Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Jon Magnussens blogg Publisert 2014-12-18

Sirkus Møre og Romsdal

Slik kunne det ha foregått:

1. Etter grundige faglige utredninger og en bred lokal debatt legger administrativ ledelse i Helse Møre og Romsdal (HMR) fram for sitt styre et forslag til hvor nytt sykehus bør lokaliseres. Forslaget er basert på hva den lokale administrative ledelsen mener vil være helsefaglig best for Helse Møre og Romsdal.

2. Styret i Helse Møre og Romsdal består av en blanding av ansattrepresentanter og eieroppnevnte medlemmer. De representerer ikke og svarer ikke for befolkningen i Møre og Romsdal. Med mindre styret ser åpenbare svakheter ved saksframlegg og/eller saksforberedelser vedtar de administrasjonens innstilling.

3. Basert på de samme grundige faglige utredninger samt innstillingen fra administrativ ledelse i HMR, legger administrativ ledelse i Helse Midt Norge (HMN) fram for sitt styre et forslag til hvor nytt sykehus bør lokaliseres. Forslaget er basert på hva den regionale administrative ledelsen mener vil være helsefaglig best for Helse Midt Norge. Dersom den lokale innstillingen ikke har konsekvenser utenfor Helse Møre og Romsdal vil innstillingen fra det regionale nivået være den samme som innstillingen fra det lokale nivået. I motsatt tilfelle kan innstillingen fra regional administrativ ledelse avvike fra innstillingen fra lokal administrativ ledelse.

4. Styret i Helse Midt Norge representerer ikke og svarer ikke for befolkningen i Midt-Norge. Med mindre det regionale styret ser åpenbare svakheter med saksframlegg og/eller saksforberedelser vedtar de administrasjonens innstilling.

5. Helseministeren sin rolle er å ivareta den politiske delen av beslutningen. Det betyr, blant annet, at han må vurdere om det er andre hensyn enn de rent helsefaglige som skal telle inn. Dette kan være distrikts- eller regionalpolitiske hensyn, en annen vurdering av (deler av) lokalbefolkningens synspunkter etc etc. Dersom helseministeren mener at noen av de ikke-helsefaglige momentene bør veie tyngre enn de helsefaglige omgjør han det regionale styret sin beslutning etter den politiske prosessen han finner nødvendig.

Slik foregikk det, som vi alle vet, ikke. Hva gikk galt?

Helseforetaksmodellen deler spesialisthelsetjenesten inn i tre nivå: Eier (staten), «sørge for nivået» (de regionale helseforetakene) og «utførernivået» (de lokale helseforetakene). Staten er det eneste nivået hvor det foretas politisk styring.  Fra staten skjer det en administrativ desentralisering til RHFene og en ytterligere administrativ desentralisering til helseforetakene. RHF nivået begrunnes i en tanke om at en nasjonal helsepolitikk lettest lar seg gjennomføre gjennom en regional planlegging og samordning av lokale interesser. Ikke noe sted i denne modellen ligger det som en forutsetning at det er samsvar mellom interessene til det lokale nivået og det regionale nivået eller mellom det regionale og det nasjonale nivået.

På denne bakgrunnen står jeg igjen med to spørsmål ved prosessen i Møre og Romsdal. Hvorfor var det så viktig å avholde møter for «å utvikle en felles forståelse» mellom nivåene, og hvorfor var det nødvendig å be de to administrative nivåene om å forsøke å utarbeide en felles innstilling?

Igjen: Foretaksmodellen baseres på en grunnidé om at lokal autonomi er bra. Inndeling i tre nivå er ment å sikre at lokal autonomi ikke går på bekostning av regional samordning, og at regional autonomi ikke går på bekostning av nasjonal samordning. Foretaksmodellen er ikke basert på en forestilling om at enighet på tvers av nivåer er noe man nødvendigvis skal strebe etter. Noen av oss vil til og med mene at åpen uenighet kan være en styrke når beslutninger skal tas om fordeling av det fundamentale velferdsgodet som helsetjenester er. Styrene i Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal synes imidlertid å ha vært styrt av en angst for hva åpen uenighet mellom nivåene kunne føre til. Som en direkte følge av denne angsten har prosessen sporet av, konfliktnivået i regionen eskalert og beslutningens legitimitet blitt betydelig svekket.  I sannhet: Som man reder så ligger man.

Kommentarer

  • Dag Brekke 12.01.2015 20.30.00

    Hele saken er dypt bedrøvelig. I minst 12 år har disse instansene "utredet" sykehusplassering og kjørt hele saken inn blant de mange lokaliseringskrangler vårt kjære fedreland er så velsignet med. Fulgt fra offentlig side (aviser - radio - TV) er det ikke på noe tidspunkt gjort noen dypere vurdering av hva disse sykehusene skal/ skal ikke drive med. Og som alle vet: Det er ingen enighet om hva et moderne akuttsykehus eller et moderne fylkessykehus skal ha for oppgaver. Helse- og sosialdepartement, Helsedirektorat, Regionale helseforetak, lokale helseforetak, fylkeskommuner osv har ikke hatt noen mening om dette. Så nå må denne diskusjonen fortsette inn i en meget betent debatt i Møre og Romsdal. Ære være Den norske legeforening som for mange år siden ga ut et hefte om lokalsykehusfunksjonen. Jeg tror det trenger et revidert opptrykk!

  • Ottar Grimstad 12.01.2015 11.41.00

    Enig. Redsla for usemje og trua på at det må vere samme innstilling frå det lokale og regionale helseforetaket er det som har ødelagt denne prosessen. Men dette er ein arbeidsmåte som ministeren har ønska og kanskje begge styreleiarar og direktørar også for det eg veit.

  • Liv Pedersen 11.01.2015 15.30.00

    Ja, hadde det blitt gjort sånn som det er skissert her kunne utfallet ha blitt et annet, men når avtalene blir inngått noen år før beslutningene taes, da blir det som det ble. Tenk på alle de millionene en kunne ha brukt på helsetjenester. Galskap hele greia og vi på Nordmøre føler oss oppgitt. :-(

  • Birgit Seljeflot 06.01.2015 22.23.00

    Fantastisk godt å høre noe som er solid saklig og konkret i forhold til hvordan saksgangen burde ha vært! Det er skummelt å tenke på hvor mye makt det er i "lobby-virksomhet"!!! -og i så viktige saker foregår det mye maktspill som folk aldri får vite om. Så jeg tror det er sunt for demokratiet at det blir lettet på sløret og blir tatt ett oppgjør med all makt arroganse hos de som gjennom lang politisk erfaring vet hvordan de skal manipulere seg fram til å få det slik de vil ved å flytte på de rette brikkene!!!

  • Anders Baalsrud 29.12.2014 18.49.00

    I en idéell verden burde det se slik ut som redegjort for. Men lokalisering av statlige virksomheter i distriktsnorge har alltid vært og er fremdeles politikk. Kanskje først og fremst politikk, enten det gjelder forsvarsanlegg, togstasjoner eller sykehus. De lokale politiske drakampene er ofte de bitreste og mistenksomheten er stor. Prosessene må være svært korrekte for å bli troverdige og aksepterte, og selv da er man ikke sikret mot omkamper. Da blir det vanskelig eller umulig å være hvite uhildede riddere enten man er foretaksledere eller styremedlemmer i helseforetakenes styrer. Forkjemperne for lokalsykehus har jo også ønsket seg sterkere politisk styring over lokaliseringsbeslutninger. Interessant da å notere at det i denne saken er motsatt: Helseministeren er anklaget for å påvirke saken politisk. Som om den er upolitisk uten ministerens påvirkning. Et øyekast eller en bisetning er tydeligvis nok for at det blir sådd tvil om helseministerens habilitet. Smak på begrepet: helseministerens habilitet. At en lovlig demokratisk valgt helseminister helst ikke skal mene noe om en viktig helsepolitisk beslutning finner man vel bare i Norge. Avmaktens og forankringstyranniets fedreland.

  • Laila Merethe Andersen 22.12.2014 09.15.00

    Viktige spørsmål!

  • Møring 22.12.2014 07.00.00

    Enig at det må være ok å være uenig, men samtidig er det vel fornuftig å prøve å samkjøre saksframlegg og innstillingen i en slik sak. Så er det direktørens ansvar å velge å stå fast ved sitt syn/innstilling, eller gå for en felles innstilling. Det er også et spørsmål om ikke det burde vært samarbeid om prosjektet tidligere. Dette er ei politisk sak som skal vedtas av statsråden. Fordi det er stor grad av faglige avveininger/skjønn, og fordi det er beslutning med store konsekvenser. Den viktigste jobben for administrasjonen i slike saker er å sørge for et godt beslutningsgrunnlag. Ideallmodellen bør diskuteres. Den ble for enkel!

  • RitSae 19.12.2014 15.04.00

    Akkurat slik burde det ha vært! Takk for oppklarende og godt innspill. Som en i styret i Helse Midt sa det: Denne saken bør brukes i undervisningsøyemed om hvordan det IKKE skal gjøres...

  • Sykehus-ansatt 19.12.2014 13.30.00

    Det er den draumen me ber på... At utredningene skal være saklig og ryddig fundert, og gi et grunnlag for å fatte en rett beslutning basert på etterprøvbare kriterier. Slik foregår det vel nesten aldri? I OUS har Direktør Erikstein lagt 800 millioner i årlig innsparing som forutsetning i den ene modellen, og 100 millioner i den andre. Det viser seg da at kun den første er bærekraftig (den draumen han ber på..)

  • Truls Velgaard 19.12.2014 09.32.00

    Det høres veldig rart ut at styret i Helse Midt Norge ikke skal ha noe ansvar for hvordan helsetilbudet utformes innenfor det geografiske ansvarsområdet til Helse Møre og Romsdal. Hvordan kan du mene det? De kan ikke begrense seg til å reagere bare hvis det har negative konsekvenser for resten av regionen. De må vel også vurdere om det vedtaket de skal godkjenne faktisk er ordentlig utredet, og gir den riktige konklusjonen ut fra hele spektret av medisinske, faglige og økonomiske forhold? Ellers må det stå veldig rart til med reglene for god eierstyring i Midt-Norge.

  • Johan S. Braaten 19.12.2014 09.01.00

    Vel... jeg kan kanskje bidra til å avklare litt "hvorfor det var nødvendig å be de to administrative nivåene om å forsøke å utarbeide en felles innstilling?" På tidspunktet anmodningen kom så var det allerede tydlige signal på at argumentasjon, vekting og valg var svært forskjellige i de to administrasjonene. Saksutredningen fikk senere svært sterk kritikk fra Holte Consulting; "“Vi er ikke uten videre enige i at det er umulig på faglig grunnlag å skille mellom alternativene Opdøl og Storbakken. " Leser du idefaserapporten kapittel 12 så er det svært svakt arbeid der analyse, evaluering og drøfting skal foregå. Da den ene part ble konfrontert med dette, så valgte adm. dir. Astrid Eidsvik å trekke seg. Hun spilte høyt og ikke veldig ryddig.

  • Rolf U 19.12.2014 07.51.00

    Du har helt rett! Dette krever loven. Men all behandling er fiktiv. Reell behandling på flere nivåer forutsetter saksforberedelser og vurderinger utfra sin rolle. Hvordan er det mulig når vedtak treffes rett etter hverandre?

  • smarting 18.12.2014 18.35.00

    Hadde alt vært så såre enkelt. 1. Styret i Helse MR vedtar sitt forslag 2. Styret i Helse Midt som i større grad må omsynta økonomi og personell fatter et annet vedtak. 3. Helseministeren (i foretakesmøte) overprøver ikke vedtaket i HMN og hensyntar ikke det lokale foretaket sin mening. Befolkingen skriker og føler seg overkjørt av sentralmakten. Det regionale foretakene er ansiktsløse byråkrater som ikke kjenner våre behov, sier den lokale ordføreren. Det lokale foretaket, ledelse og styre, fremstår som vingeklippede og maktesløse. Akkurat som i dag..

Jon Magnussen

Jon Magnussen er professor i helseøkonomi ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU. Han er opptatt av helsepolitikk generelt, og særlig av organisering og finansiering av helsetjenesten.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!