Liten del av problemet, stor del av løsningen

I diskusjoner med politikere med interesse for helse er det alltid interessant å vise dem hvilken andel av helseutgiftene som går til legemidler. Mange overraskes over statistikken som viser at i 2012 utgjorde legemidler kun 5,9% av de samlede offentlige helseutgiftene, en nedgang i andel fra 2006 da det var 7,4%.
Mange tror legemiddelutgiftene utgjør en mye større andel og med liten kostnadskontroll. Det reelle bildet er tvert om. Selv i et scenario der alle medisiner var gratis, ville 94% av de offentlige helseutgiftene bestå.
Samtidig er legemidler en stor del av løsningen på samfunnets helseutfordringer. Jeg så nylig filmen «Dallas Buying Club» på kino der man beskriver den desperate situasjonen HIV-smittede var i tidlig på 1980-tallet. Kontrasten til dagens HIV-behandling er enorm. I dag kan man ved hjelp av kontinuerlige innovasjoner og forbedringer innen legemiddelområdet, møte HIV-smittede som har vært virusbærere i flere tiår, men som nå nærmer seg besteforeldregenerasjonen. For disse er den behandlede lege nesten like opptatt av pasientens kardiovaskulære risiko som HIV-smitten i seg selv.
Det er mange terapiområder der framskrittene har vært store de siste 30 år. Tenk bare på hva som for eksempel har skjedd innen behandlingen av kreft, innenfor forebygging og behandling av hjerte/kar sykdommer, innenfor behandlingen av type 2 diabetes, innenfor hepatitt C og ikke minst på vaksinefeltet.  På sykehusene er det også fascinerende å se hvordan man f eks  har kunnet bygge ned antall senger på reuma-avdelingene etter at man tok biologiske legemidler som TNF-hemmere i bredere bruk.
Som samfunn har vi stor nytte av innovasjonene fra vår industri. Vi er i så måte glade for signalene fra helseminister Høie om at den kommende legemiddelmeldingen blant annet vil ha fokus på hvordan nye innovative legemidler kan tas raskere i bruk i Norge. I det store bildet er det mye som tyder på at dette vil være et svært nyttig bidrag til å løse helseutfordringer også framover.