Hvordan kan vi øve på helseberedskap uten at det går ut over pasientene?

Under årets Arendalsuke møttes sentrale helseaktører til debatt om helseberedskap for fremtiden, og hvordan vi forbereder oss på det uforutsette. Sterke innlegg beskrev et gjenkjennelig helsevesen hvor vi dessverre har mer enn nok med å klare ordinær drift.

Forsvaret bruker det meste av sin tid på å øve. Dette trenger helsevesenet også. President i Den norske legeforening, Anne-Karin Rime, beskrev resultatet av covid-pandemien i Norge som mye dugnadsånd og en porsjon flaks. Men vi kan ikke stole på flaks neste gang; vi må være bedre forberedt. Samtidig vet vi at personell og penger til øvelser må hentes fra pasientbehandlingen. Og den tanken er ikke særlig spiselig for noen.

I Vadsø har vi mange års erfaring med småskala øvelser etter FørsteBEST prinsippet. Dette dreier seg om enkelt-pasient-scenarioer som gjøres så realistiske som mulig, hvor det primært er pasientbehandling som øves. For et år siden gjennomførte Vadsø legevakt også en fullskala katastrofeøvelse sammen med nødetatene, vår vandrende blodbank, helseforetaket, kommunal kriseledelse og Heimevernet. Slike øvelser er nyttige for å se hvordan personell fra forskjellige etater samarbeider, og hvordan de i fellesskap utøver behandling og prioritering av skadde. Men slike øvelser er veldig omfangsrike, og det kan være vanskelig å ha oversikt over helhetsbildet. Dermed kan beslutningsprosesser og strategi komme litt i andre rekke.

Vi trenger å øve på nettopp beslutninger, strategi og planverk. Og jeg mener at vi kan få det til, uten at det trenger å koste så mye.

Skrivebordsøvelser som løsning

Espen Nakstad snakket om skrivebordsøvelser både i sitt innlegg og under den påfølgende debatten. Dette verktøyet kan løse mye av utfordringen vår.

Skrivebordsøvelser samler tradisjonelt et etablert team som for eksempel kommunens kriseledelse. Hvis vi tar utgangspunkt i de samme operative lederne som ville deltatt i en fullskala-øvelse, så kan de også ha nytte av skrivebordsøvelser. Dette vil gjerne være innsatsledere, kommuneoverlege/legevaktlege, legevaktsykepleier, representanter for nødsentralene, og andre definert ut ifra øvelsesscenarioet. Men vi tar fysisk pasientbehandling ut av ligningen. Kriseledelse og kriseteam bør også delta.

Risiko- og sårbarhetsanalyser skal danne grunnlag for planverket til alle etater, og vil inneholde forslag til tema. Statsforvalterens beredskapsavdeling med sin koordineringsrolle kan bidra til et omforent scenario hvis øvelsen skal krysse kommunegrenser. Forsvaret, Sivilforsvaret og Røde Kors kan også inkluderes. Dermed får man øvd operative, strategiske og samvirke problemstillinger i et større perspektiv.

Også nasjonale aktører kan være aktuelle deltakere, for eksempel ved en regional øvelse i Finnmark. Digitale og hybride møter har blitt en del av hverdagen for de fleste etter Covid-pandemien, og så lenge gradert informasjon utelates, er det ingenting i veien for at Teams eller lignende plattformer kan løse de geografiske og logistiske utfordringene.

Planlegging av operative skrivebordsøvelser

Planlegging av store øvelser tar mye tid, og uten avsatt tid og ressurser er ildsjeler en nesten absolutt forutsetning. Sivil-militære øvelser og øvelser som krysser kommunegrenser krever i tillegg et stort nettverk for å få alle til å prioritere deltakelse. Forskriftsfesting hjelper noe, men ikke nok til å oppnå det nivået av øvelser som kreves for å få en god nok helseberedskap.

Statsforvalterens beredskapsavdeling lager allerede øvelser for kommunal kriseledelse. Man kan se for seg at de også kan lage tilsvarende øvelser for samvirkende etater. Statsforvalteren har en viktig rolle som regional koordinator, men også mellom kommunene og nasjonale etater. Organiseringen av operative skrivebordsøvelser kan bidra til at Statsforvalterne blir bedre kjent med kommunene sine. De kan også være aktuelle som deltakere i de samme øvelsene. Statsforvalterne vil på den måten få en mye tydeligere rolle i det regionale beredskapsarbeidet. Det vil også tilrettelegge for å kunne koble nasjonale etater inn i regionale øvelser.

Kommuneoverlegene må med

Absolutt alle kriser har betydning for folks liv og helse, og kommuneoverlegene har en omfattende kunnskap om både lokale beredskapsressurser og helsetilstanden til egen befolkning. Kommuneoverlegen bør derfor være et viktig fast medlem som medisinsk rådgiver i kommunal kriseledelse. Kommuneoverlegene vil også kunne fungere som rådgivere for Statsforvalterens beredskapsavdeling når skrivebordsøvelser skal knyttes mot lokale forhold.

På denne måten kan vi øve samvirket mellom helsevesenet og alle andre totalberedskapsaktører uten at det trenger å være så ressurskrevende.

Ingen oppgitte interessekonflikter