Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Frode Jahrens blogg Publisert 2014-02-18

Innvandrerkvinner er nøkkelen til bedre helse

Samfunnet, blant annet gjennom fastlegene, har et stort ansvar for å bidra til bedre helse for innvandrere i Norge. Samtidig er kvinnene nøkkelen til bedre helse for seg selv, sine familier og store befolkningsgrupper.

Innvandrere og nordmenn med innvandrerforeldre utgjør ca. 12  prosent av befolkningen i Norge og 30 prosent av innbyggerne i Oslo.
Før jul forsvarte Anh Thi Tran sin doktoravhandling som viste at forekomsten av diabetes og hjerte- og karsykdommer var minst dobbelt så høy blant innvandrergrupper fra Asia og Afrika som hos etnisk norske, og at gjennomsnittsalderen når diagnosen type 2-diabetes ble stilt var 8 – 15 år lavere.

Innvandrerbefolkningen er ikke en homogen gruppe, og her som på andre områder, er det store forskjeller.

For noen år siden presenterte Bernadette Kumar, nå direktør ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI), en doktoravhandling som for første gang i Norge dokumenterte at enkelte innvandrergrupper har større risiko for hjerte- og karsykdommer enn etniske nordmenn. I 2012 kunne T. M. Sampath U. B. Tennakoon vise til at på tross av høyere kroppsmasseindeks og høyere forekomst av fedme hadde srilankerne bosatt i Oslo en klart lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Hovedgrunnen til dette var en bedre blodfettprofil med høyere HDL-kolesterol og lavere total kolesterol/HDL-kolesterol ratio.

Likevel er det noen utfordringer og mekanismer det er naturlig å ta opp på et mer generelt grunnlag, og som berører spesielt innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn. En av disse, er som Kumar påpekte, at de til dels store forskjellene når det gjelder helse, livsstil og kostholdsvaner varierer etter opprinnelsesland, og blir opprettholdt også av norskfødte etterkommere.
Anh Thi Tran peker på at funnene hennes bør føre til økt bevissthet hos fastleger og annet helsepersonell om disse betydelige etniske helseforskjellene. Arbeidet med tidlig diagnostikk av type 2-diabetes og primærforebygging av hjerte- og karsykdommer hos minoritetsgrupper bør intensiveres, mener hun.Det er jeg helt enig i, og derfor kjører LHL nå sin Hjertelig hilsen-kampanje, hvor vi har oppmerksomhet på kvinner og hjertehelse. Blant annet samarbeider vi med Apotek 1 om gratis hjertetest i perioden 26. februar til 4. mars. Her kan alle sjekke blant annet kolesterol og blodtrykk.

Vi må få til et enda bedre samspill mellom samfunnet og innvandrerkvinner. Ved å ta kvinnenes situasjon på alvor og ved å få til dialog og samarbeid, vil det kunne gi positive utslag for store innvandrergruppers helse.
"Et kosthold med passe mye av alle næringsstoffer gir oss den beste forutsetningen for en sunn og god helse", skriver ernæringsfysiolog og doktorgradskandidat Randi Julie Tangvik i den nye boka God helse, og siterer Olympiatoppen: "Du kan ikke spise deg til en gull-medalje, men du kan definitivt miste en på grunn av dårlig kosthold".

Som innvandrer til Norge møter man utfordringer innen kosthold, og mange fanges mellom sine tradisjonelle matkulturer og moderne vestlig matkultur. Ett eksempel er, slik som Kumar også har vist til, at noen beholder tradisjonelle vaner som å drikke helmelk framfor lettmelk, mens de samtidig tar etter vestlige vaner som å drikke sukkerholdige drikker.

I juni i fjor disputerte Lisa Garnweidner med en doktorgradsavhandling hvor hun identifiserte ulike aspekter som er viktige å ta hensyn til når man vil gi kultursensitive kostråd, som for eksempel religion, smak og tilberedning. Siden kvinnene ofte er de som lager maten, er det viktig å nå dem med ernæringsråd. Med mer kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet kan kvinnene ta de gode valgene for sin egen del og for familien, og slik forhindre utvikling av livsstilssykdommer. Dette har også betydning for barnas helsevalg seinere i livet og deres grunnlag for framtidig helse.

Folkehelsemeldingen slår fast at helse og fordelingen av helse i befolkningen henger nært sammen med levekår og sosiale forhold. På befolkningsnivå er det en klar sammenheng mellom sosiale og økonomiske forhold og helse. Derfor er det viktig at samfunnet gjør mer for å få flere innvandrerkvinner inn i arbeidslivet.

I helseforskning er det avgjørende å være oppmerksom på at innvandrerbefolkningen ikke er en homogen gruppe, og at det er store forskjeller mellom ulike etniske folkegrupper. Derfor er det behov for mer forskning på innvandrerkvinners forhold i Norge.

For LHL er det viktig å bidra både med informasjon og støtte forskning. Ett av prosjektene vi støtter, er InnvaDiab III. Victoria Telle Hjellset, som er postdoktor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, forsker på hvordan man skal forebygge type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom hos pakistanske innvandrerkvinner ved hjelp av livsstilintervensjoner.

Kommentarer

Frode Jahren

Frode Jahren er generalsekretær i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Han har tidligere vært generalsekretær i Norsk Ergoterapeutforbund og kommunikasjonssjef ved Akershus universitetssykehus.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!