Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Leif Rune Skymoens blogg Publisert 2013-11-25

Et mulighetsrom for norske forskere

Sist uke kunne vi lese om en milliardavtale mellom norske forskere, Inven2 og farmasiselskapet Merck. Slike avtaler kan vi få se flere av i fremtiden.

Det foregår et paradigmeskifte i internasjonal farmasøytisk industri. Tradisjonelt har nye legemidler og diagnostika blitt utviklet av multinasjonale selskaper med store, interne forskningsavdelinger. Firmaene har selv tatt seg av hele verdikjeden fra oppfinnelse og helt fram til salg og markedsføring. Denne modellen har kommet under press fra flere hold, og de siste årene har de store aktørene begynt en radikal omlegging av sin forsknings- og utviklingsaktivitet. I dag kommer ikke lenger majoriteten av nye legemidler fra «big pharma» sine egne forskningslaboratorier, men de blir til gjennom ulike former for samarbeid med eller oppkjøp av eksterne forskningsgrupper eller –firma.

Denne nye forretningsmodellen åpner et mulighetsrom for norske forskere og gründere. Vi har tidligere vært hemmet av at vi ikke har hatt dominerende internasjonale farmasiselskaper med hovedsete i Norge. I den nye modellen blir dette mindre viktig. Vi kan i stedet snu det til en styrke at vi har forskningsmiljøer av høy internasjonal klasse og en voksende portefølje av lovende gründerselskaper som arbeider med legemidler, vaksiner, biomarkører og diagnostiske verktøy. Mulighetene for disse til å gjøre sin forskning og sine produkter tilgjengelig for pasienter verden over er større i denne nye virkeligheten.

Utviklingsavtalen mellom norske Algeta og den internasjonale tungvekteren Bayer er et eksempel på en av samarbeidsformene som er typiske i dagens modell. Den nevnte samarbeidsavtalen mellom kreftleger ved Sørlandet sykehus, Inven2 og Merck er et annet eksempel på at dyktige norske forskere er attraktive samarbeidspartnere for de store aktørene i farmasiverdenen. Selskapene søker samarbeid direkte med forskningsmiljøene. Det er også en bekreftelse på at universitetenes og helseforetakenes apparat for kommersialisering, i dette tilfellet representert ved Inven2, har blitt profesjonalisert. De norske miljøene er godt rustet til å håndtere slike samarbeid.

Samarbeid med fremragende forskningsmiljøer og med innovative bioteknologiselskaper er den nye trenden for de store multinasjonale aktørene. Norge har dyktige forskere og et gryende næringsliv som kan utnytte dette mulighetsrommet til å skape kunnskapsarbeidsplasser og skatteinntekter for Norge, samtidig som vi løser viktige helseutfordringer. For å lykkes med det må vi fortsette å arbeide for en innovasjonskultur i forskningsmiljøene, for tettere samhandling mellom akademia og næringsliv og for levedyktige vilkår for gründerne innen biomedisinen.

Samtidig med at sist ukes milliardavtale med Merck ble offentliggjort, fikk vi vite at det er opprettet to nye, landsdekkende såkornfond for å støtte innovative virksomheter i Norge. Ingen av disse ble viet til den biomedisinske næringen, som de siste årene har vært hemmet av en mangel på kapital for tidligfase-selskaper. Det henger dårlig sammen med gjentatte meldinger fra politisk hold om at biomedisin skal være en prioritert næring for Norge. Mulighetsrommet er der, og da må det tas umiddelbare grep for at vi skal kunne fortsette vår ferd gjennom det.

Kommentarer

Leif Rune Skymoen

Leif Rune Skymoen er daglig leder for Curida, et norsk produksjons- og utviklingsselskap for farmasøytiske produkter. Han har tidligere vært daglig leder i Nansen Neuroscience Network og Eli Lilly Norge A.S. Skymoen er utdannet farmasøyt ved UiO og University of Oxford og har en Master of Management fra Handelshøyskolen BI.

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!