfor vet jeg ikke? Leverandører har for lite opplæringspersonell? Sykehuset skal spare penger på innkjøpet? De som skal bruke systemet er ikke tatt med på råd? Det hjelper ikke å ha 2 timer undervisning i legestudet om e resepter, alle studenter vil nedprioritere dette fremfor teoretisk og klinisk læring. Og som Eirik sier man kan snu på flisa og si at kanskje it utdannelsen skal ha mer helsefag slik at man i større grad vet hva som vil funke for brukerne.

  • Eirik Müller Indrebø 02.03.2017 16.54.10

    Dette innlegget viser på en treffende måte hvorfor IKT i helsevesenet ikke gir de effekter vi ønsker. I Nard Schreurs verden er det IKT-kunnskapene til legene som er problemet. Fra mitt ståsted er det kunnskapene til IKT-arbeidere som Schreurs som er problemet. I mitt liv som lege i Norge og i Danmark har jeg brukt et titalls ulike IKT-løsninger. Fellesnevneren er at de er lite intuivtive for en kliniker, algortimene er unødvendig lange, og aller viktigst de virker bare nå og da. Det virker som det liten vilje til å ta klinikere med på laget når programvaren utvikles og det er nesten ingen vilje til å gjøre nødvendige justeringer underveis. Det er et teknologisk hav mellom de løsningene vi blir presentert for i sykehusene og det vi vet er mulig gjennom vanlige løsninger i sammfunnet forøvrig. Først når IKT-arbeidere som Schreurs karrer seg opp fra gutterommets enkle dataverden og lærer seg klinikkens verden kan sykehusene håpe på IKT-løsninger som resten av sammfunnet nyter godt av.

  • lege 01.03.2017 18.50.00

    et problem for pasientene som vi kolleger har merket oss, er at pasienter som skal bes om eksplisitt samtykke til tilgang til reseptformidleren, ikke blir bedt om samtykke- men at det bare krysses av for at samtykke er gitt. pasienter reagerer på dette og føler at deres personvern og selvbestemmelsesrett ikke tas på alvor. Problem nr 2 er at hvis ikke pasientene gir tilgang, får de ikke helsehjelp. Så hva er denne samtykkeretten verdt? Ingen ting- en illusjon som de fleste rettigheter knyttet til å reservere seg mot problematisk spredning av et helsevesen som kun har fokus på teknologis og effektivitet - ogikke på menneskelige behov for konfidensialitet

Nard Schreurs

Nard Schreurs er direktør for ehelse og smart tech i IKT-Norge. Den tidligere redaktøren for "It-helse" (Computerworld, Dagens Medisin) har hovedansvar for den nasjonale ehelsekonferansen EHiN. Han er også med i programkomiteen til HIMSS internasjonale "eHealthweek".

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!