Glemselskurven

"Repetisjon er læringens kunst" har vi alle hørt fra en lærer eller to i oppveksten. Vi glemmer fort, men repetisjon sørger for at kunnskapen vedlikeholdes. Her spiller også vår bransje en viktig rolle. Før 1990 var det få som kjente sine egne kolesterolverdier og det var stor usikkerhet rundt verdien av å behandle høyt kolesterol medikamentelt. Selv var jeg på den tiden legemiddelkonsulent i Midt-Norge og jobbet med Mevacor (lovastatin, MSD) der vi blant annet hadde fokus på hvor mange personer som hadde totalkolesterol over 9 mmol/l og som kanskje burde vurderes for behandling.

Revolusjonen kom med resultatene fra Scandinavian Simvastatin Survival Study (4S). En studie som ble støttet av MSD der man fulgte 4444 pasienter med tidligere hjertesykdom i snitt 5,4 år uten at man hadde en eneste pasient "lost to follow up". Der oppnådde man en 30 prosent relativ risikoreduksjon i totaldødelighet ved å gi simvastatin 20-40mg i stedet for placebo på toppen av annen adekvat hjerte-kar behandling. I absolutte termer beregnet man at gevinsten ved å behandle 100 pasienter i 6 år ville spare 4 av de 9 dødsfallene som ellers ville komme av hjerte-kar sykdom, forhindre 7 pasienter av de forventede 21 fra et ikke-fatalt hjerteinfarkt, og unngå 6 av 19 ellers forventede revaskulariseringer.(The Lancet, Vol 344,side 1383-89, 19 Nov 1994)

Etter dette kom det mange nye statiner og mange andre studier som kunne bekrefte nytten av slik behandling i ulike pasientgrupper.

Idag er disse prepatene stort sett generiske mens det samtidig er drøye 450 000 personer i Norge som behandles med statin til en rimelig penge.

Lave priser etter patentavgang er gunstig for samfunnet som betaler, men det betyr også at det ikke lenger er så mange legemiddelfirmarepresentanter der ute som minner om behandlingsmål, behandlingsnytte, refusjonskriterier eller vanlige bivirkninger. Repetisjonene er i stor grad borte.

Kan det være en av veldig mange grunner til at mange nå ser på feit mat som sunt igjen ? Har man glemt Oslo-undersøkelsene fra 70- og 80-tallet som viste store kolesterolreduksjoner og helsegevinster ved å kutte H-melk og skjære av den største fettranda av koteletten?

Jeg skal ikke forsøke å være dommer i en heftig og viktig debatt, men jeg lurer jo på om glemselskurven er en faktor. Kanskje er det som Christian Drevon sa, at man kanskje ikke bør sidestille hva som er sunt over tid og hva som er effektiv slankekost?

Men tilbake til glemselskurven. Det er jo litt skremmende å se på data fra pasientregisteret for sykdomsområder der de forskningsbaserte legemiddelfirmaene ikke lenger er aktive. Osteoporose er et godt eksempel. Det er i dag det samme antall behandlede pasienter som for drøye fem år siden, da de første bisfosfonatene gikk av patent og markedsføringen stoppet. Med stadig flere eldre kvinner i Norge, er ikke dette noen logisk utvikling. Det er derfor gledelig å lese at Amgen nå har fått refusjon for Prolia, slik at noen igjen kan minne helsepersonell om de helsemessige utfordringene med osteoporose her i landet.

Repetisjon er lærens kunst . Våre legemiddelkonsulenter, medisinske rådgivere og produktsjefer utfordrer glemselskurven hver dag slik at flest mulig kan ta oppdaterte og kunnskapsbaserte beslutninger for sine pasienter. Vi er som bransje stolte av våre bidrag - og noen ganger litt skremt over utviklingen innenfor områder der vi ikke har samme fokus på lenger.