I frontlinjen mot Corona

WHO erklærte i går koronautbruddet som en global pandemi. Den første pandemien på grunn av et coronavirus. Når WHO hever alarmberedskapen til det høyeste nivået på alarmskalaen så betyr det at vi er i en situasjon med stor og vedvarende fare for smitte mellom mennesker.

Dette er ingen dugnad. Det er en kamp for å komme oss gjennom til lysningen på den andre siden. Sykepleieres samfunnsoppdrag er å hjelpe befolkningen med å opprettholde helse, gjenvinne helse ved sykdom, mestre et liv med kronisk sykdom og sikrer befolkningen en verdig alderdom og død. Sykepleiere skal gjøre kampen mot korona lettere å vinne; for hver enkelt, for fellesskapets beste og med tro på bedre tider.

For det kommer til å gå over. Det blir bedre. Samfunnet kommer til å fungere igjen. Kanskje som før, man kanskje også med noen andre funksjoner, ideer om hvordan vi vil ha det og en ny erkjennelse av hva som er viktig for oss. Husk det når det blir som tyngst.

Helse- og omsorgstjenestene planlegger nå for et scenario der 22 000 blir innlagt på sykehus og rundt 5500 vil ha behov for intensivbehandling. Det samme scenarioet sier også at vi vil få en topp der 1700 vil være innlagt, 600 av disse på våre intensivavdelinger.

Som helseminister Bent Høie redegjorde for i Stortinget denne uken så er det rundt 400-450 intensivplasser i daglig bruk ved norske sykehus. 200 ekstra plasser kan fremskaffes i en beredskapssituasjon. 1200-1400 er det maksimale antall tilgjengelige intensivplasser i kritisk situasjon - der alle tilgjengelige respiratorer tas i bruk og med en midlertidig stans i planlagt operasjonsvirksomhet ved alle sykehus.

Samtidig skal kommunale helse- og omsorgstjenesten sørge for forebygging og behandling av dem som blir syke, men som ikke har behov for sykehusbehandling. Særlig på sykehjem bor det pasienter som er sårbare for koronaviruset, og der sykepleiernes arbeid med smittevern er helt avgjørende for liv og helse.

Landets sykepleiere står allerede i dette. Helsedirektoratet har nå fått videre fullmakter for å sikre befolkningen helsehjelp og hindre smittespredning. Disse fullmaktene åpner for å pålegge tjenesteplikt eller beordre personell til å jobbe utover ordinær arbeidstid. Både sykehus og kommuner har mulighet til å pålegge oss sykepleiere og annet helsepersonell overtid og gjøre endringer i drift dersom det er nødvendig. De første beordringene er allerede satt i gang. Flere opplever usikkerhet i jobbsammenheng og man uroer seg for sine nærmeste. Det kommer til å bli bedre, men det krever noe av oss alle.

Sykepleierne, vi er i frontlinjen av kampen. Det er dette vi er utdannet til. Det er dette vi gjør. Fra smittevern og informasjon, til planlegging og koordinering av behandlingstilbud, til intensivbehandling med respirator på sykehusene. Vi skal få ressursene til å møtes i en situasjon som vil utfordrer helsetjenesten vår. Beredskapen testes. Kapasiteten vil tøyes til bristepunktet hva gjelder utstyr og senger. Hva kan vi håndtere?

Normalen for helsetjenesten er ikke å håndtere en pandemi, men situasjonen vil avdekke hvor presset vi som samfunn er på kapasiteten. Hvor avhengig vi som samfunn er av sykepleiere. Sykepleierne er helsesystemenes ryggrad. Etikk til å bidra der det trengs ligger i sykepleiernes ryggmarg.

Vi vet at de 110000 sykepleierne som går på jobb i dag vil gjøre alt de kan for å gi behandling og pleie til de som blir syke. Norsk Sykepleierforbund representerer sykepleiere og i denne situasjonen handler det om å ivareta deres evne til å stille opp. I sikkerhetsinformasjonen du får på flyet får du beskjed om å ta på deg oksygenmasken før du tar den på barnet. Du er ikke i stand til å ta vare på andre dersom du ikke tar vare på deg selv. Det gjelder også sykepleiere. God og nær ledelse har sjelden vært så viktig som nå. Dette vil bli en langvarig kamp både for oss og samfunnet. Sykepleiernes kompetanse og innsats vil være kritisk for vår evne til å stå igjennom denne pandemi.

Norsk sykepleierforbunds logo har navnet «sol gjennom sky». Akkurat nå er skydekket tett, men det kommer til å sprekke opp. Det er lenge siden sykepleieren Florence Nightingale under Krimkrigen gjorde grundig triagering – prioritering av hvem som trengte hvilke ressurser når. Lenge siden hun revolusjonerte smittehåndtering slik at skadde soldater ikke lengre døde som fluer av infeksjoner. Det er lenge siden hun ga soldatene håp.

Dagens sykepleiere gjør samme arbeid. Vår kunnskap forebygger og reduserer smitte. Det er vår innsikt og kunnskap som gjør at det tilpasses, prioriteres og mobiliseres ressurser rundt den enkelte pasient – mellom avdelinger og tjenestenivåer. Det er vi som skal se, tolke og forstå symptomer – og som skal sikre samarbeid med pasienter, pårørende og andre. Det er våre folk som skal har en døgnkontinuerlig oversikt over hjelpen som gis – og som nå skal koordinere hjelpen på best mulig måte mellom pasienter, pårørende og andre deler av helse- og omsorgstjenesten.

Vi tar vår del av arbeidet for å opplyse befolkningen til at flere tar ansvarlige valg. Sykepleierne setter fortsatt mot i folk slik at de orker å ta de tak som trengs for å ri denne stormen av. Vi har i vente en tid som vil sette store krav til oss. Det kommer til å bli tøft – og vi vil stå i vanskelige prioriteringer. Og fordi vi har sykepleierne som nå forbereder seg på en krevende og ekstraordinær situasjon – så er vi rustet til å klare dette.