Blodtrykksmyter som bør falle
I Dagens Medisin 29. april 1999 drøftet vi medikamentell blodtrykksbehandling. Myten om at ACE-hemmere og kalsiumantagonister bør være førstevalg i blodtrykkshåndteringen, er ikke de eneste som bør falle. Her er noen flere:
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Kilder:
Statens beredning for medicinsk utvärdering 1994, nr. 121 og oppdateringen fra 1998, nr.121
Det amerikanske blodtrykksprogrammet fra National Institutes of health JNC VI
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Blodtrykksmyter | Alternativet |
|
ACE-hemmere og kalsiumantagonister er aktuelle som førstehåndsmiddel |
Basert på den dokumentasjonen som nå finnes, er bare tiaziddiuretika og betablokkere(ev. i kombinasjon) aktuelle som første valg |
|
Betablokkere og diuretika har en viktig og skadelig metabolsk påvirkning (f.eks. på blodsukker og blodlipider) |
Tiazider og betablokkere har bare en marginal påvirkning under langtidsbehandling med aktuelle doser, og negativ effekt av denne på sykelighet og dødelighet er ikke påvist |
|
Lavdosediuretika bør ikke gis til diabetikere |
Det er god dokumentasjon for positive effekter av tiazider for eldre type 2-diabetikere og ingen dokumentasjon for skade blant yngre. Ved proteinuri bør ACE-hemmere foretrekkes |
|
Pasienter får bedre livskvalitet med ACE-hemmere og kalsiumantagonister enn med de «gamle» blodtrykksmidlene |
Kunnskapen om bivirkninger er (som alltid) begrenset, men det finnes ingen overbevisende dokumentasjon for noen klinisk betydningsfull forskjell mellom legemiddelklassene (med et unntak for betablokkeren propranolol) |
|
Alle diabetikere bør få ACE-hemmere |
ACE-hemmere har positiv effekt hos diabetikere med proteinuri (inkl. mikroalbuminuri). Til type 2-diabetikere uten nyrepåvirkning bør betablokkere og/eller tiazider foretrekkes. For alle diabetikere bør man sikte mot et lavere blodtrykk enn for andre (ca. 135/85 mm Hg) |
|
De nye A-II-antagonistene har klare fordeler sammenlignet med andre midler |
ACE-hemmere kan overveies ved intoleranse mot tiazider eller betablokkere, hvis et tredjemiddel trengs og ved samtidig hjertesvikt. Hvis disse indikasjoner gjelder og pasienten ikke tolererer ACE-hemmere, kan A-II-antagonister overveies, men dokumentasjonen er svak |
|
ACE-hemmere gir større regresjon av en eventuell samtidig venstrekammerhypertrofi |
Noen små studier har indikert at dette er korrekt, men ikke større undersøkelser med lengre oppfølgingstid. Det er for øvrig ikke påvist at slik regresjon påvirker prognosen |
|
HOT-studien bør føre til mer aggressiv blodtrykksbehandling med sikte på å oppnå lavere trykk |
Denne studien er ikke lett å tolke og uenigheten om hva den har vist, er stor. Den planlagte analysen av pasienter randomisert til å komme ned i diastolisk blodtrykk 90, 85 eller 80 viste ingen forskjell i dødelighet mellom gruppene. En ikke-planlagt analyse i etterkant etter hva man oppnådde uten hensyn til hvilken gruppe pasientene var randomisert til, viste best resultat ved 83 mm Hg, men dette tallet er vanskelig å tolke. HOT tyder på at mer agressiv behandling er bra for diabetikere, men bør ikke rokke ved anbefalingen om et behandlingsmål på 140/90 mmHg for andre. |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 11/99
Arild Bjørndal
