Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Lisbet Rugtvedts blogg Publisert 2018-03-02

Økonomisk gap gir helsegap

Foreløpig har vi ikke fått vite så mye om hvilke hjertesaker vår nye folkehelseminister har når det gjelde folkehelse. Det er godt at hun skal arbeide på grunnlag av Jeløya-plattformen. Partiet hennes går blant annet inn for å avskaffe vinmonopolet, senke aldersgrensen for sprit til 18 år, redusere avgiftene på tobakk og alkohol og reversere påbudet om bruk av såkalt «plain packaging» på tobakksprodukter som hennes statsrådskollega Høie har vært en sterk talsmann for. Men her er FrP i et betryggende mindretall på Stortinget.

I stedet har Åse Michaelsen nå muligheten til utvikle ny folkehelsepolitikk som regjering og Storting kan stille seg bak, og som kan bidra til flere friske leveår i befolkningen. Om et år skal det legges fram en ny stortingsmelding om folkehelse. Bent Høies folkehelsemelding fra 2015 knyttet sammen fysisk og psykisk helse. Det var et godt grep, og bidrar til en mer helhetlig forståelse av hvilke betingelser god folkehelse springer ut av. En god videreføring av en slik helhetlig forståelse for helse ville det være om Regjeringen satte sosial ulikhet og sammenhengen mellom levekår, levevaner og helse tydeligere på dagsorden.  

Denne uka publiserte Helsedirektoratet en ny folkehelsepolitisk rapport. Et hovedbudskap i denne var at økende forskjeller i økonomiske levekår kan bidra til økte helseforskjeller på sikt. Dette økonomiske gapet kan slå ut i et økende helsegap. God økonomi hos den enkelte er ikke en garanti for god helse. Men det er faktisk slik at dersom vi som samfunn tolererer stor avstand mellom fattige og rike, så har vi også gitt aksept til at vi får store sosiale ulikheter i helse. Uavhengig av ståsted i politikken eller i samfunnet er det stor enighet om at alle bør ha like sjanser.

Helsedirektoratet påpeker at det er flere lavinntektsfamilier med barn enn før. «Vi har kunnskap om at sosial ulikhet i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet», sa helsedirektør Bjørn Guldvog  i forbindelse med publiseringen av rapporten.

Å leve i fattigdom innebærer at en utsettes for en opphopning av forhold som kan virke negativt inn på helse og livskvalitet. Dårlige boliger, utrygge nærmiljøer, mer forurensning, mindre mulighet til å benytte tjenester som koster penger, og ikke minst sosial eksklusjon. Det å ha økonomiske bekymringer eller oppleve sosial eksklusjon kan føre til vedvarende stress som virker negativt inn på helse via mange mekanismer. Det påvirker vår psykiske helse negativt og svekker vårt immunforsvar. Det øker risiko for hjerte- karsykdom og diabetes, og det reduserer vårt overskudd i hverdagen til å mestre hverdagens utfordringer og helsevalg.

Folkehelseministeren har lagt vekt på at hun skal få til samarbeid med de andre departementene og ministrene om folkehelse. «Jeg skal være sløyfeknytter», sa Michalesen da hun tiltrådte. Det er en god intensjon.

Min utfordring til Åse Michaelsen er derfor klar: La sosial ulikhet i helse bli et hovedanliggende i arbeidet med den nye folkehelsemeldingen, trekk alle departementer med i jakt på tiltak som kan motvirke økende sosiale forskjeller og som kan bidra til å kompensere for ulikhet slik at mulighetene våre for å oppnå flere friske leveår kan bli likere fordelt.

 

Kommentarer

  • Fjørtoft 05.03.2018 19.04.02

    Gode poeng du setter fingeren på her. Som vi har hørt skal velferden bestå, men det vi ser er at flere og flere velferdstiltak blir fjernet eller innskrenket. Siste skrik der velferdstiltakene forsvinner er sammenslåingen av Høyskolene og Universitetene på Vestlandet til organisasjonen "Sammen". Dette førte til at studentenes "tilbakebetalingsordning" i SiB ble avsluttet. Denne fungerte slik at om en student hadde hatt utgifter til besøk av fastlege eller fysioterapaut så kunne den enkelte få dette refundert fra et helsefond. Tidligere (ca.2009) fikk studentene alle egenandeler opp til fritaks-beløpene refundert av fondet. Så her ser vi en avtrapping. Som vi kjenner til er studentene en gruppe som har lite å leve av og skal øve på å prestere godt. Så om de blir strippet for økonomiske fordeler på andre områder grunnet at det latterlige lave "økende" stipendet skal kompensere kan det være at noen av de havner utenfor.

  • Hans Johan Breidablik 03.03.2018 09.09.03

    Greit nok å bruke anledningen til å markere avstand til FrP. Så er det nok meir utdanning enn økonomiske forskjeller som slår ut her i Norge. Og fattigdom særleg blant barn er eit produkt av innvandring. Forkehelsearbeidet må være edrueleg og ikkje ende opp som politisk korrekt.

  • Frode Hovland Søreide 07.03.2018 16.41.30

    Det er fint å fatte seg i kortheit, men det er greitt å gjere seg forstått i same slengen. Eg går ut ifrå at poenget ditt er at det er på helse du meiner utdanning er meir utslagsgivande enn sosial ulikheit. No er det heldigvis slik at vi lever i eit land med lite fattigdom, men kva du meiner innvandrarar har med akkurat denne artikkelen å gjere veit eg ikkje. Dei er ikkje nemnt ein einaste gong, og det er ikkje så vidt eg kan lese ein kritikk av FrP sin innvandringspolitikk, men av deira alkohol- og tobakkspolitikk. Vidare er samanhengen mellom utdanning og sosial ulikheit ganske godt dokumentert her til lands. Likeins er samanhengen mellom t.d. røyking og utdanning. Så ettersom Helse og Folkeministeren har sagt ho vil "knytte sløyfer", så kan ho kanskje nytte høvet til å knytte nokre sløyfer med utdanningsministeren for å, både betre folkehelsa og redusere sosial ulikheit. Eller er arbeid mot sosial ulikheit for politisk korrekt til å være edrueleg, reint ålment?

  • Frode Hovland Søreide 07.03.2018 16.45.19

    Eg går ut ifrå at poenget ditt er at det er på helse du meiner utdanning er meir utslagsgivande enn sosial ulikheit. No er det heldigvis slik at vi lever i eit land med lite fattigdom, men kva du meiner innvandrarar har med akkurat denne artikkelen å gjere veit eg ikkje. Dei er ikkje nemnt ein einaste gong, og det er ikkje så vidt eg kan lese ein kritikk av FrP sin innvandringspolitikk, men av deira alkohol- og tobakkspolitikk. Vidare er samanhengen mellom utdanning og sosial ulikheit ganske godt dokumentert her til lands. Likeins er samanhengen mellom t.d. røyking og utdanning. Så ettersom Helse og Folkeministeren har sagt ho vil "knytte sløyfer", så kan ho kanskje nytte høvet til å knytte nokre sløyfer med utdanningsministeren for å både betre folkehelsa og redusere sosial ulikheit – noko som etter alt å døme burde gå som hand i hanske. Eller er arbeid mot sosial ulikheit for politisk korrekt til å være edrueleg, reint ålment?

Lisbet Rugtvedt

Lisbet Rugtvedt var fram til 31. desember 2018 generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og har vært statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun har også vært stortingsrepresentant og byrådssekretær for kultur i Oslo kommune.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!