På tide med psykisk folkehelsearbeid

Kommunene anser befolkningens psykiske helse for å være den største lokale folkehelseutfordringen. Det er et signal som fortjener å bli tatt på alvor. 

Helse skapes først og fremst utenfor helsevesenet; i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen, i fritids- og kulturlivet etc. Dette er en gammel erkjennelse. Den ligger til grunn for mye av tenkningen knyttet til forebyggende innsats og folkehelsearbeid: Tanken om «føre var prinsippet». Om å organisere samfunnet slik at minst mulig skade og uhelse oppstår. Alt fra midtdeler på veiene for å hindre trafikkulykker, til mindre salt og fett i maten for å forebygge alvorlige livsstilssykdommer. 

Gå til rapporten: Psykisk helse i alt vi gjør, men hvordan?

Psykiske helseplager er en av de største folkehelseutfordringene i den vestlige verden, også i Norge. Plagene er en av de viktigste årsakene til frafall i videregående skoler. Depresjon og angst gjør de største innhoggene på helsebudsjettene, både i seg selv og som følge av at risikoen for alvorlige somatiske sykdommer øker kraftig. Ensomhet og depresjon øker risikoen for tidlig død like mye som røyking. Da er det godt å vite at også på det psykososiale område, og spesielt mot de vanligste plagene og lidelsene, har vi et stort potensiale for forebygging. 

Og det foregår hver dag over hele landet. I trygge hjem, gjennom utviklingen av gode lokale oppvekstmiljøer, fantastisk innsats i barnehagene, på skolene, i arbeidslivet, ja, alle stedene der vi lever våre liv. Men potensialet er langt fra tatt ut. 

Kommunene har selv satt ord på det: De anser befolkningens psykiske helse som sin største folkehelseutfordring; samtidig er dette området der de har færrest målrettede tiltak (Kilde: Riksrevisjonen). Flere regjeringer, storting og helsemyndigheter tar dette på alvor nå – vi har fått to folkehelsemeldinger på to år som trekker i retning av psykisk helse Meld. St. 34 (2012–2013) og Meld. St. 19 (2014-2015). og veileder i lokalt psykisk helsearbeid er nylig lansert av Helsedirektoratet, Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid. 

Som del av svaret på dette blir det i den nye loven om kommunale helse og omsorgstjenester som skal vedtas neste år lovpålagt at det skal være psykolog i kommunen. Meningen er at den lovpålagte psykologen skal jobbe i flerfaglig samarbeid med andre, jobbe bred, og opp mot alle de ulike tilbudene og tjenestene der menneskene allerede har kontakt med kommunen. Også folkehelsearbeid vil være del av porteføljen til mange av disse psykologene. 

Som et bidrag på veien til å løfte psykisk helse i lokalt folkehelsearbeid presenterer Psykologforeningen i disse dager rapporten Psykisk helse i alt vi gjør – men hvordan?,  en rapport som viser hvordan psykologers kunnskap og kompetanse kan benyttes i praktisk folkehelsearbeid i kommunene.

Psykologenes rolle i kommunen er mangfoldig. Psykologer er helsepersonell som skal møte og bistå enkeltpersoner som trenger hjelp. Men yrkesgruppen forvalter også kunnskap og kompetanse som gir grunnlag for å vite hvordan rammene rundt våre liv påvirker vår psykiske helse både positivt og negativt. Denne rapporten viser blant annet hvordan vi kan benytte psykologers kunnskap når vi planlegger og gjennomfører målrettede forebyggende tiltak overfor barn og unge. Tiltak som vi vet fremmer barn og unges trivsel og mestring. I noen få kommuner har man allerede sett potensialet i psykologers kompetanse i lokal samfunnsplanlegging til det beste for befolkningens psykiske helse. Vi ønsker at flere skal gjøre det. Psykologene er alene langt fra nok i lokalt folkehelsearbeid, men sammen med alle de andre, barnehageansatte, helsesøstre, lærere, leger, fysioterapeuter, folkehelsekoordinatorer, rektorer, sykepleiere, sosionomer osv,  kan de bidra til å fremme psykisk helse på en måte vi ikke har lykkes tilstrekkelig med i samfunnet vårt. 

Det har i flere år vært et mål både for Psykologforeningen og myndighetene å rekruttere psykologer til kommunene for å styrke det lokale psykiske helsetilbudet.  Mange psykologer arbeider allerede systematisk med forebyggende tiltak og folkehelserelatert arbeid. I «Psykisk helse i alt vi gjør – men hvordan?» har vi samlet gode eksempler på slikt arbeid i håp om å inspirere både kommunepsykologer og deres arbeidsgivere.

Oppdraget er klart: Helsemyndighetene har en tydelig forventning om at psykologer spiller en viktig rolle i lokalt folkehelsearbeid. Det fremgår blant annet av folkehelsemeldingen Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen — Mestring og muligheter. Det mangler heller ikke på motivasjon: Kommunepsykologene peker selv ut folkehelsearbeid som et felt der de brenner etter å yte en innsats. 

Verktøyene finnes. Det er på tide å ta dem i bruk.