Blodsukkeret: Fettets erkerival
Fettet har fått en konkurrent i blodsukkeret. Legene bør være mer opptatt av langtidsblodsukkeret og ikke ensidig fokusere kolesterol hos overvektige, mener lege Fedon A. Lindberg.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Det virkelige problemet hos overvektige er forstyrrelser i reguleringen av blodsukkeret, hevder lege og indremedisiner Fedon A. Lindberg.
Siden 1999 har Fedon A. Lindberg drevet Norges første tverrfaglige spesialklinikk for behandling av overvekt og overvektsrelaterte sykdommer som diabetes. Han ivrer for å bruke mat som alternativ til medisin, der det er mulig. For mange av pasientene hans har riktig kost kunnet erstatte medikamenter:
- Flere av mine overvektige pasienter har diabetes og behandles med insulin. Etter kostomlegging har mange kunnet slutte helt med insulin. Resultatet er vektnedgang og senket nivå av LDL kolesterol. Mange leger behandler høyt kolesterolnivå med statiner og er lite bevisst det nære samspillet mellom blodsukker, overvekt og kolesterol/triglyserider, sier Lindberg.
Han har forsket på diabetes ved hormonlaboratoriet på Aker sykehus og på insulinresistens i USA, og i slutten av måneden kommer boken Naturlig slank - med kost i balanse.
Risiko for hjertesykdom
Diabetespasienter rekrutteres først og fremst fra overvektige personer. Nær åtte av ti type 2-diabetikere er overvektige. - Insulinresistens ses hyppig ved overvekt og type 2-diabetes, forklarer Lindberg. Feil kosthold og lite fysisk aktivitet fører til at kroppen gradvis produserer mer insulin, noe som fører til insulinresistens. Og kroppen svarer med å produsere enda mer insulin for å klare jobben. - Mange har hevdet at overvekten fører til høyt insulin. Det er imidlertid klart at insulinresistens er en arvelig tilstand som gradvis forverres ved feilernæring og lite mosjon, sier Lindberg. Tegn på insulinresistens kan være tendens til overvekt, særlig rundt midjen, tretthet og uopplagthet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, svingende yteevne, stort behov for søt mat og mat med mye stivelse. Også hos personer med normal vekt kan insulinresistens utgjøre en risiko for senere sykdom. Et moderat forhøyet blodsukkernivå over tid belaster bukspyttkjertelen. Hos noen vil slik belastning slite ut bukspyttkjertelen og føre til utvikling av diabetes. - Nyere forskning viser at langtidsblodsukkeret spiller en større rolle ved utvikling av hjertesykdom enn man tidligere har antatt. Hittil har kolesterolet fått størst oppmerksomhet når det gjelder risiko for hjertesykdom, konstaterer Lindberg. Få opptatt av hvordan
Tradisjonell medikamentell behandling av type 2-diabetikere kan lett føre til at diabetespasienter kommer i en ond sirkel: - Alle leger vet at insulin øker vekten. Høyt insulinnivå fører også til høyt LDL kolesterol, lavt HDL kolesterol og økt nivå av triglyserider. De siste 15 årene har fokus i altfor stor grad vært dreid mot å få blodsukkeret ned ved å behandle med insulin. Det skremmende er at vi ikke har vært mer opptatt av hvordan blodsukkeret skal ned. Kjernen i problemet er å vite hvordan vi kan øke insulinfølsomheten og få ned insulinproduksjonen. Derfor må vi gripe fatt i insulinresistens. Lindberg mener at høy insulinproduksjon; målt ved fastende C-peptid blodprøve, er en mer pålitelig markør for insulinresistens enn måling av serum insulin. Normale verdier for C-peptid ligger innenfor 240-720. Moderat forhøyet nivå kan være 1400. Ikke sjelden har overvektige meget høye verdier, på opptil 7000. Velg riktige karbohydrater
De fleste overvektige pasientene har ikke gått opp i vekt fordi de spiser for mye, men fordi de spiser feil mat. Det er Lindbergs overbevisning. - Det eneste de blir møtt med av leger og helsepersonell er; spis mindre og mosjoner mer! Pasientene tror at de gjør noe galt, men det er rådene de får som kan være gale, sier han. Prinsippet med Lindbergs kostveiledning er å spise variert og riktig sammensatt mat. Glykemisk indeks (GI) er et viktig hjelpemiddel. Metoden rangerer matvarene ut fra deres effekt på blodsukkeret, noe som har svært av stor betydning for hormonbalansen og forbrenningen. Karbohydrater som raskt fordøyes og tas opp i blodet, for eksempel hvitt brød, poteter og lys sjokolade, har høy indeks. Karbohydrater med lav indeks; fruktsukker, grønne grønnsaker og epler, gir jevnere og lavere blodsukkerstigning. Ifølge Lindberg bør omtrent 40 prosent av energiinntaket vårt komme fra karbohydrater med lav eller middels høy GI-verdi, 30 prosent fra protein og 30 prosent fra umettet fett. Behovet vil imidlertid variere hos den enkelte. Ikke alle er enige med ham. I statlige anbefalinger foreslås 55-60 prosent fra karbohydrater, 10-15 fra protein og høyst 30 prosent fra fett. - Det er ikke vanskelig å bruke glykemisk indeks, men det er viktig at den ikke tas ut av sin sammenheng. Verdens helseorganisasjon har utredet karbohydratenes betydning for helse og anbefaler matvarer med lav GI-verdi generelt for alle mennesker. Den europeiske forening for diabetesforskning (EASD) anbefaler lav glykemisk kost ved type 2-diabetes. Det forundrer meg derfor at de nye anbefalingene fra Norsk selskap for allmennmedisin om behandling av diabetes i allmennpraksis, ikke nevner ett ord om bruken av glykemisk indeks, sier Fedon Lindberg. Lindberg anbefaler følgende artikler for dem som er interessert i å lese mer: - BMJ 2001; 322:15-18 og BMJ 2001 ed. 322:5-6
- Am. J. Clin. Nutr. 2000; 71: 1455-61
- Se også www.vektibalanse.com Opphav:
Diabetespasienter rekrutteres først og fremst fra overvektige personer. Nær åtte av ti type 2-diabetikere er overvektige. - Insulinresistens ses hyppig ved overvekt og type 2-diabetes, forklarer Lindberg. Feil kosthold og lite fysisk aktivitet fører til at kroppen gradvis produserer mer insulin, noe som fører til insulinresistens. Og kroppen svarer med å produsere enda mer insulin for å klare jobben. - Mange har hevdet at overvekten fører til høyt insulin. Det er imidlertid klart at insulinresistens er en arvelig tilstand som gradvis forverres ved feilernæring og lite mosjon, sier Lindberg. Tegn på insulinresistens kan være tendens til overvekt, særlig rundt midjen, tretthet og uopplagthet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, svingende yteevne, stort behov for søt mat og mat med mye stivelse. Også hos personer med normal vekt kan insulinresistens utgjøre en risiko for senere sykdom. Et moderat forhøyet blodsukkernivå over tid belaster bukspyttkjertelen. Hos noen vil slik belastning slite ut bukspyttkjertelen og føre til utvikling av diabetes. - Nyere forskning viser at langtidsblodsukkeret spiller en større rolle ved utvikling av hjertesykdom enn man tidligere har antatt. Hittil har kolesterolet fått størst oppmerksomhet når det gjelder risiko for hjertesykdom, konstaterer Lindberg. Få opptatt av hvordan
Tradisjonell medikamentell behandling av type 2-diabetikere kan lett føre til at diabetespasienter kommer i en ond sirkel: - Alle leger vet at insulin øker vekten. Høyt insulinnivå fører også til høyt LDL kolesterol, lavt HDL kolesterol og økt nivå av triglyserider. De siste 15 årene har fokus i altfor stor grad vært dreid mot å få blodsukkeret ned ved å behandle med insulin. Det skremmende er at vi ikke har vært mer opptatt av hvordan blodsukkeret skal ned. Kjernen i problemet er å vite hvordan vi kan øke insulinfølsomheten og få ned insulinproduksjonen. Derfor må vi gripe fatt i insulinresistens. Lindberg mener at høy insulinproduksjon; målt ved fastende C-peptid blodprøve, er en mer pålitelig markør for insulinresistens enn måling av serum insulin. Normale verdier for C-peptid ligger innenfor 240-720. Moderat forhøyet nivå kan være 1400. Ikke sjelden har overvektige meget høye verdier, på opptil 7000. Velg riktige karbohydrater
De fleste overvektige pasientene har ikke gått opp i vekt fordi de spiser for mye, men fordi de spiser feil mat. Det er Lindbergs overbevisning. - Det eneste de blir møtt med av leger og helsepersonell er; spis mindre og mosjoner mer! Pasientene tror at de gjør noe galt, men det er rådene de får som kan være gale, sier han. Prinsippet med Lindbergs kostveiledning er å spise variert og riktig sammensatt mat. Glykemisk indeks (GI) er et viktig hjelpemiddel. Metoden rangerer matvarene ut fra deres effekt på blodsukkeret, noe som har svært av stor betydning for hormonbalansen og forbrenningen. Karbohydrater som raskt fordøyes og tas opp i blodet, for eksempel hvitt brød, poteter og lys sjokolade, har høy indeks. Karbohydrater med lav indeks; fruktsukker, grønne grønnsaker og epler, gir jevnere og lavere blodsukkerstigning. Ifølge Lindberg bør omtrent 40 prosent av energiinntaket vårt komme fra karbohydrater med lav eller middels høy GI-verdi, 30 prosent fra protein og 30 prosent fra umettet fett. Behovet vil imidlertid variere hos den enkelte. Ikke alle er enige med ham. I statlige anbefalinger foreslås 55-60 prosent fra karbohydrater, 10-15 fra protein og høyst 30 prosent fra fett. - Det er ikke vanskelig å bruke glykemisk indeks, men det er viktig at den ikke tas ut av sin sammenheng. Verdens helseorganisasjon har utredet karbohydratenes betydning for helse og anbefaler matvarer med lav GI-verdi generelt for alle mennesker. Den europeiske forening for diabetesforskning (EASD) anbefaler lav glykemisk kost ved type 2-diabetes. Det forundrer meg derfor at de nye anbefalingene fra Norsk selskap for allmennmedisin om behandling av diabetes i allmennpraksis, ikke nevner ett ord om bruken av glykemisk indeks, sier Fedon Lindberg. Lindberg anbefaler følgende artikler for dem som er interessert i å lese mer: - BMJ 2001; 322:15-18 og BMJ 2001 ed. 322:5-6
- Am. J. Clin. Nutr. 2000; 71: 1455-61
- Se også www.vektibalanse.com Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fedon A. Lindberg Naturlig slank - med kost i balanse Gyldendal Fakta, kr 249,- ISBN 82-05-27646-3 |
Klikk her for å bestille denne boken |
Bokomtaler, Dagens Medisin 07/01
Lisbeth Nilsen
