Beskjeden som endrer alt
Hver fjerde lege risikerer å bli irettesatt fra helsemyndighetene i løpet av 30 års praksis. Felles for legene er at de føler seg urettferdig behandlet og at de mister kontrollen. Flere av legene som mister autorisasjonen vurderer selvmord, og beskriver situasjonen sin som håpløs og som en menneskelig tragedie.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
SANKSJONER Dette kommer frem i en undersøkelse fra Sosial- og helsedepartementet. 28 leger, sykepleiere, tannleger og psykologer ble dybdeintervjuet etter å ha fått tilrettevisning fra myndighetene. Hensikten med undersøkelsen var å få innsikt i selvopplevde erfaringer fra helsepersonell som har mottatt reaksjoner etter nåværende system.
Dagens reaksjonsformer er uformell kritikk, tilrettevisning, advarsel og tilbakekall av autorisasjon. I motsetning til de andre er uformell kritikk ingen lovregulert reaksjonsform.
Alkohol, depresjon og sykmeldinger
Undersøkelsen viser også at leger og sykepleiere som fikk uformell kritikk opplevde dette som tungt. Helsepersonellet følte seg maktesløse, ensomme og alene. Sterkest reagerer de som får advarsel eller tilbakekalling av autorisasjon/godkjenning. Mange av dem omtaler seg selv som samfunnstapere og forbrytere. Når de skal beskrive situasjonen sin snakker de om angst, skam og nederlag. Flere fortalte at høyt alkoholforbruk, depresjoner og langtidssykmeldinger etter en advarsel eller en tapt autorisasjon. Leger som mistet autorisasjon var ikke tilbake i arbeid overhodet. De fleste sykepleierne hadde fått annen type arbeid, der det ikke var påkrevet med autorisasjon. Helsepersonellet følte at tilsynsmyndighetene favoriserte dem som klaget, og opplevde at den administrative reaksjonen var unødvendig og uberettiget. Flere ga uttrykk for at det var håpløst å ta til motmæle, og de valgte derfor å holde en lav profil. Mange ga uttrykk for at de til tider følte seg paranoide, og at det ble snakket om dem bak ryggen deres. Mange fortalte at de ikke snakket med noen om kritikken, heller ikke ektefelle eller nærmeste familie. De aller fleste opplevde saksbehandlingen som utilfredsstillende. Bare åtte prosent opplevde en kortere saksbehandlingstid enn ni måneder. Alle som opplevde lengre saksbehandlingstid beskriver perioden som forferdelig og angstfylt. Alle følte det vanskelig og utilfredsstillende å bare kunne uttrykke seg skriftlig, de ønsket en muntlig samtale med saksbehandleren. Sitter igjen med bitterhet
Flertallet opplevde manglende støtte og oppfølging både fra arbeidsgiver og tilsynsmyndigheter. Rapporten konkluderer med at flertallet som får kritikk fra Helsetilsynet sitter igjen med en bitterhet mot tilsynsmyndighetene. Flere føler seg urettferdig behandlet, og sier at de har mistet tilliten til myndighetene. Helsepersonell som har fått uformell kritikk eller tilrettevisning viser i hovedsak til at saken plager dem, og at de føler seg karakterisert som nonchalante og uansvarlige. Noen sier at det går utover trivselen på jobben. Legene frykter at økende antall klagesaker og reaksjoner vil føre til at rekrutteringen til allmennpraksis vil gå faretruende ned, og at mange leger vil bli redde for legevakter på grunn av klager og tilsynsmyndighetenes klagesaksbehandling. Intervjuresultatene viser at legene bruker mye tid på å dokumentere, og at de tar for mange prøver og undersøkelser av pasientene fordi de vil gardere seg. Konsekvensene for helsepersonell som får advarsel og tilbakekall av autorisasjon er store også for familien. Dette kommer i tillegg til de personlige problemene. Spesielt gjelder dette for de legene som har mistet lisensen, med tap av jobb og med etterfølgende økonomisk ruin for familien. Legene viser til vanskelige forandringer i familiens dagligliv og levestandard som spesielt går utover familien. For noen av legene er skilsmisse og ødelagte familieforhold konsekvensene. Korrigering av atferd
Formålet med reaksjonene fra Helsetilsynet er en tilbakemelding og anbefaling om å korrigere uønsket atferd. Flere av dem som fikk beskjed fra Helsetilsynet om at de hadde gjort noe galt mente at det som hadde skjedd var en enkeltstående hendelse. - Denne undersøkelsen viser at de langt fleste utilsiktede virkningene er negative og uønsket for helsepersonellet som får kritikk. Det fører til et dårlig forhold mellom helsepersonell og tilsynsmyndighetene. Eksempler på slike uønskede virkninger av saksbehandling og reaksjon er at omtrent alle som svarte gir utrykk for sterke følelser som bitterhet og maktesløshet over tilsynsmyndighetenes saksbehandling. Et annet eksempel er opplevelsen av at det er lite eller ikke samsvar mellom klagesak og reaksjon, står det i rapporten. - Overrasket over reaksjonene Avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Sosial- og helsedepartementets helseavdeling er overrasket over at helsepersonell reagerer så sterkt på selv svak kritikk fra tilsynsmyndighetene. Han mener undersøkelsen viser at systemet ikke ivaretar intensjonene. Avdelingsdirektøren Kjell Røynesdal foreslår derfor en ny ordning der helsepersonel og klager i større grad får mulighet til å ordne opp seg i mellom, uten at klagen nødvendigvis resulterer i store saksmapper og brevskriving. Departementet vil også foreslå å fjerne punktet om tilrettevisning. Avdelingsdirektøren i departementets helseavdeling understreker at det er to hensyn som skal ivaretas når det gjelder klagesaker: Pasienten og de pårørende skal ha muligheten til å få saken sin vurdert, og til å finne ut hva som egentlig skjedde. Helsepersonellet skal få en tilbakemelding slik at de kan endre sin praksis, eller få en melding om at de mister autorisasjonen. - Problemet er imidlertid at bivirkningene ved dagens system er større; vi får utrygge leger, sykepleiere, psykologer og tannleger, slår Røynesdal fast. Han mener undersøkelsen viser at helsepersonellets reaksjoner på kritikk eller tilrettevisning ikke står i forhold til hva kritikken egentlig er ment som. - Derfor er det noe galt med systemet, og det bør endres. Vi foreslår derfor å fjerne tilrettevisningbegrepet, og i større grad be helsepersonellet om å møte pasienter eller pårørende før det hele ender med formelle klager og voldsomt byråkrati. Røynesdal tror at de forskjellige yrkesgruppene i større grad bør forberede sine medlemmer på klager. Han mener at det ligger i medisinens natur at det vil bli klager. Mange av klagene som blir fremmet til tilsynsmyndighetene er utfall som man må kunne påregne som pasient. - Helsepersonell vet at utfallet av behandling kan variere. Samtidig lever vi i en tid der terskelen for å klage er mye lavere enn tidligere. Andre yrkesgrupper utsettes for klager uten at klagen i seg selv oppfattes som et nederlag. Også helsepersonell bør forberede seg på å få klager. Samtidig viser denne undersøkelsen at man i større grad må ta vare på det helsepersonellet som får klage. Det viser ikke minst svarene fra dem som mister autorisasjonen. Vi må ta signalene om den totale ensomhet, og bygge opp ett nettverk for disse menneskene, sier avdelingsdirektøren. Opphav:
Undersøkelsen viser også at leger og sykepleiere som fikk uformell kritikk opplevde dette som tungt. Helsepersonellet følte seg maktesløse, ensomme og alene. Sterkest reagerer de som får advarsel eller tilbakekalling av autorisasjon/godkjenning. Mange av dem omtaler seg selv som samfunnstapere og forbrytere. Når de skal beskrive situasjonen sin snakker de om angst, skam og nederlag. Flere fortalte at høyt alkoholforbruk, depresjoner og langtidssykmeldinger etter en advarsel eller en tapt autorisasjon. Leger som mistet autorisasjon var ikke tilbake i arbeid overhodet. De fleste sykepleierne hadde fått annen type arbeid, der det ikke var påkrevet med autorisasjon. Helsepersonellet følte at tilsynsmyndighetene favoriserte dem som klaget, og opplevde at den administrative reaksjonen var unødvendig og uberettiget. Flere ga uttrykk for at det var håpløst å ta til motmæle, og de valgte derfor å holde en lav profil. Mange ga uttrykk for at de til tider følte seg paranoide, og at det ble snakket om dem bak ryggen deres. Mange fortalte at de ikke snakket med noen om kritikken, heller ikke ektefelle eller nærmeste familie. De aller fleste opplevde saksbehandlingen som utilfredsstillende. Bare åtte prosent opplevde en kortere saksbehandlingstid enn ni måneder. Alle som opplevde lengre saksbehandlingstid beskriver perioden som forferdelig og angstfylt. Alle følte det vanskelig og utilfredsstillende å bare kunne uttrykke seg skriftlig, de ønsket en muntlig samtale med saksbehandleren. Sitter igjen med bitterhet
Flertallet opplevde manglende støtte og oppfølging både fra arbeidsgiver og tilsynsmyndigheter. Rapporten konkluderer med at flertallet som får kritikk fra Helsetilsynet sitter igjen med en bitterhet mot tilsynsmyndighetene. Flere føler seg urettferdig behandlet, og sier at de har mistet tilliten til myndighetene. Helsepersonell som har fått uformell kritikk eller tilrettevisning viser i hovedsak til at saken plager dem, og at de føler seg karakterisert som nonchalante og uansvarlige. Noen sier at det går utover trivselen på jobben. Legene frykter at økende antall klagesaker og reaksjoner vil føre til at rekrutteringen til allmennpraksis vil gå faretruende ned, og at mange leger vil bli redde for legevakter på grunn av klager og tilsynsmyndighetenes klagesaksbehandling. Intervjuresultatene viser at legene bruker mye tid på å dokumentere, og at de tar for mange prøver og undersøkelser av pasientene fordi de vil gardere seg. Konsekvensene for helsepersonell som får advarsel og tilbakekall av autorisasjon er store også for familien. Dette kommer i tillegg til de personlige problemene. Spesielt gjelder dette for de legene som har mistet lisensen, med tap av jobb og med etterfølgende økonomisk ruin for familien. Legene viser til vanskelige forandringer i familiens dagligliv og levestandard som spesielt går utover familien. For noen av legene er skilsmisse og ødelagte familieforhold konsekvensene. Korrigering av atferd
Formålet med reaksjonene fra Helsetilsynet er en tilbakemelding og anbefaling om å korrigere uønsket atferd. Flere av dem som fikk beskjed fra Helsetilsynet om at de hadde gjort noe galt mente at det som hadde skjedd var en enkeltstående hendelse. - Denne undersøkelsen viser at de langt fleste utilsiktede virkningene er negative og uønsket for helsepersonellet som får kritikk. Det fører til et dårlig forhold mellom helsepersonell og tilsynsmyndighetene. Eksempler på slike uønskede virkninger av saksbehandling og reaksjon er at omtrent alle som svarte gir utrykk for sterke følelser som bitterhet og maktesløshet over tilsynsmyndighetenes saksbehandling. Et annet eksempel er opplevelsen av at det er lite eller ikke samsvar mellom klagesak og reaksjon, står det i rapporten. - Overrasket over reaksjonene Avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Sosial- og helsedepartementets helseavdeling er overrasket over at helsepersonell reagerer så sterkt på selv svak kritikk fra tilsynsmyndighetene. Han mener undersøkelsen viser at systemet ikke ivaretar intensjonene. Avdelingsdirektøren Kjell Røynesdal foreslår derfor en ny ordning der helsepersonel og klager i større grad får mulighet til å ordne opp seg i mellom, uten at klagen nødvendigvis resulterer i store saksmapper og brevskriving. Departementet vil også foreslå å fjerne punktet om tilrettevisning. Avdelingsdirektøren i departementets helseavdeling understreker at det er to hensyn som skal ivaretas når det gjelder klagesaker: Pasienten og de pårørende skal ha muligheten til å få saken sin vurdert, og til å finne ut hva som egentlig skjedde. Helsepersonellet skal få en tilbakemelding slik at de kan endre sin praksis, eller få en melding om at de mister autorisasjonen. - Problemet er imidlertid at bivirkningene ved dagens system er større; vi får utrygge leger, sykepleiere, psykologer og tannleger, slår Røynesdal fast. Han mener undersøkelsen viser at helsepersonellets reaksjoner på kritikk eller tilrettevisning ikke står i forhold til hva kritikken egentlig er ment som. - Derfor er det noe galt med systemet, og det bør endres. Vi foreslår derfor å fjerne tilrettevisningbegrepet, og i større grad be helsepersonellet om å møte pasienter eller pårørende før det hele ender med formelle klager og voldsomt byråkrati. Røynesdal tror at de forskjellige yrkesgruppene i større grad bør forberede sine medlemmer på klager. Han mener at det ligger i medisinens natur at det vil bli klager. Mange av klagene som blir fremmet til tilsynsmyndighetene er utfall som man må kunne påregne som pasient. - Helsepersonell vet at utfallet av behandling kan variere. Samtidig lever vi i en tid der terskelen for å klage er mye lavere enn tidligere. Andre yrkesgrupper utsettes for klager uten at klagen i seg selv oppfattes som et nederlag. Også helsepersonell bør forberede seg på å få klager. Samtidig viser denne undersøkelsen at man i større grad må ta vare på det helsepersonellet som får klage. Det viser ikke minst svarene fra dem som mister autorisasjonen. Vi må ta signalene om den totale ensomhet, og bygge opp ett nettverk for disse menneskene, sier avdelingsdirektøren. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 15/00
Tine Dommerud
