Veien til høreapparat er en triatlon i byråkrati

«Alle eldre som trenger det skal få tilgang til høreapparat innen 4 måneder», lanserte Arbeiderpartiet (AP) i sommer, og budskapet ble gjentatt hyppig under Arendalsuka. Hvem definerer regjeringen som «eldre» i denne sammenheng, og hvilke planer har de for dem som allerede eier et høreapparat, men har behov for nytt? Hvor lang ventetid er akseptabel? Og hva med hørselshemmede barn, ungdom og middelaldrende; hvordan prioriteres de?

Før forrige stortingsvalg mente samtlige partier at ventetiden for tilpasning av høreapparat var for lang. Ventetiden er like lang i dag, fire år senere.

Første etappe: lang ventetid i spesialisthelsetjenesten 

Ola er 59 år og bruker høreapparat. I 25 år har det lille apparatet vært en forutsetning for å fungere fint både i arbeid og sosialt. Bak-øret høreapparatet til Ola må skiftes hvert 6 år, og fordi han er rutinert, sikrer han at fastlegen sender henvisning til time i god tid før planlagt bytte.

Høy helsekompetanse hos pasienten hjelper ikke 

Ventetidene for å få tilpasset høreapparat ved de ulike sykehusene er ifølge Helsenorge på mellom 8 uker og 82 uker.

Ola henvises av fastlegen til spesialisthelsetjenesten, og får som forventet innvilget rett til behandling. Fristen settes 50 uker frem i tid.

Ola er kjent med at han har rett til å velge behandlingssted. Fordi høreapparatetallerede skranter, og lokalsykehuset hans har 52 ukers ventetid, ber han om henvisning til et sykehus i en region med 8 ukers ventetid. Reiseveien blir lang og egenandelen noe høyere, men det er det verdt, tenker Ola.

Andre etappe: ikke reell rett til å velge behandlingssted 

Henvisningen til Ola blir sendt og vurdert som den skal, innen 10 virkedager. Henvisningen blir avvist. Sykehuset med lavest ventetid har - som alle andre sykehus – først og fremst ansvar for å tilby tjenester til pasienter i egen region. Ny henvisning blir sendt til et sykehus i hans egen helseregion. Også her blir den avvist av av samme årsak; sykehuset må prioritere befolkningen innenfor deres ansvarsområde. Begrunnelsen bryter med Ola sine pasientrettigheter om å få hjelp i egen helseregion, men det hjelper ikke. Ingen informerer Ola om hans rett til å klage på avgjørelsen.

4 uker etter estimert ventetid håndteres henvisningen hos lokalsykehuset. Ola ber sykehuset notere at han kan komme på kort varsel dersom de får en avlysning. Håpet er å komme til raskere.

Regelverket for fristbrudd følges ikke 

Dessverre klarer ikke lokalsykehuset å gi Ola time innen frist. Dersom rutinen for å melde fristbrudd hadde blitt fulgt, skulle Helfo fått beskjed, og Ola skulle fått hjelp til å få behandling et annet sted. Fristbruddet meldes ikke, Ola er ikke informert om at han kan melde selv, så han må bare vente.

52 uker går før Ola får time til tilpasning av høreapparat. I løpet av ventetiden sluttet apparatet å virke. Fordi sterkt redusert hørsel utgjør en risiko på arbeidsplassen, har ikke Ola klart å utføre arbeidsoppgavene sine på jobb, Han har fått administrative oppgaver, men det er vanskelig når han ikke kan kommunisere som før.

Timen på sykehuset går som planlagt etter 52 uke. Ola undersøkes av spesialister som noterer endringer siden sist, og hvilke justeringer som må gjøres på nytt apparat for at Ola skal kunne fortsette å fungere på jobb og privat.

Sykehuset arbeider raskt, og dagen etter timen på sykehuset kommer beskjeden om at høreapparatsøknaden er sendt til NAV for vurdering.

Tredje etappe: drøy saksbehandling hos NAV 

På tross av at all nødvendig dokumentasjon er sendt fra sykehuset, at Ola har hatt høreapparat i 25 år, at det rutinemessig skal byttes etter 6 år, og at høreapparatet hans ikke lenger virker, har NAV 17 ukers saksbehandlingstid. I det vedtaket er gjort, vil Ola få høreapparatet sitt i løpet av et par uker.

Vil han klage på lang saksbehandlingstid, bruker NAV 17 nye uker på å behandle klagen, så det vil ikke fremskynde saken. NAV forsinker både helsehjelp og mulighet for fortsettelse i arbeid på grunn av sin omfattende saksbehandling. 

Sykere av systemet 

Nå skjer all kommunikasjon med Ola via roping. I kontorlandskapet på jobb fungerer det dårlig. Ola blir isolert på arbeid, og han kommuniserer lite og dårlig med familie og venner. Fra å ha et rikt og sosialt liv, opplever Ola ensomhet. Risiko for passivitet og depresjon øker, og livskvaliteten reduseres. Redusert hørsel er også en av faktorene som øker risiko for demens aller mest.

Ola sin vei mot nytt høreapparat varer i 490 dager; 70 uker. Hadde han brukt tiden til å gå, kunne han gått Norge på langs to ganger. Et barn rekker å bli unnfanget, født og lære seg å krype på samme tid.

Hva med Ola? Han rekker å bli isolert, arbeidsufør, deprimert og dement.

4800 korridorpasienter ved Ahus hittil i år

Legeforeningen har klaget inn Finnmarkssykehuset til Sivilombudet