Haster med kompetanseløft i sykehjem

Det er de sykeste eldre som kommer på sykehjem i dag. En bivirkning av samhandlingsreformen er at kronisk svært syke pasienter som er ferdigbehandlet i forhold til akutt sykdom, skrives ut av sykehusene og legges inn ved sykehjemmene.

Over 80 prosent av sykehjemsbeboerne har demens, og mange av dem har også andre sykdommer og plager. For å ta vare på deres helse kreves personell som har tid og kunnskap om sykdommer som rammer eldre. Alle som jobber på et sykehjem har behov for kunnskap om demens, både pleieassistenten som bare har helgevakt, helsefagarbeideren, sykepleieren, legen og sykehjemslederen. Ved mange sykehjem går det lang tid mellom hver gang en lege er til stede, og kort tid før vedkommende drar igjen. Legenes stillingsbrøk på sykehjem er lav og kunnskapen om de ofte komplekse medisinske utfordringene som knyttes seg til denne pasientgruppen blir ikke alltid ivaretatt. Det virker uforsvarlig at den medisinske kompetansen ikke er bedre sikret. Legeforeningens president tar også dette opp i en kronikk i Dagens Medisin, og trekker fram legemiddelbehandling som et særlig kritisk område.

For svak kompetanse og manglende legedekning kan forklare en rekke av de episodene av feilbehandling og overtramp en rekke pårørende forteller om, og som er beskrevet blant annet i Senter for menneskerettigheters rapport om situasjonen ved våre sykehjem. Feil- eller overmedisinering er påvist som et stort problem mange steder Tidligere i sommer behandlet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten problemstillinger rundt kvalitet i sykehjemmene. Deres anbefalinger er viktig lesning for alle som nå deltar i eldreomsorgsdebatter under valgkampen. I deres vedtak heter det «Rådet anbefaler faglig utvikling og undervisning som også omfatter styrket arbeid med menneskerettigheter. Større stillingsbrøker som sykehjemslege synes å ha gitt et bedre tilbud mange steder, med økt trygghet for pasienter og pårørende. Rådet anbefaler at kommunene prioriterer slike stillinger. Rådet anbefaler at legene som arbeider som sykehjemsleger, enten har en relevant spesialitet eller er i gang med et spesialiseringsløp.»

Kommunene sitter med det daglige ansvaret for et forsvarlig pleie- og omsorgstilbud til innbyggerne. Våre folkevalgte må ta inn over seg at situasjonen ved mange sykehjem ikke virker forsvarlig i dag. For å bidra til at kommunene gjør rette prioriteringer her, bør det etableres en nasjonal norm for tilstrekkelig antall og tilstrekkelig spesialiserte leger ved sykehjem. Men kommunene bør ikke vente på dette.