Vi må også satse på medisinsk nødmeldetjeneste

Fastlegeordningen får velfortjent mye oppmerksomhet, men like avgjørende for pasientforløp og helseberedskap er medisinsk nødmeldetjeneste. Skal vi unngå både unødvendige sykehusinnleggelser og livstruende feilvurderinger, må vi investere i kompetanse ved AMK- og legevaktsentralene (LVS).

I et innlegg i Dagens Medisin for en tid tilbake, påpeker kollega Jesper Blinkenberg og Steinar Hunskår fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin viktigheten av å ikke glemme fastlegenes rolle i å styre pasientstrømmen inn til spesialisthelsetjenesten i fremtiden.

Dette er både riktig og viktig, noe pandemien tydelig viste, og som også har blitt påpekt tidligere. Imidlertid vil KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap) understreke at medisinsk nødmeldetjeneste også har en helt avgjørende rolle i å styre pasientforløpene. For mange øyeblikkelig hjelp-pasienter starter reisen i den akuttmedisinske kjeden ikke hos fastlegen, men via medisinsk nødnummer 113 til en av de 16 AMK-sentralene, eller via 116 117 til en av landets knapt 100 legevaktsentraler (LVS). Hvordan disse samtalene håndteres, får direkte konsekvenser både for pasientene og for helsetjenestens samlede ressursbruk. For eksempel kan en «unødvendig» utsendelse av ambulanse føre til betydelige kostnader og tidvis ulemper for både pasient og system.

Samhandling og kompetanse er nøkkelen

På den ene side kan de mange kompetente og interesserte allmennlegene som bemanner legevaktene våre sortere og ferdigbehandlet mange pasienter, og dermed hindre unødvendige sykehusinnleggelser. På den andre siden fanger medisinsk nødmeldetjeneste også opp mange pasienter som trenger rask transport til sykehus for nødvendig behandling. I tillegg er det også en del pasienter som transporteres direkte til sykehus fordi ambulansepersonell, AMK eller legevakten vurderer dette som sikrest, eller noen ganger kanskje fordi det er enklest (ikke minst siden man da sjelden risikerer å bli kritisert i etterkant).

Nøkkelen ligger i samhandling og kompetanse, og derfor er et godt og tett samarbeid mellom LVS, AMK, ambulansepersonell og legevaktleger løsningen. Nettopp derfor er det så viktig at de som bemanner medisinsk nødmeldetjeneste har tilstrekkelig og god opplæring. Dette har vært en av hovedoppgave for KoKom helt siden senteret ble etablert som ett av de første medisinske kompetansesentrene i 1997. På kokom.no publiserer vi fortløpende forslag til hvordan opplæring av nye operatører i medisinsk nødmeldetjeneste kan legges opp. I den nye Stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus understrekes viktigheten av at operatørene i medisinsk nødmeldetjeneste har god kompetanse.

Ambisiøst mål

Vårt ambisiøse mål er å bistå alle sentralene i medisinsk nødmeldetjeneste i deres arbeid med å sikre god opplæring, slik at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, slik Akuttmedisinforskriften beskriver. Målet må være rett hjelp til rett tid med rett hastegrad. Derfor er det på høy tid at både stat og kommuner innser at investering i kompetanse i medisinsk nødmeldetjeneste ikke er en kostnad man kan utsette, men en nødvendig investering i trygghet, helse og beredskap.

En velfungerende medisinsk nødmeldetjeneste er dermed, sammen med fastlegeordningen, en av de viktigste bærebjelkene i norsk helseberedskap.

Den fortjener derfor både politisk oppmerksomhet og konkrete satsinger.

Ingen oppgitte interessekonflikter