Den røde løperen til rusbehandling

Det høres flott ut når Bent Høie (H) i en valgdebatt sier at en borgerlig regjering skal rulle ut den røde løperen for folk med rusavhengighet. Men det har liten hensikt med rød løper hvis den bare går gjennom bygget og ut igjen.
Det har lenge vært sykehusenes mål å behandle flest mulig poliklinisk og at de som må innlegges, skal ut igjen raskest mulig. Slik har det også vært for rusbehandling. Faktisk fungerer dette nå så effektivt at Norges største helseregion, Helse Sør-Øst, har hatt gjennomgående lavere aktivitet enn forventet ved ruspoliklinikkene. I følge poliklinikkene selv er en av årsakene at folk ikke kommer til time. Du må antagelig være helseøkonom for ikke å ha sett dette komme.
Det er selvsagt flere forhold som innvirker på om poliklinisk behandling blir vellykket: Er vi flinke nok til å drive oppsøkende virksomhet, er samarbeidet mellom første og andrelinjetjenesten godt nok? Men den aller største bommerten vi kan gjøre, er å overføre sykehusenes policy om kortest mulig "liggetid" til rusbehandling.
Jeg har selv jobbet på en institusjon for personer som er avhengige av tyngre stoffer. De fleste av dem var i alderen 30-40 år. De hadde levd store deler av livet med rus, hadde lite eller ingen skolegang og hadde vært del av et rusmiljø fra de var ungdom. Institusjonen lå midt i Oslo, og beboerne oppholdt seg der over lang tid. God behandling krevde ofte opp til to år, og behandlingen, som for rusavhengige innebærer store livsvalg og mange vanskelige følelsesmessige og sosiale utfordringer, ble ofte avbrutt. Men de fleste kom tilbake igjen etter en uke eller to – og ville fortsette likevel. Flere kom også innom for oppfølging og støttesamtaler i flere år etter avsluttet opphold.
Nå er dette selvsagt bare ett av mange eksempler på rusbehandling i Norge. Men jeg bruker det for å illustrere et poeng: Rusavhengighet for dem som virkelig sliter tyngst lar seg ikke lett behandle på en idealisert helseøkonomisk måte.
Poliklinikker er laget for "gjennomsnittsnordmannen", for den som lever liv der klokken bestemmer, og hverdagen har bestemte rutiner på bestemte steder. Der man planlegger en, to, tre uker fremover i tid og kan si at – ja – på mandag om to uker klokken 11:30 kan jeg være akkurat der. Du skal ikke ha gjort en avtale med en som er rusavhengig mange ganger før du skjønner at akkurat så gjennomsnittlig fungerer det ikke.
Også når man skal behandle rusproblemer må man tilpasse tilbudet til brukeren – ikke brukeren til tilbudet.
I dag er sykehusenes mål om kortest mulig "liggetid" i ferd med å spre seg som et virus til absolutt alt av behandling. Og institusjonen som jeg i sin tid jobbet på, er nedlagt.
Rull gjerne ut den røde løperen for de rusavhengige. Men ikke gjør det før dere faktisk har sørget for at løperen ikke bare blir liggende som partipynt. Ta rusavhengige på alvor. Sørg for at de får riktig oppfølging, tilpasset at det faktisk tar år å få livet sånn noenlunde på skinner igjen.