Legemiddelmangel kan forebygges – men da må politikerne og helsemyndighetene handle

Norske apotek ekspederer hvert år over 65 millioner resepter. Det er en formidabel mengde legemiddelpakninger som bidrar til behandling og bedre helse for norske pasienter. Distribusjonen skjer gjennom tre store apotekkjeder, i tillegg til nettapotek som betjener befolkningen over hele landet. Samt et betydelig antall pasienter behandles i norske sykehus, gjennom innkjøp fra Sykehusinnkjøp.

Når legemiddelmangel oppstår, rammer det hele verdikjeden. Leverandørene risikerer økonomiske sanksjoner ved mangelsituasjoner. Apotek og grossister bruker betydelige ressurser på å skaffe alternative produkter. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) må behandle søknader om utenlandske pakninger og informere helsevesenet om situasjonen. Til syvende og sist er det pasientene som opplever usikkerhet og risiko for forsinket behandling.

En viktig årsak til dagens situasjon er hvordan legemidler anskaffes. Tall fra Medicines for Europe viser at 84 prosent av alle offentlige anskaffelser i Europa kun vurderer pris. Samtidig har over halvparten av anskaffelsene kun én leverandør som vinner kontrakten. Dette gjør markedet betydelig mer sårbart. Når vi samtidig vet at ni av ti kritiske legemidler er generiske, er det åpenbart at dagens modell ikke gir den robustheten samfunnet trenger.

Situasjonen forsterkes av at europeiske land bygger opp stadig større nasjonale beredskapslagre. Beredskap er nødvendig, men store lager binder produksjonskapasitet som ellers kunne kommet pasientene til gode. Samtidig øker risikoen for at legemidler må kasseres når holdbarheten utløper. Beredskap må derfor organiseres smartere og i større grad koordineres mellom land.

Den generiske legemiddelindustrien lærte mye under covid-19-pandemien. Logistikkløsninger ble forbedret, produksjonen ble mer fleksibel, og lagernivåene ble styrket. Disse tiltakene har gjort forsyningskjedene mer robuste, men de har også en kostnad.

Et godt eksempel er den nylige konflikten mellom USA og Iran. Mange fryktet at en mulig stenging av Hormuzstredet og utfordringer knyttet til flytransport via Dubai ville føre til omfattende legemiddelmangel i Europa. Det skjedde i svært begrenset grad, nettopp fordi industrien hadde investert i bedre beredskap og mer robuste forsyningskjeder. Men slike investeringer må finansieres. Dersom offentlige anskaffelser fortsatt ensidig belønner laveste pris, blir det stadig mindre attraktivt å levere til små markeder med lave priser, som Norge.

Likevel finnes det flere positive utviklingstrekk i Norge.

• DMP har styrket arbeidet med legemiddelmangel gjennom et nytt og forbedret meldesystem og økt dialog med hele verdikjeden. DMP må fokusere på viktighetsgraden for legemiddelmangel og bruke sine ressurser på kritikalitet.

• DMP må legge til rette for økt bruk av utenlandske pakninger, ha det som første linje forsvar. EU skal etablere et predikeringssystem for legemiddelmangel som DMP er en del av.

• Sykehusinnkjøp har innført kvalitetsbaserte anskaffelser (MEAT-kriterier), hvor leveringssikkerhet og andre kvalitetsfaktorer vektlegges sammen med pris. Resultatene er positive for leverandørene og Sykehusinnkjøp.

• Samarbeidet mellom Sykehusinnkjøp og Farma Norge har redusert risikoen for leverandørene og skapt større forutsigbarhet, i mangelsituasjoner.

• Antallet meldte legemiddelmangler i Norge er på vei ned – fra 1.579 meldinger i 2022 til 1.024 i 2025. Antall meldinger til DMP viser at innovativ industri og generisk industri har en 50 – 50 fordeling av antall meldinger.

• EU har gjennom Critical Medicines Act satt forsyningssikkerhet høyere på agendaen, med større fokus på koordinering av beredskapslagre og anskaffelser som bygger på flere kriterier enn pris alene. Disse endringer blir implementert i Norge.

Dette viser at utviklingen kan snus dersom myndighetene velger riktige virkemidler.

På europeisk nivå må anskaffelsespolitikken i langt større grad belønne leverandører som investerer i leveringssikkerhet, lagerkapasitet, produksjonsfleksibilitet og beredskap. Dagens marked er sårbart. Vi trenger regulatoriske endringer, anskaffelsesmodeller som premierer kvalitet og leveringssikkerhet, myndigheter med tilstrekkelige virkemidler til å sikre tilgang på legemidler både i normalsituasjoner og under kriser, og et marked som er attraktivt for flest mulig leverandører.

Sykdom rammer alle. Derfor må legemidler være tilgjengelige når pasientene trenger dem – både i fredstid og under kriser. Norsk legemiddelberedskap er helt avhengig av en trygg og stabil forsyning i normale tider. Det er denne forsyningen som også danner grunnlaget for beredskapen når en krise oppstår.

DMP har et tydelig beredskapsansvar og har lagt frem flere viktige forslag for å styrke forsyningssikkerheten. Nå ligger ballen hos Helse- og omsorgsdepartementet og de politiske myndighetene. Farma Norge har stor tillit til DMPs faglige vurderinger og forslag. Det er nå behov for beslutninger som omsetter disse anbefalingene til konkret handling.

Beredskap skapes ikke når krisen oppstår. Den bygges gjennom kloke politiske beslutninger, robuste anskaffelser og et marked som gjør det attraktivt å levere legemidler til Norge – hver eneste dag.