Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Nard Schreurs blogg Publisert 2016-03-17

En varslet katastrofe?

En ny rapport fra Helsetilsynet konkluderer med det flere allerede visste. At Samhandlingsreformen ikke har fungert.

Rapporten er nedslående; informasjonen som flyter er ofte mangelfull og kommer ofte for sent, flere sykehusleger uttaler at det er krevende å få korrekt oversikt over hvilke legemidler pasientene faktisk bruker og fylkesmennene fant lovbrudd på informasjonsflyten mellom sykehus og kommune. På de fleste områdene der Samhandlingsreformen skulle revolusjonere norsk helsevesen, har det stått stille. Nå trengs det politisk mot for å unngå at “Én innbygger - én journal” går samme veien.

Helt sentralt i kritikken mot rapporten, er manglende kommunikasjon og informasjonsflyt. Altså, problemer som kan løses med teknologi, samtidig er ikke teknologi alene nok. Det finnes gode datasystemer, som for lengst er implementert andre steder i verden, som kan løse flere av kommunikasjonsproblemene. Men for at dette skal kunne løses trengs det gjennomføringsevne og politisk vilje til å følge opp problemene. Og det har manglet i Norge.

Rapporten legger ikke mye i mellom. Det snakkes om svikt i samhandling mellom sykehus og kommuner. Informasjonen er mangelfull og kommer ofte for sent. Tilsynet kaller svikten i samhandlingen mellom sykehus og kommune for «alvorlig».

Samhandlingsreformen var i sin tid resultat av at daværende helseminister, Bjarne Håkon Hanssen, i 2008 tok en tur til USA og besøkte den amerikanske helsekjeden Kaisers Permanente. KP var blant de første i verden som hadde bygd integrerte helsetjenester rundt en ny IKT-struktur, med et helhetlig perspektiv. Siden 2008 har Norge surret rundt med nettopp denne idéen – uten å lykkes. Det er bekymringsverdig at Norge surrer i 7-8 år med gode tanker, som vel anvendt kunne ha ført oss og den norske helsenæringen opp i verdensklasse.

Hovedsakelig skyldes dette manglende politisk vilje, til å løse opp eksisterende makt- og –betalingsstrukturer. I tillegg må IKT-næringen gis mer rom, til å innføre moderne systemer.  Uten det politiske engasjementet Hanssen viste, på godt og vondt, vil samhandlingsreformen gå inn i historiebøkene som et mislykket prosjekt.

Enda verre blir det, om en setter tilstandsrapporten i sammenheng med at det nå ligger en reform klar til utrulling. Helsedirektoratets (nå Direktoratet for e-helse) utredning “Én innbygger - én journal” er bygget på mye av de samme tankene som Hanssens samhandlingsreform. Det handler om integrerte tjenester, med pasientens helsetjeneste i sentrum. Alle tjenester skal baseres på en smidig it-infrastruktur og informasjonsutveksling.

Dette er ikke hokus-pokus, sett fra IKT-siden. Finansverden flytter penger globalt i løpet av millisekunder, godt sikret og med personvern på plass. Hver dag er cirka 90-100 000 fly i lufta  i verden, uten at dette fører til store problemer med å håndtere passasjerene eller informasjonen.

Vår egen oljebransje jobber med presis informasjon, under svært vanskelige forhold. Men både finansverden og reiseverden har tatt knallharde valg for å standardisere dataflyten og tvinge alle til å følge de samme retningslinjene. Deretter er det stor fleksibilitet til å tilpasse løsningene lokalt.

Vi trenger derfor helt klare mål for Norge. Her er noen som kan settes på dagsordenen:

 

  • Vi må kvitte oss med tanken om at en fastlege eller en (liten) kommune selv må ta ansvar for IKT-systemene sine.
  • Antall sykehussenger må ned, vi må få innbyggerne hjem igjen. Danmark har hatt et mål på 20 prosent færre senger. Norge må definere et klart mål.
  • Alle utskrevne pasienter i grupper som er utsatt for re-innleggelser må få tilbud om hjemme-monitorering og digital kommunikasjon med spesialister, fastlege og hjemmepleie.
  • Helseinformasjonen må følge innbyggeren, og ikke ligge i ulike siloer (med et meldingsystem imellom).
  • Sykehusene/spesialistene har i en periode ansvar for utskrevne pasienter - det må være en betalingsstruktur for dette.
  • Vi trenger ikke “et system”, men vi må ha systemuavhengige data, slik at ingen leverandør kan låse inn dataene.
  • Det må skapes et økosystem av leverandører som får mye større påvirkning om hvordan dataene brukes.

Hvis vi klarer dette så er vi ikke bare på vei mot helse i verdensklasse, der vi egentlig hører hjemme – men pasienten, mennesket, får et bedre og sikrere helse-tilbud.  







 

 

 

 

Kommentarer

  • Peggy 26.04.2016 07.23.03

    I'm so glad that the inetnret allows free info like this!

  • Lege 2 21.03.2016 12.23.25

    " En varslet katastrofe?" " En innbygger - en journal" er en varslet katastrofe som det har vært mange kritiske røster imot. Opplysninger som har vært gitt under løfter om konfiendisialitet blir spredd i helsevesenet- og sannsynligvis utenfor, jf. stadige brudd på taushetsplikten. Stortingemeldingen og pasientjournalloven fikk sterk kritikk fra flere hold- helsetilsynet, Mental helse, FFO, norsk pasientforening, overlegeforeningen, norsk psykiatrisk foreningen, Datatilsynet, profilerte fagpersoner m.f.l. som stod frem i media og advarte. De negative konsekvensene av fri flyt av helseopplysninger som dette i realiteten blir, underkommuniseres, dvs. undergraves fullstendig- under dekke av tilgangsstyring- som realiteten - så langt internt i virksomhetene- betyr tilgang til altfor mye info (dvs. alt) til altfor mange over altfor lang tid og ditto dårlige holdninger i forhold til pasientenes behov for å holde sensitive og unødvendige opplysninger for seg selv. Enig med kollega, "Lege". Nei, takk! Bærebjelken for tillit til helsepersonell er konfidensialiteten- som nå ikke lenger eksisterer.

  • Lege 20.03.2016 18.19.37

    Nei takk -til felles system hvor pasientenes personvern og selvbestemmelsesrett er historie. Problemet er ofte feilaktig, misvisende, utydelig og mangelfull informasjon i medisinsk materiale- og det er pasientenes "redning" at opplysningene mangler- slik at feilaktig og ev. stigmatiserende synsing ikke spres videre i systemet. Et vell av opplysinger med lav kvalitet - dvs. opplysninger som er tolkbare, utdaterte eller aldri har vært korrekte- skaper kaos og ikke minst- krenkelser for pasientene. Pasientene kvier seg allerede for å gi opplysninger til fastleger og oppsøke psykologhjelp - pga redsel for at opplysningene skal spres. Å sperre opplysninger kan ta årevis og krever ressurser i form av kunnskap, god helse og mye penger. Sperringer kan åpnes-og det vil skje fort. Det er påfallende at aldri personvern, taushetsplikt, konfidensialitet eller pasientautonomi nevnes av de "IKTiserte". Jf. Statens helsetilsyn - har det blitt skapt en overtro på at gamle opplysninger er viktige - fordi de kan være lett tilgjengelige. Bruk elektronisk meldingsutveksling og kjernejournaler- og kvalitetssikre innholdet- og la pasientene få bestemme hvem de har tillit til.

Nard Schreurs

Nard Schreurs er direktør for ehelse og smart tech i IKT-Norge. Den tidligere redaktøren for "It-helse" (Computerworld, Dagens Medisin) har hovedansvar for den nasjonale ehelsekonferansen EHiN. Han er også med i programkomiteen til HIMSS internasjonale "eHealthweek".

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!