Velkommen til Dagens Medisin!
www.dagensmedisin.no bruker cookies for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke nettsiden normalt hvis du godtar dette. Les mer
I diskusjoner med politikere med interesse for helse er det alltid interessant å vise dem hvilken andel av helseutgiftene som går til legemidler. Mange overraskes over statistikken som viser at i 2012 utgjorde legemidler kun 5,9% av de samlede offentlige helseutgiftene, en nedgang i andel fra 2006 da det var 7,4%.
Mange tror legemiddelutgiftene utgjør en mye større andel og med liten kostnadskontroll. Det reelle bildet er tvert om. Selv i et scenario der alle medisiner var gratis, ville 94% av de offentlige helseutgiftene bestå.
Samtidig er legemidler en stor del av løsningen på samfunnets helseutfordringer. Jeg så nylig filmen «Dallas Buying Club» på kino der man beskriver den desperate situasjonen HIV-smittede var i tidlig på 1980-tallet. Kontrasten til dagens HIV-behandling er enorm. I dag kan man ved hjelp av kontinuerlige innovasjoner og forbedringer innen legemiddelområdet, møte HIV-smittede som har vært virusbærere i flere tiår, men som nå nærmer seg besteforeldregenerasjonen. For disse er den behandlede lege nesten like opptatt av pasientens kardiovaskulære risiko som HIV-smitten i seg selv.
Det er mange terapiområder der framskrittene har vært store de siste 30 år. Tenk bare på hva som for eksempel har skjedd innen behandlingen av kreft, innenfor forebygging og behandling av hjerte/kar sykdommer, innenfor behandlingen av type 2 diabetes, innenfor hepatitt C og ikke minst på vaksinefeltet. På sykehusene er det også fascinerende å se hvordan man f eks har kunnet bygge ned antall senger på reuma-avdelingene etter at man tok biologiske legemidler som TNF-hemmere i bredere bruk.
Som samfunn har vi stor nytte av innovasjonene fra vår industri. Vi er i så måte glade for signalene fra helseminister Høie om at den kommende legemiddelmeldingen blant annet vil ha fokus på hvordan nye innovative legemidler kan tas raskere i bruk i Norge. I det store bildet er det mye som tyder på at dette vil være et svært nyttig bidrag til å løse helseutfordringer også framover.
Hei DrDo. Takk for ditt engasjement og bidrag!
Riktig legemiddelbruk, derunder feilbruk, overbruk og underbruk, er også noe vi er opptatt av. I dette blogginnlegget tok jeg ikke med feilbruk som en del av legemiddelkostnaden, men omsetningstall. Feilbruk er et stort problem for de pasientene som utsettes for dette. I vår ende arbeidet vi så godt vi kan for å sikre riktig legemiddelbruk gjennom å overvåke medisinbruk og bivirkninger, samt at vi jobber for at helsepersonell har best mulig kunnskap om medisiner slik at det tas gode medisinske valg på vegne av pasientene. Men jeg tror vi må få til et bredere samarbeid på tvers av legemiddelindustrien, legemiddelverket, helsetjenesten og apotek for å få bukt med problemet. Kostnaden ved feilbruk er ikke stor nok til å vesentlig endre logikken i blogginnlegget, men problemet er stort for den enkelte pasient det gjelder.
Mht spørsmålet ditt om nedgangen i antall revma-senger skyldes innføringen av TNF-hemmere så har jeg skrevet dette basert på egne samtaler med behandlende leger samt fra artikler i aviser som f eks i Fædrelandsvennen og i Dagens Medisin. Det er selvsagt mange årsaker til at man har kunnet redusere antall senger, men sykdomsmodifiserende behandling har et viktig bidrag.
Håper dette er til hjelp.
Vennlig hilsen
Andreas Berg
Tar du da med kostnadene ved feilbruk av legemidler?
Det er anslått at feil bruk av legemidler koster det norske samfunnet 5 mrd. kroner årlig. 5–10 pst. av alle innleggelser i indremedisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2011-2012/dok8-201112-060/
Kan du dokumentere at nedgangen i antall revma-senger skyldes innføring av TNF-hemmere?
OBS! Du må logge inn for å kommentere
Logg inn Bli medlem