Lill Sverresdatter Larsens blogg

Foto: Rune Larsen

Noens sønn, noens datter

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norges fjerde største fagforening med over 120 000 medlemmer. Hun er førsteamanuensis ved sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har en doktorgrad i demensomsorg.

324 personer døde i fjor av overdose. Våre sønner og våre døtre. Trehundreogtjuefire menneskeliv tapt, tusenvis står igjen i bunnløs fortvilelse og sorg. Dette er dødsfall som kunne vært unngått.

I Norge har vi en nullvisjon for overdoser, formulert som «Vi har en visjon om at samfunnet skal bistå brukere av illegale rusmidler på en slik måte at ingen mister livet av sitt rusmiddelbruk». Det gir et tydelig signal om at vi skal handle, og en nullvisjon forplikter.

31. august marker vi verdens overdosedag. Tid for å minnes og tid for å handle, står det på nettsiden til “International Overdose Awareness Day”. Dagen minner oss på at overdoser kan forebygges og forhindres.

Imidlertid var det slik at vi i fjor hadde det høyeste antallet overdoser på 20 år. Folkehelseinstituttet   mener det kan skyldes redusert oppfølging under pandemien, og sterk heroin i kombinasjon med andre opiater. Uansett årsak, alle dødsfallene er en sterk indikasjon på at politikerne må tørre å ta i bruk flere verktøy i den politiske verktøykassa. Vi må bruke mer tid på å diskutere tiltak og løsninger - hva er det som faktisk nytter i overdoseforebyggende arbeid?

Det er særlig tre tiltak som bør prioriteres, skal vi klare å forebygge flere overdoser.

For det første bør vi se psykisk helse og rus mer i sammenheng, og vi må lære enda mer om årsakene. Jeg mener i likhet med andre på rusfeltet at vi bør sette ned en granskningskommisjon for å undersøke årsakene. Vi må se på sammenhengene mellom de levde liv, mellom psykisk, fysisk og sosial helse.

For det andre må sykepleierkompetansen brukes riktig. Sykepleierne arbeider i front. På akuttmottakene, innen somatikken og psykisk helsetjenester, på legevaktene, i fengselshelsetjenestene, og i lavterskel helsetiltak i møte med de som lever sine liv på gata. Ved å gi sykepleiere og spesialsykepleiere tydelige roller, ansvar, mandat og rammebetingelser vil det være med på å redde flere liv.

For det tredje må forebygging skje tidlig og i hele samfunnet. Vi må føre en mer kunnskapsbasert ruspolitikk. Det innebærer blant annet å styrke tjenestetilbudene til mennesker med rusavhengighet og være tettere på i alle faser av livet. 

Jeg vil anbefale alle som jobber i helsesektoren om å bruke verdens overdosedag til å reflektere rundt hva de viktigste tiltakene er innenfor deres fagfelt. Vi må alle ta ett oppgjør med egne holdninger, utvikle egen kompetanse og handlekraft i møte med den det gjelder. Politikerne må høre våre løsninger, og de må raskt sette av nødvendige ressurser til å iverksette dem. 

Om helseministeren i oktober heter Bent Høie, Ingvild Kjerkol, Kjersti Toppe, Torgeir Knag Fylkesnes eller noe helt annet, så ber jeg uansett vedkommende om å huske på at alle de som dør av overdoser er noens sønn, de er noens datter. Overdosedødsfall er dødsfall vi kunne forebygget.

En nullvisjon forplikter.

Powered by Labrador CMS