Økonomisk gap gir helsegap

Foreløpig har vi ikke fått vite så mye om hvilke hjertesaker vår nye folkehelseminister har når det gjelde folkehelse. Det er godt at hun skal arbeide på grunnlag av Jeløya-plattformen. Partiet hennes går blant annet inn for å avskaffe vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit til 18 år, redusere avgiftene på tobakk og alkohol og reversere påbudet om bruk av såkalt «plain packaging» på tobakksprodukter som hennes statsrådskollega Høie har vært en sterk talsmann for. Men her er FrP i et betryggende mindretall på Stortinget.

I stedet har Åse Michaelsen nå muligheten til utvikle ny folkehelsepolitikk som regjering og Storting kan stille seg bak, og som kan bidra til flere friske leveår i befolkningen. Om et år skal det legges fram en ny stortingsmelding om folkehelse. Bent Høies folkehelsemelding fra 2015 knyttet sammen fysisk og psykisk helse. Det var et godt grep, og bidrar til en mer helhetlig forståelse av hvilke betingelser god folkehelse springer ut av. En god videreføring av en slik helhetlig forståelse for helse ville det være om Regjeringen satte sosial ulikhet og sammenhengen mellom levekår, levevaner og helse tydeligere på dagsorden.  

Denne uka publiserte Helsedirektoratet en ny folkehelsepolitisk rapport. Et hovedbudskap i denne var at økende forskjeller i økonomiske levekår kan bidra til økte helseforskjeller på sikt. Dette økonomiske gapet kan slå ut i et økende helsegap. God økonomi hos den enkelte er ikke en garanti for god helse. Men det er faktisk slik at dersom vi som samfunn tolererer stor avstand mellom fattige og rike, så har vi også gitt aksept til at vi får store sosiale ulikheter i helse. Uavhengig av ståsted i politikken eller i samfunnet er det stor enighet om at alle bør ha like sjanser.

Helsedirektoratet påpeker at det er flere lavinntektsfamilier med barn enn før. «Vi har kunnskap om at sosial ulikhet i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet», sa helsedirektør Bjørn Guldvog  i forbindelse med publiseringen av rapporten.

Å leve i fattigdom innebærer at en utsettes for en opphopning av forhold som kan virke negativt inn på helse og livskvalitet. Dårlige boliger, utrygge nærmiljøer, mer forurensning, mindre mulighet til å benytte tjenester som koster penger, og ikke minst sosial eksklusjon. Det å ha økonomiske bekymringer eller oppleve sosial eksklusjon kan føre til vedvarende stress som virker negativt inn på helse via mange mekanismer. Det påvirker vår psykiske helse negativt og svekker vårt immunforsvar. Det øker risiko for hjerte- karsykdom og diabetes, og det reduserer vårt overskudd i hverdagen til å mestre hverdagens utfordringer og helsevalg.

Folkehelseministeren har lagt vekt på at hun skal få til samarbeid med de andre departementene og ministrene om folkehelse. «Jeg skal være sløyfeknytter», sa Michalesen da hun tiltrådte. Det er en god intensjon.

Min utfordring til Åse Michaelsen er derfor klar: La sosial ulikhet i helse bli et hovedanliggende i arbeidet med den nye folkehelsemeldingen, trekk alle departementer med i jakt på tiltak som kan motvirke økende sosiale forskjeller og som kan bidra til å kompensere for ulikhet slik at mulighetene våre for å oppnå flere friske leveår kan bli likere fordelt.