Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Grete Herlofsons blogg Publisert 2021-02-08

Fjær for forskning

De fargerike fastelavnsrisene er ikke bare dekorative. De er også Norges største satsing på kvinnehelseforskning. Hvert år selger sanitetskvinner over hele landet fastelavnsris for 8-10 millioner kroner for å skaffe mer kunnskap om kvinners helse og livsvilkår. I år har vi bidratt til hele elleve nye forskningsløp innenfor forskningsområder der vi vet det er store kunnskapshull. Det gjelder kvinnehjertet, seksuell og reproduktiv helse, psykisk helse, vold og kreft som rammer kvinner. Dette kommer hele samfunnet til gode.

Altfor lenge har mannen vært normen i medisin. Fortsatt mangler vi viktig kunnskap om kvinners helse. Regjeringen har med sine løfter om bedre kvinnehelse, anerkjent behovet for mer forskning, men vi savner fortsatt en konkretisering av tiltak. Arbeidet med den varslede NOU ‘en på kvinnehelse som skulle komme i gang før jul, lar vente på seg. Den skal kartlegge kunnskapshull og foreslå tiltak. Dette ser vi frem til, og vi vil følge arbeidet tett. Det er en varslet start fra helsemyndighetene, men dette kan ikke være en sovepute for målrettede tiltak, vi vet allerede mye om behovene og kunnskapshullene

Sanitetskvinnene mener at manglende kunnskap om kvinnehelse handler om tre faktorer:

Statusen til kvinnesykdommer

Det er alltid en fare å snakke om manglende status. Det kan bli en selvoppfyllende profeti. Men for å sikre målrettet innsats må vi øke statusen omkring kvinnesykdommer og lidelser som kvinner får. Vi vet at statusen er høyere i typiske blålys sykdommer, innenfor kreftforskning og hjerne/hjertelidelser. Jo lengre ned i kroppen du har vondt, jo lavere status har lidelsen. Men forskningsstatus følger ofte pengene. Derfor er det avgjørende med målrettede økonomiske ressurser til området, og nettopp derfor er Sanitetskvinnenes forskingssatsing et avgjørende viktig bidrag. Vi inviterer herved regjeringen til et økonomisk krafttak i regi av Norges forskningsråd. Målrett mer midler, det vil gi resultater. Vi må styrke forskningen, særlig på kroniske sykdommer og utmattelsessykdommer der kvinner rammes. Videre må vi sørge for bedre forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykemeldinger og uførhet blant kvinner.

Vi må også vite mer om hvordan kvinner reagerer på sykdommer som rammer begge kjønn. Vi må ivareta at tjenestene blir rettet mot menn og kvinners ulike behov. Hjerte – og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken i Norge blant kvinner. Kvinner er gjerne 10 år eldre enn menn når de får infarkt og har oftere diffuse symptomer. Men selv om forskningen ligger langt fremme når det gjelder hjerte/kar lidelser vet vi ikke nok om kvinnehjertet og det kan koste liv. Derfor har vi som frivillig organisasjon, bidratt med bl.a. tre nye forskningsløp til det nystartede «Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner» ved Universitetet i Bergen. Her skriver Sanitetskvinnene historie og inngår partnerskap som skal koble forskning og klinikk for å bidra til bedre diagnostisering, behandling og oppfølging av «kvinnehjertet».

Fokus på kvinnehelse i profesjonsstudiene

Vi må sikre bedre kunnskap om kjønn og kvinnehelse blant helseprofesjonene. I 2020 lanserte Sanitetskvinnene en rapport sammen med Kilden kjønnsforskning.no som tydelig viser en manglende systematikk på å inkludere kjønnsperspektivet og kvinnehelse i profesjonsstudiene. Manglende kjønnsspesifikk kunnskap er et hinder for likeverdige helsetjenester og kan føre til at liv og helse går tapt. Skal regjeringen lykkes med sin satsning på kvinnehelse, må kompetansen i utdanningene styrkes. Derfor er Sanitetskvinnene blant annet opptatt av at utdanningsinstitusjonene har tilgang på forskere og undervisere med spisskompetanse på kjønn og kvinnehelse.

Uten studenter som får oppdatert og verifisert kunnskap om hvordan sykdommer rammer kvinner annerledes enn menn, vil de verken bli gode behandlere eller søke seg til forskning. Professoratet i kvinnehelse ved NTNU er avviklet og ikke videreført. Berit Schei er nå professor emeriti. I en situasjon hvor kjønn og kvinnehelse ikke er prioritert, er kvinnehelseprofessorater et av flere virkemidler for å sikre et pensum for våre fremtidige behandlere.

Handlingskompetanse

Og vi må handle. I over 75 år har vi hentet, buntet, pyntet og solgt fastelavnsris til inntekt for kvinnehelseforskning og det vil vi fortsette med. Regjeringer kommer og går, men Sanitetskvinnene består. Kjøper du Sanitetskvinnenes fastelavnsris gir du et viktig bidrag til mer kunnskap om kvinnehelse.

Sanitetskvinnene har til enhver tid gående mellom 40-50 forskningsløp der alle har som formål å tette kunnskapshull og bidrar til likeverdige helsetjenester. Dette gjør Sanitetskvinnene til en av Norges fremste forskningsaktører innen kvinnehelse. Dette hadde ikke vært mulig uten alle de kvinnene som jobber frivillig over hele Norge med å binde og selge fastelavnsris. Til sammen bidrar N.K.S. med 25 millioner kroner til forskning hvert år.

Vi oppfordrer regjeringen til å bli med i krafttaket for likeverdige helsetjenester for kvinner og menn. At en av Norges største satsninger på kvinnehelse er fastelavnsris, viser hvor tydelig den politiske prioriteringen for mer kunnskap om kvinnehelse er.

Det var oppløftende nyheter regjeringen kom med på 8.mars i 2019 da de lanserte regjeringspartienes seks løfter for bedre kvinnehelse. Blant de seks løftene var forskning på kvinnehelse trukket frem. En satsning må imidlertid innebære mer enn løfter. Vi trenger friske midler og en langsiktig strategi. Først da kan vi stole på at regjeringen legger handlekraft bak løftene sine.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!