Ny regjering må gjøre ord til handling for psykisk helse

Alt tyder på at vi får en ny regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og kanskje også Sosialistisk Venstreparti. Vil de klare å innfri på psykisk helse?

I opposisjon og gjennom valgkampen har de tre partiene som ser ut til å danne regjering vært tydelige i sin kritikk av situasjonen i det psykiske helsetilbudet og klare i sine planer om å styrke feltet.

Arbeiderpartiet har lovet mer ressurser og mindre dokumentasjon gjennom en tillitsreform i psykisk helsevern, samt lavterskeltilbud i kommunene. Senterpartiet har ønsket en opptrappingsplan for psykisk helse, inkludert øremerkede midler til kommunene. Sosialistisk Venstreparti vil styrke DPS og bygge ut henvisningsfrie tjenester. For å nevne noe.

Det kan være nyttig å minne den påtroppende regjering om initiativer de tok i opposisjon. Alle tre partier vedtok sammen med FrP å overstyre helseforetakene ved å beordre stans i nedleggelse av døgnplasser innen psykisk helsevern. Alle tre partier la frem forslag med økte ressurser til psykisk helsevern. Senterpartiet fremmet forslag om økt rekruttering av kommunepsykologer og fikk Stortinget med på å beordre utvidelse i antall avtalespesialister. SV fremmet forslag om midlertidig statlig refusjonsordning for alle psykologer, med hensikt om å raskt utøke tilbudet.

I tillegg har Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemt ned den avtroppende regjeringens forslag til rusreform, med lovnader om en mer behandlingsorientert reform for de med rusproblemer.

Når det nå skal meisles ut en regjeringsplattform hvor kompromisser skal inngår og felles løsninger skapes, så vil uunngåelig noen målsetninger havne på gulvet i kamp med andre områder som prioriteres. Det de tre partiene må ta inn over seg er at behovet for nye virkemidler er presserende. Tilbudet i psykisk helsevern er underdimensjonert og feilstyrt. Variasjonen i det kommunale tilbudet er uakseptabel. All erfaring tilsier at uten tydeligere politiske føringer og virkemidler, så vil helseforetakene og kommunene fortsette å nedprioritere psykisk helse, til tross for befolkningens behov og den åpenbare gevinsten for samfunnet som helhet.  

Da gjelder det for en ny regjering å ikke støtte oppunder denne forskjellsbehandlingen, ved at gode mål for psykisk helse taper i kampen med andre målsetninger når en regjeringsplattform skal etableres. Både brukere og fagfolk venter i spenning på om en ny regjering betyr bedre tider.