Einar August Høgestøls blogg

«Virtuell bismak»

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Einar August Høgestøl

Einar August Høgestøl er lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus og holder samtidig på med sin doktorgrad innen multippel sklerose og avanserte MR teknikker ved MS forskningsgruppen på Universitet i Oslo. I tillegg er han familiefar med to barn og sjonglerer familie, forskning og jobb i en herlig harmoni.

I helgen ble årets vitenskapelige MS-høydepunkt avholdt. Dette året i ny drakt under dekknavnet MS Virtual 2020. Kan en dataskjerm erstatte en vitenskapelig vitamininnsprøytning?

SARS-CoV-2 (Covid-19) brer sine ringvirkninger ut på tradisjonelle arenaer med potensielt farlige senfølger. Vi har selvfølgelig inget annet valg enn å holde oss hjemme. Ingen med inntakt forstand ville i disse dager reist på den opprinnelig planlagte kongressen til pandemiens episenter i USA. Erstatningen ble i steden en digital møteplass med varierende kvalitet og innhold.

Orginalen

Som jeg har rapportert de siste to årene (se referanser nederst), har denne kongressen fungert som en fast møteplass for sykepleiere, forskere, leger, pasientforeninger og industrien. Her møtes opptil 9000 personer i enorme møtelokaler til vitenskapelig nerding der man endelig kan feste ansikter på mange kjente forskernavn. Det er en læringsarena, utstillingsplass og idefabrikk der man fyller hodet fra morgen til kveld i tre dager til ende. Det er også en kjærkommen sosial høydare med gode kolleger og venner, som medfører et hvileskjær fra en hektisk arbeidshverdag ved våre sykehus.

Erstatningen

Det har florert av epost i forkant av helgen om hvor stor og fantastisk denne første virtuelle kongressen skulle bli. Påloggingen var blitt testet opptil flere ganger og jeg har måttet lese inn mine tilmålte minutter på beste engelsk og lastet det møysommelig opp flere uker i forveien. Arrangøren har hatt mange måneder til å forberede seg på og kunne også basere seg på erfaringer fra kongresser innen andre fagområder. Prisen var kun en brøkdel av tidligere år og vi sparer jo faktisk miljøet for flerfoldige tusen CO2 kvoter.

Siden kongressen ble arrangert fra østkysten av USA, ble det også avholdt innen deres tidsrammer. Klokken 15-21 både fredag, lørdag og søndag. Med andre ord svært (u)passende for et ordinært familieliv med to småbarn. Det gikk heldigvis svært lite utover klinisk drift på avdelingene, som vel kan ses på som en fordel. Totalt 1100 elektroniske postere (korte sammendrag) av fersk forskning lå tilgjengelig fra det åpnet. I tillegg ble det avholdt 50 ulike sesjoner med avgrensede temaer, totalt sett over 90 timer med vitenskaplig innhold on-demand. Innholdet vil være tilgjengelig i et halvt år, og dermed gir påmeldingsavgiften litt mer valuta for pengene om man benytter seg av dette.

Noen av høydepunktene var stadige fremskritt innen persontilpasset behandling, lovnader om store studier med fokus på en anti-aldrings medisin (anti-nevrodegenerativ) samt bekreftelser på at behandlingen vi gir fortsatt er god. Studier om medisiner mot fatigue som viste seg å ikke ha effekt samt kunnskap om doser av medisiner som er farlige(re) enn andre var også viktige. Det var også gode oppsummeringer om maskinlæring og kunstig intelligens, detaljerte sykdomsmekanismer og hvordan hjernen eldes uhensiktsmessig raskt.

Skjær i sjøen

Vi er tydeligvis blitt bortskjemte med god lyd- og billedkvalitet de senere årene. Jeg følte vi tidvis var tilbake til TV-signaler med variable antenne-forhold, slik jeg pleide å forlenge og forbedre med aluminiumsfolie som ung. Med dagens teknologiske utvikling må det være mulig å både spille inn, laste opp og strømme ut et ferdig sluttprodukt av mer slepen Netflix-standard. Flere av de 90 oppgitte timene ble også brukt til å få teknologien til å fungere, noe flere foredragsholdere tydeligvis fant mer komplisert enn sin egen forskning. Lydkvaliteten var ofte hakkete, altfor lav og med en bakgrunnsstøy fra mang en hovedstad.

Et bekymringsmoment var imidlertid en nyervervet fancy funksjon synlig lengst oppe til høyre i skjermbildet, nemlig antall deltakere som var pålogget til enhver tid. Under de timene jeg klarte å skvise inn i helgen observerte jeg kun at den bikket 3000 et par ganger. Dette er bekymringsverdig med tanke på formidling av forskningsfronten. Det var også en avertert funksjon at man kunne chatte direkte med de 1100 forskerne som hadde lagt hardt arbeid ned i sine tilmålte ferdiginnspilte minutter. En kollega måtte imidlertid sende et spørsmål til seg selv søndag kveld for å teste ut at systemet i det hele tatt fungerte. Jeg antar at de fleste av oss 1100 ikke mottok flere henvendelser enn min kollega.

Tanken og målet med virtuelle konferanser er absolutt gode, og potensialet er trolig skyhøyt. En kollega ved Slagavdelingen fortalte på et nylig morgenmøte om en virtuell hjertekongress med 150 000 deltakere (om det var påmeldte eller påloggede ble ikke oppgitt). Gjennomføringen av MS Virtual 2020 står imidlertid kun såvidt til «Bestått» vurdert av meg. Dersom formatet skal overleve og opprettholde kvaliteten på formidlingen og dernest også den videre forskningen, så håper jeg at neste års trolig virtuelle møte fra Wien vil ta lærdom av fartsdumpene fra helgens kongress. MS pasienter og Hjernehelsen deres fortjener at vi gjør det bedre!

Referanser:

«Fra forskerspire til muntlig presentasjon på verdens største MS kongress» - https://www.dagensmedisin.no/blogger/einar-august-hogestol/2018/11/06/fra-forskerspire-til-muntlig-presentasjon-pa-verdens-storste-ms-kongress/

«ECTRIMS – Verdens største MS kongress bak kulissene» - https://www.dagensmedisin.no/blogger/einar-august-hogestol/2019/09/15/ectrims---verdens-storste-ms-kongress-bak-kulissene/

Powered by Labrador CMS