Håkon Kongsrud Skards blogg

Nullvisjon for selvmord kan gi utilsiktede konsekvenser

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Håkon Kongsrud Skard

Håkon Kongsrud Skard er psykologspesialist og president i Norsk psykologforening. Som psykolog er han spesialist i voksenpsykologi og jobbet mest innenfor feltet arbeid og psykisk helse.

Regjeringen vil innføre nullvisjon for selvmord i Norge. Dette markeres med en ny handlingsplan på verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september. Psykologforeningen er positive til initiativet, men nullvisjon som mål kan gi utilsiktede konsekvenser og bør utredes først.  

Nullvisjon som begrep er hentet fra trafikksikkerhet og kan gi et urealistisk forenklet inntrykk. Som at det bare er å bygge høye nok ‘autovern’ innenfor helsevesenetså slutter folk å ta livet sitt. Men jeg er bekymret for hvordan høyere autovern vil se ut i praksis. Det går en grense for hvor sterkt vi kan gripe inn overfor et menneske. Vi kan aldri garantere at en pasient som forsøker å ta sitt eget liv, ikke vil lykkes.  

Det flere grunner til å være forsiktig med å innføre nullvisjon for selvmord i helsevesenet: 

  • Prediksjon av selvmord har lav treffsikkerhet. Det er lite forskning på årsaker til selvmord og kunnskapsgrunnlaget er usikkert. 
  • Sammenlignbare land har forsøkt det samme uten at det har ført til sporbar nedgang i antall selvmord.
  • Nullvisjon kan føre til økt bruk av tvang.
  • Nullvisjon kan vri hjelpetilbudet enda mer mot sjekklistebehandling, der oppgaver primært utføres for «å ha ryggen fri» fremfor kvalitativ og god behandling.

Vi vet dessuten at ansatte i psykisk helsevern opplever selvmord som de mest belastende hendelsene på jobb, med etterfølgende skyld og selvbebreidelse. Derfor er det viktig at helsepersonell støttes i arbeidet med livstruende tilstander og gis rom og rammer til å tilby kvalitativ god behandling. Jeg er bekymret for at en nullvisjon kan kommunisere det motsatte, og føre til sjekklister og økt bruk av tvang. I det minste bør kunnskapsgrunnlaget styrkes før nullvisjon for selvmord implementeres i helsevesenet. 

Sverige mislyktes med nullvisjon 

Sverige har siden 2008 gjort en rekke endringer i lovverk og praksis for å forsøke å forebygge selvmord. Sentralt sto nullvisjon basert på en modell fra Florida. Men selvmordstallene i Sverige har ikke gått ned. Tvert imot finnes en rekke gode analyser og publikasjoner som peker på at tiltakene har gitt uheldige bieffekter.  

Blant annet har det medført en etterprøving av om behandlere har gjort de rette intervensjonene, for eksempel brukt sjekklister i selvmordsvurderinger 1. Man har derimot vært lite opptatt av andre sider ved en behandling som god relasjon mellom pasient og behandler og det å bruke tid til å formidle og bygge opp håp.  

Det kan naturligvis være mange grunner til at tiltakene ikke synes å være overførbare, eller til og med gjennomførbare, i en skandinavisk kontekst. Uansett er det til ettertanke at en evaluering av den svenske nullvisjonen foreløpig ikke har vært et tema i debatten rundt nullvisjon. 

Den svenske psykiateren David Eberhard sier i et intervju i The Atlantic2 at det er klart at alle, inkludert de som jobber i psykisk helsevern, ønsker færre selvmord. Samtidig vil den eneste måten staten faktisk kan oppnå null selvmord på være å innføre ekstreme tiltak.  

For oss her i Norge er det blant annet verdt å spørre seg om en nullvisjon for selvmord er forenelig med ønsket om å redusere tvang i psykisk helsevern. En studie publisert i BMJ Medical Ethics antyder også at nullvisjonen har potensielle kontraproduktive sider ved seg, og at flere områder står i direkte konflikt med pasientenes interesser og virker ødeleggende på pasient-behandler forholdet3 .

Kvalitet virker 

Forebygging og behandling skal og bør satses på og vil medføre reduksjon i antallet selvmord dersom det blir gjennomført på godt vis. Det viktigste virkemiddelet for å unngå selvmord er muligheten til å gi kvalitativ god behandling. Behandlere må ha tid til psykoterapeutisk relasjonsarbeid med pasienter i risikosonenNoe av det som vil hjelpe pasienten mest, er å faktisk å sørge for at fagfolk har anledning til å utføre oppgavene de allerede er pålagt. 

Vi må ikke havne i en situasjon der nullvisjonen skyver oss i feil retning mot mer telling, koding og kvantitet.  

Nullvisjon må utredes 

Psykologforeningen deler som alle andre engasjementet for å minimere antall selvmord. Vårt viktigste poeng er at et så viktig tema fortjener en skikkelig og grundig utredning av hva som vil virke best i en balanse med andre viktige hensyn. de i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Uønskede konsekvenser av en nullvisjon må tas i betraktning. Og både generelle- og medisinsk etiske problemstillinger må også vektes inn.  

Innføring av nullvisjon kan ha gode intensjoner, men kan også føre til overfokus på det å unngå selvmord. Både bruk av tvungent vern og «sjekklistebehandling» vil kunne øke.  Ikke før regjeringen sørger for at helsevesenet kan gi god nok hjelp for psykiske lidelser, vil psykologer og andre helsearbeidere ha et godt utgangspunkt for å jobbe målrettet med selvmord over tid.   

1 Roos af Hjelmsäter E, Ros A, Gäre BA, et al. Deficiencies in healthcare prior to suicide and actions to deal with them: a retrospective study of investigations after suicide in Swedish healthcare. BMJ Open 2019;9:e032290. doi:10.1136/bmjopen-2019-032290 

2 https://www.theatlantic.com/international/archive/2015/06/vision-zero-suicide-sweden/394994/ 

3 Karlsson, P., Helgesson, G., Titelman, D., Sjöstrand, M., & Juth, N. (2018). Skepticism towards the Swedish vision zero for suicide: interviews with 12 psychiatrists. BMC medical ethics, 19(1), 26. 

Powered by Labrador CMS