Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Aud Obstfelders blogg Publisert 2016-05-11

Hva mener du når du sier “omsorg”?

Omsorgsbegrepet knyttes ofte til pleie av syke kropper, trøst og ”varme hender”. Kan det også brukes i forbindelse med oppdatering av prosedyren for suging av slim fra en tracheal tube?

Legen er ikke faglig oppdatert, men forskriver medisiner og behandling til sykehjemspasienten. Sykepleieren har ikke etterutdanning og tar ikke i bruk ny kunnskap. Er begge deler omsorgssvikt?

Snakker forbi hverandre
Å ta i bruk ny viten innebærer ikke bare å endre praksis, men også om å endre en kultur.

Dette er vanskelig å få til, blant annet fordi det eksisterer ulike forståelser av omsorg og omsorgsarbeid.

  • Omsorg blir for snevert oppfattet hvis det oppfattes som pleie av syke kropper, trøste og å holde i hånden.
  • Omsorg av syke mennesker er komplekst, faglig arbeid støttet av teknologi.
  • Omsorg er sikkerhet bygd inn i både de enkle og avanserte teknologiene som benyttes.

Omsorg er kyndig praktisering av sykdomsbehandling, sikkerhet og teknologi i konkrete situasjoner. Behandling av sykdom, sikkerhet og teknologi er flettet sammen i selve omsorgsutøvelsen. Er programvaren oppdatert? Har slangen forflyttet seg? Er det tett veneflon? Respiratoren blåser luft inn i pasientens lunger gjennom tuben og sykepleieren overvåker maskinens samspill med pasientens respirasjon, suger slim fra tuben og beroliger når pasienten opplever åndenød.

Hvis vi ikke har et bredt perspektiv på omsorg, og ikke problematiserer hvordan begrepet brukes strategisk i planlegging og organisering av helsevesenet, så fortsetter vi på dagens smale spor: Oppdatert praksis blir ikke integrert.

Når omsorgen oppleves som god forsvinner sykdomsbehandlingen, sikkerhet og teknologi som enkeltstående områder ut av syne for dem som utøver og mottar omsorg. Oppgaver og aktiviteter knyttet til behandling, sikkerhet og teknologi inngår som selvsagte elementer i utøvelsen av omsorgsarbeidet.


Trenger nye venner
Da nye NTNU så dagens lys 1. januar år, var det blitt landets største universitet. Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund startet opp integreringen sammen med det som tidligere var NTNU i Trondheim. Nå består vi av 39 000 studenter og 6700 ansatte.

Når jeg deltar på en konferanse for ansatte i NTNU slår det meg hvordan representanter fra tradisjonelle næringslivsrettede akademiske fagmiljø snakker om hvordan de er avhengig av samarbeid med andre fagområder og arbeids- og næringsliv for å nå målene med fusjonen. Arbeids- og næringslivet på sin side applauderer forslag om arenaer for samarbeid hvor de kan spille hverandre gode.

Helse og ikke minst omsorg inkluderes sjeldent i slike festtaler om samarbeid og nye muligheter. Er det fordi omsorg er sett på som kvinners ansvar og noe som ikke angår dem som driver med teknologi, sikkerhet og moderne produksjon av varer. Hva med helsefagene selv? Er de tradisjonelle næringslivsrettede fagene attraktive samarbeidspartnere i egen fagutvikling?En måte å komme videre på er nettopp å utvikle et felles vokabular om omsorg. Akademiske fagmiljøer, arbeids- og næringsliv må ha en felles forståelse for problemområdene som de skal samarbeide om.

 

Med et utvidet omsorgsbegrep som speiler praksis vil vi klare å utnytte de nye mulighetene fusjonen byr på ved å øke samarbeidet mellom fagområdene ved NTNU og arbeids- og næringsliv. Helse- og omsorg er et arbeidsliv som er avhengig av næringslivspartnere.

 

Det haster med å utvikle et felles vokabular rundt omsorg som kan styrke tverrfaglig samarbeid rundt helse, teknologi og sikkerhet for eksempel hos personer med demenssykdom. Det er ressurser å hente fra samfunnsvitenskapene. Men potensialene er ennå ikke utnyttet, verken i praksisfeltet, utdanningene eller forskningen.

Kommentarer

  • Lege 12.05.2016 14.13.18

    Dette var et meget godt innlegg. Jeg er selv lege og dessverre opplevd å være pasient- som har vært en sjokkerende dårlig opplevelse. Det jeg ofte har savnet er nettopp omsorgen som ligger i å være godt oppdatert, holde tiden, holde avtaler, ha oppdatert kunnskap som brukes, gjennomføre prosedyrer på en god måte, journalføre korrekt, være interessert i å få med hva jeg forteller om symptomer og funksjon- ikke sjablongmessig journalføre ut ifra studier eller synsing- som jeg var et objekt i en statistikk osv. Det er den omsorgen jeg virkelig har savnet som syk lege- ikke holde meg i hånden. Håndholding hjelper lite når resten av helsehjelpen svikter. Så omsorg bør definitivt defineres bredere. Et riktig godt innlegg; tusen takk!

Aud Obstfelder

Aud Obstfelder er professor og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik. Senteret koordinerer faglig arbeid ved fem slike sentre i Norge med i alt 48 ansatte. Obstfelder har tidligere jobbet ved Nasjonalt senter for telemedisin og UiT, Norges arktiske universitet. Her har hun ennå en tilknytning.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

DM Arena-møter