Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Karita Bekkemellems blogg Publisert 2019-05-20

Få flere kliniske studier til Norge – både for pasientene og for samfunnets skyld

I dag er det den internasjonale dagen for kliniske studier. Kliniske studier handler om å dokumentere effekt og sikkerhet for nye legemidler. For å kunne gi pasienter den beste behandlingen må legemiddelet være godt dokumentert. En ny rapport fra IQVIA Institute om forskning og utvikling viser at det i gjennomsnitt tar 13,6 år fra patentsøknad til et legemiddel havner på markedet. Før et legemiddel er å finne på markedet må det gjennom flere år med testing, pre-kliniske studier, som er studier som gjennomføres før man starter utprøving på mennesker og kliniske studier, som er utprøvende behandling, for å undersøke virkningen på mennesker. Kliniske studier er helt essensielt for å utvikle bedre behandling. Dette ønsker vi å sette et søkelys på i dag.

Norge har et stort potensial til å ta enda større del i utviklingen av nye behandlingsmetoder. Ved flere kliniske studier har vi en mulighet til å få ny kompetanse inn i helsetjenesten, noe som vil bidra til økt kvalitet. I dag er det politisk enighet om viktigheten av, og behovet for, å gjennomføre kliniske studier i Norge, men det må tas operative grep for å forbedre infrastrukturen på sykehusene slik at vi kan få flere kliniske studier.

De siste ti årene har antall kliniske studier i Norge gått ned. Ifølge LMI-publikasjonen Tall og fakta 2019, ser vi i 2018 en ytterligere nedgang, med kun 72 søkte industrifinansierte kliniske studier til Statens Legemiddelverk. Tilsvarende tall fra 2008 var på 122. Samtidig brukte de største selskapene i Legemiddelindustrien (LMI) i Norge over 123 millioner kroner på forskning og utvikling i Norge i 2017 – en oppgang på ni millioner kroner fra året før. IQVIA-rapporten viser at investeringene i fremtidig medisinsk innovasjon fortsatte å vokse i 2018, noe som gjenspeiler tilliten til at vitenskapelig innovasjon vil kunne løse fremtidige helsebehov. På verdensbasis registrerte de 15 største farmasøytiske selskapene for første gang mer enn 100 milliarder dollar i utgifter til forskning og utvikling, en økning på 32 prosent de siste fem årene.

Aftenposten skriver i denne saken om kreftstudien som sparer Rikshospitalet for store summer. I løpet av de siste fem årene har Oslo myelomatosesenter hatt 325 pasienter med i kliniske studier. Dette innebærer medikamenter markedsført for benmargskreft til en verdi av 160 millioner kroner til pasienter i Helse Sør-Øst. «Dette er medikamenter disse pasientene trolig ville ha fått på et eller annet tidspunkt uansett, betalt av det norske helsevesenet. Studiene har altså spart helsevesenet for denne summen i løpet av disse tre–fire årene», sier kliniker Fredrik Schjesvold i Aftenposten-artikkelen. Menon-rapporten Verdien av industrifinansierte kliniske studier i Norge fra 2017, viser at industrifinansierte kliniske studier sysselsetter omtrent 450 årsverk i Norge. I gjennomsnitt betaler industrien 156.000 kroner til norske sykehus for hver pasient som deltar i en klinisk studie. Legemiddelselskaper med forskning- og utvikling-virksomhet i Norge hadde i 2015 en verdiskaping på om lag fire milliarder kroner. Av dette kan to tredjedeler knyttes direkte til kliniske studier.

Vi har fått en helsenæringsmelding som adresserer et klart mål om å få flere kliniske studier til Norge. Regjeringen trekker blant annet frem at det er en manglende kultur for samarbeid med private aktører i den offentlige helsetjenesten, samt at det er et behov for mer og bedre tilgang til laboratorier og testfasiliteter. På disse områdene legges det i meldingen frem flere tiltak, blant annet å få aktivitet knyttet til kliniske studier inn i den aktivitetsstyrte finansieringen av helseforetakene. Snart kommer det også en egen handlingsplan for kliniske studier. De politiske signalene er gode og tydelige, men det er viktig at dette også blir overført til operasjonelle grep i sykehusene, og at sykehusledelsen tar ansvar for å få dette på plass. Vi trenger at det blir satt av tid i klinikernes hverdag for å få gjennomført studier, vi trenger flere studiekoordinatorer og studiesykepleiere og det må være kapasitet i serviceavdelingene som lab og røntgen. Dette må ses i en sammenheng. Det er et ønske om og et behov for effektive og strømlinjede prosesser for å sikre at det leveres raskt og med god kvalitet.

Det blir ofte sagt at Norge, som et lite land, ikke er særlig attraktivt for kliniske studier. Vi må snu denne tankegangen, og se på hvilke fordeler vi har. Vi kan trekke frem både gode helseregistre, attraktive forskningsmiljøer, et lite land og dermed korte beslutningslinjer, en oversiktlig befolkning og et godt system for bruk av personnummer, slik at vi kan følge pasienten også etter at den kliniske studien er ferdig. Dette er faktorer som gjør Norge til et attraktivt land å legge kliniske studier til.

For at Norge ikke skal havne lenger bakpå er det nødvendig at kliniske studier blir prioritert på sykehusene, at det blir satt av tid for helsepersonell til å drive med forskning og at pasientene får kjennskap til kliniske studier. 20. mai er dagen for å markere og få frem viktigheten av kliniske studier. Derfor markerer vi hvert år dagen for kliniske studier, for å øke bevisstheten rundt forskning som fører til bedre behandling.

Kommentarer

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!