Anne Kjersti Befrings blogg

Kjernejournalløsningen, plikter og rettigheter

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Anne Kjersti Befring

Anne Kjersti Befring er ansatt ved juridisk fakultet i Oslo og har doktorgraden i rettsvitenskap. Avhandlingen dreier seg om rettslige perspektiver ved persontilpasset medisin. Befring er fagbokforfatter, har erfaring fra helsemyndighetene, som advokat og direktør i Legeforeningen. Hun blogger om rettslige spørsmål, organiseringen av helsetjenesten og ledelse.

 

Anne Kjersti Befring

Anne Kjersti Befring er ansatt ved juridisk fakultet i Oslo og har doktorgraden i rettsvitenskap. Avhandlingen dreier seg om rettslige perspektiver ved persontilpasset medisin. Befring er fagbokforfatter, har erfaring fra helsemyndighetene, som advokat og direktør i Legeforeningen. Hun blogger om rettslige spørsmål, organiseringen av helsetjenesten og ledelse.

 

Kjernejournalordningens formål og system

Kjernejournal er et nasjonalt system som deler sentrale opplysninger fra journalen i hele helsetjenesten, det vil si at det er tilgang både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

En kjernejournal er en sammenstilling et utvalg av helseopplysninger om pasienter som vurderes som viktige å gjøre tilgjengelig for helsepersonell i alle virksomheter for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Formålet med den nasjonale kjernejournalen er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten.

Forskriften innebærer at når det etableres en nasjonal kjernejournal skal helsevirksomheten som omfattes sørge for å oppfylle denne forskriften. Helsevirksomhetene skal koble seg på den nasjonale kjernejournalordningen.

Ordningen er nærmere regulert i en egen forskrift som har hjemmel i pasientjournalloven (forskrift om nasjonal kjernejournal 31. mai 2013 nr. 563). Denne forskriften regulerer plikter for Norsk Helsenett SF, helsevirksomhetene, helsepersonell og rettigheter for pasienter. Hjemmelen for forskriften er pasientjournalloven § 13. Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister som skal inneholde et begrenset sett relevante helseopplysninger som er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.

Norsk Helsenett SF som ansvarlig for ordningen

Norsk Helsenett SF er dataansvarlig for den nasjonale kjernejournalen og for å opprette en nasjonal kjernejournal for alle personer som omfattes av pasient- og brukerettighetsloven § 1-2 og som har fødselsnummer eller D-nummer, og for å gi informasjon til befolkningen og en adgang til å reservere seg mot ordningen.  

Pasienters rettigheter

Den enkelte pasient kan reservere seg mot å delta i kjernejournalordningen og dermed mot at det behandles andre opplysninger i kjernejournalordningen enn navn og at man har reservert seg. Dette skal gjøres i det nasjonale systemet.

Pasienter som ikke reserverer seg kan ikke velge ut hvilke opplysninger som skal flyttes fra pasientjournalen og til kjernejournalen. Det er regnet opp hvilke opplysninger som skal inn i kjernejournalen i forskriften § 4 første ledd. Det skal imidlertid fremgå om opplysninger er sperret eller om det er krav om retting og sletting under behandling.  

Ordningen skal ivareta pasienters sikkerhet. Selv om pasienter er med på ordningen kreves det samtykke for at helsepersonell kan gå inn i en kjernejournal med mindre pasienten er ute av stand til å gi et slikt samtykke eller det foreligger et annet unntak. Dette innebærer at pasienter ikke kan motsette seg at opplysninger er ført over i kjernejournalen når vilkårene for dette i henhold til forskriften § 4 er oppfylt, men kan motsette seg oppslag der og da. Helsepersonell må derfor forespørre pasienten om man kan gå inn i kjernejournalen. Pasienten kan trekker tilbake sitt samtykke om tilgang, jf. forskriften § 8.

Samtykke i henhold til pasientjournalloven § 13 fjerde ledd gjelder ikke i akuttsituasjoner der det er alvorlig fare for pasientens liv, når det ikke er tid til å innhente pasientens samtykke eller dersom pasienten på grunn av sin fysiske eller psykiske tilstand ikke er i stand til å samtykke. Pasienten skal informeres om hvorfor samtykke ikke er innhentet.

Når det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp til pasienten, kan helseopplysninger i den nasjonale kjernejournalen gjøres tilgjengelig for fastlegen, helsepersonell med legemiddelansvar i sykehjem og i hjemmesykepleien, lege og sykepleier i spesialisthelsetjenesten og den akuttmedisinske kjeden, uten samtykke. Dette kan også omfatte personell uten autorisasjon.

Det samme gjelder tilgjengeliggjøring av pasientens legemiddelliste, jf. forskrift om pasientjournal § 3 bokstav f og Reseptformidlerforskriften § 1-3 nr. 7, forutsatt at  pasienten ikke har motsatt seg at legemiddellisten gjøres tilgjengelig, jf. pasientjournalloven § 17.

Oppslag i kjernejournalen skal loggføres.

Informasjon til pasienten og beskyttelse mot informasjon

Når det gjelder informasjon om kjernejournalordningen skal denne gis nasjonalt og likt på samme sted som pasienter kan reservere seg mot ordningen: https://www.nhn.no/kjernejournal/

Informasjon om innholdet i kjernejournalen skal gjøres tilgjengelig for pasienter med mindre det er gjort unntak. Det vil si at informasjonen gis i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven §§ 5-1 og §§ 3-3, 3-4 og 3-2.

Pasienter har som hovedregel rett til informasjon og innsyn i opplysninger i kjernejournalen og hvem som har gjort oppslag. Opprettelsen av kjernejournal endrer ikke pasientens rett til å beskytte seg mot informasjon. Det endrer heller ikke adgangen til å nekte innsyn dersom dette er «påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær».  

Ev. krav om sletting og retting må fremsettes overfor den som har dokumentert opplysningene med mindre det har oppstått en feil i tilknytning til kjernejournalen. Krav om å sperre tilgangen til kjernejournalen skjer overfor Norsk Helsenett.   

Kjernejournalens innhold

Det fremgår av forskriften hvilke opplysninger som skal flyttes fra pasientjournalen og til kjernejournalen, jf. forskriften § 4.

En kjernejournal skal består av:

  • Navn, fødselsnummer eller D-nummer.
  • Kontaktinformasjon til pasienten
  • Kontaktinformasjon til pårørende, fastlege, eller annen helse- og omsorgstjeneste
  • Oversikt over legemidler og annet rekvirert på resept, eller som er utlevert
  • Kritisk informasjon om alvorlige allergiske reaksjoner eller andre reaksjoner
  • Informasjon om implantater
  • Informasjon om helsehjelp som kan være kontraindisert
  • Andre kritiske opplysninger
  • Informasjon om at pasienten har reservert seg mot bestemt behandling
  • Informasjon om pasientens kontakt med helsetjenesten
  • Referanse til ytterligere informasjon

I henhold til forskriften § 4 andre ledd kan denne listen suppleres med ytterligere informasjon forutsatt samtykke. Trekker den registrerte tilbake sitt samtykke om registrering av opplysninger etter § 4 annet ledd, skal opplysningene slettes.

Dette gjelder informasjon om førstevalg behandling, avtalte behandlings- og omsorgsstiltak og reservasjon mot behandling i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 (mot blodoverføring, avbrytelse av sultestreik og avslutning av livsforlengende behandling).  Dersom pasienten har reservert seg mot slik behandling må det likevel vurderes om vilkårene er oppfylt, jf. om pasienten er opplyst og fastholder overbevisningen likevel og er over 18 år som er en særaldersgrense i denne forbindelse. Ved avslutning av livsforlengende behandling er det en forutsetning at pasienten er «døende».  

Helsepersonell skal ha tilgang og kan melde inn opplysninger til kjernejournalen

Forskriften regulerer tilgang og plikter for helsepersonell med og uten autorisasjon som gir helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1, og som har rettmessig tilgang til opplysninger om pasienten i denne forbindelse. I dette ligger at Norsk Helsenett SF som er ansvarlig for løsningen ikke kan begrense tilgangen til helsepersonell med autorisasjon. Det avgjørende er hvilken rolle helsepersonellet har i pasientbehandlingen. Autorisasjon for tilgang må ikke blandes med autorisasjon som helsepersonell i henhold til helsepersonelloven §§ 48 flg.  

Helsepersonell kan melde inn opplysninger til kjernejournalen iht forskriften § 5. Dette omfatter opplysninger om fastlege eller annen lege, oversikt over rekvirerte legemidler fra fastlege eller annet helsepersonell, kritisk informasjon om allergiske reaksjoner mv, implantater, helsehjelp som kan være kontraindisert, andre kritiske opplysninger, referanse til ytterligere informasjon, herunder epikriser, prøvesvar, bildeundersøkelser og henvisninger, samt administrativ informasjon. Kommunene kan på samme måte melde inn opplysninger om hvem som er fastlege eller behandlende lege, legemidler ordinert i sykehjem og pasientens kontakt med helsetjenesten.

I sykehus og andre helsevirksomheter skal ledelsen skal som dataansvarlig og systemansvarlig sørge for å tilrettelegge slik at helsepersonell kan gi opplysninger og at det etableres systemer for denne kommunikasjonen.

Tilgangsstyring

Kravene til tilgangsstyring i forskriften § 9 innebærer at det etableres egne autorisasjons- og autentiseringsløsningen helsevirksomhet. Dette innebærer ikke at den rettmessige tilgangen for helsepersonell kan begrenses, men at det etableres nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for tildeling, administrasjon og kontroll av autorisasjoner for tilgang til helseopplysninger i nasjonal kjernejournal.

En autorisasjon om tilgang skal knyttes til en entydig identifisert person i en bestemt rolle og være tidsbegrenset. Den som gis elektronisk tilgang til helseopplysninger i nasjonal kjernejournal skal autentiseres på et høyt sikkerhetsnivå.

Norsk helsenett som dataansvarlige skal sette vilkår for tilgang, oppbevare oversikt over utstedte autorisasjoner og føre kontroll med at tilgang skjer i samsvar med reglene for tilgangsstyring. Norsk helsenett må også sørge for at risikoen med behandlingen av personopplysninger er så lav som mulig og at de som omfattes av ordningen får nødvendig informasjon gjennom det nasjonale systemet og kan reservere seg. Helsevirksomheten trenger ikke å foreta egne risikovurderinger. Ledelsen i helsevirksomheten skal som dataansvarlig sørge for nødvendig opplæring i anvendelsen av kjernejournal.  

Elektronisk innsyn i journaldokumenter i andre helsevirksomheter

Gjennom kjernejournalen kan helsepersonell gis elektronisk innsyn i journaldokumenter i andre helsevirksomheter som er omfattet av forskriften. Helsepersonell kan bruke referansen til et journaldokument for å be om elektronisk innsyn i selve journaldokumentet som ligger lagret i den enkelte virksomheten som har tilgjengeliggjort journaldokumentet. Dette fremgår av forskriftens § 4 første ledd nr. 7 at det kan innhentes referanse til ytterligere informasjon, herunder epikriser, prøvesvar, billedundersøkelser og henvisninger.

Sletting av kjernejournalen

I motsetning til det som gjelder for pasientjournalen skal opplysninger i den nasjonale kjernejournalen slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen av dem. Denne forskjellen innebærer at det er pasientjournalen som må benyttes for etterkontroll av pasientbehandlingen. Det er i forskriften særskilte regler for når opplysninger skal slettes.

Powered by Labrador CMS