Å straffe fastlegene går utover pasientene

Stoffskifteforbundet er spørrende til at fastlegene kan ilegges overtredelsesgebyr for å skrive ut medisiner i strid med folketrygdloven eller blåreseptforskriften. Til syvende og sist rammes særlig pasienter med en kronisk sykdom, mens saken også representerer en utvikling som undergraver primærhelsetjenesten.

Det er nok nå. Primærhelsetjenesten er på bristepunktet. Mer enn 130.000 pasienter står uten fastlege, og tallet øker. Fastleger slutter på grunn av overbelastning. Parallelt med dette innfører Helsedirektoratet en ordning fra 1. januar 2022 der fastleger kan bøtelegges for å skrive ut legemidler i strid med folketrygdloven § 5-14 eller blåreseptforskriften.

Legene risikerer nå bøter opp mot 212.000 kroner hvis de for eksempel skriver ut blå resepter på feil grunnlag, ifølge Aftenposten. Selv ved mindre feil, kan bøtene komme på opp til 53.000 kroner.

Stoffskifteforbundet støtter derfor synspunktene fra daglig leder Nicolas Øyane i Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) og leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) som mener at det ikke vil føre til bedre kvalitet å ilegge gebyr. I Dagens Medisin begrunnet de kritikken med at gebyr kan medføre at fastleger i større grad lar medisinsk-faglig tvil komme trygden og ikke pasientene til gode.

Overtredelsesgebyr virker mot sin hensikt for en bedre primærhelsetjeneste, fordi det øker presset på fastlegene som har behov for økt tid med pasientene, en bedre medisinsk verktøykasse og forskning på sykdommer som behandles i fastlegetjenesten.  

Pasientenes forventninger om individuell behandling øker, mens paradokset er at fastlegenes press på tid og kapasitet samtidig er en økende utfordring. Presset øker også når tilgjengeligheten på medisiner reduseres og den medisinske verktøykassen strammes inn. Dette gjelder blant annet en reduksjon av individuell refusjon, som fungerte som et alternativ til blå resept-ordningen når det var hensiktsmessig.

Samtidig foreligger det forslag som vil redusere antall medisiner på dagens blåresept-ordning, da gjennom en anbudsordning hvor billigste alternativ vinner frem. Forslaget vil trolig medføre lavere utgifter, men også redusere pasientenes individuelle behandling. Stoffskiftepasienter er i dag i tilsvarende situasjon hvor det i praksis kun finnes én medisin til en enorm gruppe på 220.000 pasienter.

Hvis vi mener alvor med en individuell behandling og kvalitet i fastlegetjenesten, kreves også investeringer i økt kunnskap gjennom forskning. Det er per i dag for mange ubesvarte spørsmål som kan løses ved å øke andelen forskningsmidler til primærhelsetjenesten som i dag representerer omtrent fem prosent.

Fastlegene presses kontinuerlig fra flere hold, mens strukturene i primærhelsetjenesten synes å være økonomisk besparende tiltak fremfor pasientenes medisinske behov. Stoffskifteforbundet er derfor oppriktig bekymret for utviklingen av primærhelsetjenesten, og hvordan vi som samfunn skal løse det store presset på de store og kroniske tilstandene.

En begynnelse vil være at fastlegene ikke straffes for å gjøre jobben sin, det vil også ramme pasientenes liv og helse.