Kan vi lære av de positive avvikerne?

Ved å lete etter og korrigere negative avvik går vi sannsynligvis glipp av læringsverdien som ligger i positive avvik. Bak disse står som regel «positive avvikere» - nøkkelpersoner som ikke alltid er lette å få øye på, men som bør identifiseres og stimuleres.

«Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne positive avvikere?». Det var temaet for en av åpningsforelesningene ved pasientsikkehetskonferansen i Bergen nylig. Professor Maurice Mittelmark, en opprinnelig amerikansk psykolog og epidemiolog som er tilknyttet HEMIL-senteret i Bergen, snakket om hvordan vi kan skape forbedring gjennom å studere det som går godt.

Let utenfor boksen 
Mittelmark forvalter en egen nettbasert database over det han kaller «positive deviance» . Utgangspunktet hans er først og fremst helsefremmende og forebyggende arbeid, men prinsippet kan benyttes på all endring og forbedring: Let etter de gode ideene, og de positive erfaringene! De finnes som oftest «utenfor boksen», som Mittelmark uttrykte det.
Dette kan virke banalt, men det enkle er ofte det beste – også i komplekse organisasjoner. Det er ikke nødvendigvis ledere som har de beste ideene, snarere tvert imot. Hemmeligheten består i å oppdage hva som går godt, og hvorfor. Særlig på det organisatoriske området er det behov for kreativitet, og den blomstrer i blant på de mest uventede steder.

Lær av andre
Innovasjon er blitt et moteord. Det er viktig å skape nye ideer, men minst like viktig er det å bruke de gode ideene som allerede finnes - i den grad de kan hjelpe på dagens problemer. Jeg tror at vi er for dårlige på å adoptere og bruke løsninger som finnes og fungerer andre steder. I helsetjenesten finnes det utrolig mange gode, effektive tiltak og systemer som hadde fortjent større utbredelse. Vi bør se oss bedre om både i inn- og utland.

Identifiser nøkkelpersonene
Vi bruker det aller meste av forbedringsressursene på å lete etter og korrigere negative avvik. Slik går vi sannsynligvis glipp av den læringsverdien som ligger i det som altså kalles positive avvik. Og bak positive avvik står som regel «positive avvikere». Det er nøkkelpersoner som ikke alltid er lette å få øye på, men som bør identifiseres og stimuleres.
De fleste av oss har forbilder som vi ser opp til og gjerne vil etterlikne. Slike forbilder er vanligvis folk med særlig positive egenskaper. I livet i sin alminnelighet er vi nok mer opptatt av å finne gode eksempler som vi vil strekke oss etter enn dårlige som vi vil distansere oss fra. Denne jakten på positive personer og prosesser bør får mer plass i helsetjenesten også. Hva med en idebank for gode ideer og «positive avvik»?