Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Bent Høies blogg Publisert 2013-10-10

Bedre og raskere kreftdiagnostisering og behandling

I Sundvolden-plattformen går Høyre-FrP-regjeringen inn for viktige og nødvendige forandringer for diagnostisering og behandling av kreft. Innføringen av 48 timersfrist og diagnostiske sentre har fått mest oppmerksomhet. Men alle de tre punktene som omhandler kreft på sees i sammenheng. En plan må til. For det er helheten som skal føre til en bedring for pasientene, ikke enkeltelementene alene.

Som mange fagfolk har påpekt så vil vi ha en kapasitetsutfordring i årene fremover, både når det gjelder diagnostisering og behandling av kreft. Dette er godt beskrevet i den nåværende regjeringens kreftstrategi. Den trekker også opp langsiktige linjer som det er bred faglig enighet om. Kreftstrategien ble bra etter at regjeringen involverte faggruppene og Kreftforeningen sterkere i arbeidet. Men den mangler en mer operativ plan for hvordan kapasiteten skal bygges opp.

Det er grunnen til at det i plattformen står at den nye regjeringen vil «supplere den nasjonale strategien for kreftområdet med en plan for arbeidet.» Vi må jobbe systematisk med å løse flaskehalsene og sikre at ikke nye oppstår etter hvert som antallet med kreft eller mistanke om kreft øker.

Men det er ikke nok og bare løse opp i flaskehalsene og utvide kapasiteten. Arbeidet må også organiseres smartere. Derfor sier plattformen at vi vil  «Innføre en regel om oppstart av diagnostisering i løpet av 48 timer, innføre pakkeforløp og gjøre forløpstider juridisk bindende i pasientrettighetsloven.» I dette arbeidet må fastlegene får en mer sentral rolle.

Det er noen symptomer som sett i sammenheng med kunnskap om pasienten, gjør at en fastlege vil få mistanke om kreft. Det kan gjelde en spesifikk mistanke om for eksempel kreft i tarmen eller brystkreft. Men det kan også gjelde symptomer som gjør at mistanken er kreft, eller annen alvorlig sykdom – uten at en kan definere hvilken krefttype det er mistanke om. Uansett skal fastlegene ha et sett prøvepakker som skal igangsettes, i oppstart av diagnostiseringen.

På dette tidspunktet er pasienten i en kritisk fase. Det viser Helsetilsynets rapport om norsk kreftbehandling fra 2010. Følges pasienten raskt opp og helsevesenet raskt klargjør hvilken type kreft det er snakk om så går det ofte både raskt og bra. Men det er også for høy risiko for at pasienten opplever feil og forsinkelser i denne fasen.

Derfor kommer kombinasjonen av pakkeforløp og tverrfaglige diagnosesenter inn. Ved mistanke om konkret type kreft er det ikke behov for diagnosesenteret, da skal pasienten inn i forløpet for «sin» krefttype. Slik det for eksempel er ved mistanke om brystkreft ved Universitetssykehuset i Stavanger. Men er det mer diffust – så er det diagnosesenteret som er stedet. Der koordineres diagnostiseringen inn i tverrfaglige team. Det er svært viktig at dette etableres samtidig. Derfor er det bra at det snart skal åpnes to diagnostiske sentre i Norge, ved AHUS og UNN. Dette er prøveprosjekt igangsatt av den rødgrønne regjeringen, men som nå vil skifte status til pilotprosjekter. Fordi tilsvarende sentre skal raskt etableres for å dekke hele landet.

Erfaringene fra Danmark tilsier at en like stor andel blant dem med diffuse symptomer, som dem som har typiske symptomer, faktisk har kreft. Det betyr at dersom det kun er pasienter med klar og konkret mistanke om kreft som får  klare frister og gode forløp, kan man risikere at de med uklare symptomer blir ventende bak i køen. Dette er grunnen til at man i Danmark fikk etablert diagnosesenter etter erfaringen med pakkeforløpene. I Norge er vi så heldige at vi kan bruke erfaringene fra Danmark og arbeide med dette parallelt.

Som overlege Ove Andersen ved Sundhedsstyrelsen i Danmark slår fast til NRK «Det ble kortet ned på unødvendig ventetid for pasientene, og i snitt har behandlingene blitt gjennomgående hurtigere gjennomført». Han viser videre til at overlevelsesraten nå har bedret seg.

Høyre og Fremskrittspartiet lover ikke urealistiske garantier og fremstiller det som om dette kan gjøres med et pennestrøk. Vi beskriver helt konkret hvilke endringer vi vil gjøre de neste fire årene for at kreftpasientene skal oppleve en forbedring. Norge har gode overlevelsestall innenfor flere kreftområder, men vi har også mye å lære fra andre land.

Kommentarer

  • Feil 10.10.2013 17.10.00

    Å få til en 48 timers frist er ingen problem. Dette handler kun om prioritering, vilje og organisering. Alt arbeid som krever absolutte frister kan bla. organiseres på samme måte som man organiserer lønnsarbeid i alle landets foretak der regelen uten noen unntak er rett lønn til rett person til rett tid. Det er omlag 60 000 fødsler i Norge hvert år. Fødeavdelingene har ingen utsatte frister. Man gir ikke beskjed til en fødende om at vedkommende må komme igjen om 14 dager. Nei, arbeidet er organisert og prioritert slik at oppgavene uføres der og da nærmest på løpende bånd. Slik fungerer det tilsvarende også på ett akuttmottak. Så alt handler om prioritering, organisering og vilje. Og ikke minst. Evne..

Bent Høie

Helseminister Bent Høie har representert Høyre og Rogaland på Stortinget siden 2000. Han har utdannelse fra Norsk Hotellhøgskole og grunnfag i rettsvitenskap.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!