Bedre behandling av brystkreft
- Med stor sannsynlighet vil vi innføre ny behandlingsrutine ved brystkreftoperasjoner neste år. Dette betyr at mellom 60 og 80 prosent av kvinnene vil slippe å fjerne lymfeknutene unødig, sier sjeflege Rolf Kåresen ved Ullevål sykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BRYSTKREFT Det er metoden som kalles 'vaktpostlymfeknuten' (sentinel node) som vil tas i bruk neste år. Hittil er metoden, med unntak av noen få tilfeller i Telemark, ikke vært benyttet i Norge, mens det i blant annet USA, Nederland og Italia har vært rutine i flere år.
I dag fjernes automatisk lymfeknutene i armhulen hos norske kvinner som har fått påvist kreft i brystet. Hos kvinner der svulsten er oppdaget gjennom screening, er det hele 80 prosent av dem som unødig fjerner lymfeknutene. Tilsvarende tall er 60 prosent i den gruppen som oppdager kulen i brystet selv.
'Vaktpostlymfeknuten'
Ideen med 'vaktpostlymfeknuten' er å lokalisere den lymfeknuten som mest sannsynlig er den første som mottar vevsvæske (altså kreftceller) fra svulstområdet. Dersom det viser seg at det ikke er kreft i denne lymfeknuten, skal det indikere at det heller ikke er spredning til armhulen. Lokaliseringen skjer ved bruk av radioaktiv jod, og lymfeknuten hentes ut samtidig som svulsten fjernes. Ved Ullevål sykehus, ved Haukeland sykehus og ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT) har det vært gjort forsøk for å se om metoden er pålitelig. Materialet baserer seg på pasienter hvor 'vaktpostlymfeknuten' er lokalisert og tatt ut, og hvor samtidig alle lymfeknuter i armhulen er fjernet. - I ettertid viste deg seg at metoden med relativt stor grad av sikkerhet antyder spredning til lymfeknutene. Ved Ullevål sykehus har vi undersøkt lymfeknutene hos omkring 60 kvinner. Ved ett av fjorten tilfeller, fikk vi såkalt falsk negativ: Til tross for at vi ikke fant kreftceller i 'vaktpostlymfeknuten', hadde kreften spredd seg til lymfeknuter i armhulen. Disse tallene samsvarer med resultater fra utenlandske studier, sier Kåresen. - Vi står overfor et dilemma når vi skal velge å gjøre dette til rutinemessig behandling. Blant brystkreftpasientene som fanges opp ved screening, vil vi rent statistisk få ett dødsfall mer for hver 200. kvinne sammenlignet med dagens behandling, der alle lymfeknuter automatisk fjernes ved kreft i brystet. Likevel innebærer vaktpostlymfeknutene at mellom 60 og 80 prosent av brystkreftpasientene slipper å fjerne lymfeknutene i armhulen, og unngår derfor også alle de store plagene som følger med hos mange, framholder Kåresen. Til tross for usikkerheten som ligger i metoden, er det så mange andre fordeler for et stort antall brystkreftpasienter at Kåresen regner med å gjøre dette til rutinemessig behandling ved Ullevål sykehus. - Alt tyder på vi kan starte til neste år, trolig over sommeren, når sykehotellet også skal være i drift, sier Kåresen, som tror at Haukeland og RiT også vil følge samtidig. Poliklinisk brystbevarende kirurgi
Kåresen forteller at trenden internasjonalt og i Norge går i retning av brystbevarende kirurgi og mer dagkirurgi. Ved Ullevål er de i gang med å ruste opp dagkirurgisk avdeling. Brystkreftpasientene vil opereres poliklinisk, men de vil kunne velge om de vil benytte sykehotell etter inngrepet eller reise hjem, sier Kåresen. - Hvilken risiko løper kvinner som velger brystbevarende kirurgi? - Ved Ullevål sykehus fulgte vi 370 kvinner i fem år i gjennomsnitt. Tilbakefallsprosenten for kreft i det angrepne brystet var 4,5 prosent ved brystbevarende kirurgi, mens det for de som hadde fjernet brystet, så ut til å være en tilbakefallsprosent i arret på 0,5-1 prosent. - Ser vi derimot på dødeligheten hos de to gruppene, ser det ut til å være liten forskjell. En britisk forskergruppe fulgte 5000 brystkreftopererte kvinner gjennom 15 år. Halvparten av dem hadde fått brystbevarende kirurgi, de resterende hadde fjernet brystet. 15 år etter operasjon var det ingen forskjell i dødeligheten hos de to gruppene. Opphav:
Ideen med 'vaktpostlymfeknuten' er å lokalisere den lymfeknuten som mest sannsynlig er den første som mottar vevsvæske (altså kreftceller) fra svulstområdet. Dersom det viser seg at det ikke er kreft i denne lymfeknuten, skal det indikere at det heller ikke er spredning til armhulen. Lokaliseringen skjer ved bruk av radioaktiv jod, og lymfeknuten hentes ut samtidig som svulsten fjernes. Ved Ullevål sykehus, ved Haukeland sykehus og ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT) har det vært gjort forsøk for å se om metoden er pålitelig. Materialet baserer seg på pasienter hvor 'vaktpostlymfeknuten' er lokalisert og tatt ut, og hvor samtidig alle lymfeknuter i armhulen er fjernet. - I ettertid viste deg seg at metoden med relativt stor grad av sikkerhet antyder spredning til lymfeknutene. Ved Ullevål sykehus har vi undersøkt lymfeknutene hos omkring 60 kvinner. Ved ett av fjorten tilfeller, fikk vi såkalt falsk negativ: Til tross for at vi ikke fant kreftceller i 'vaktpostlymfeknuten', hadde kreften spredd seg til lymfeknuter i armhulen. Disse tallene samsvarer med resultater fra utenlandske studier, sier Kåresen. - Vi står overfor et dilemma når vi skal velge å gjøre dette til rutinemessig behandling. Blant brystkreftpasientene som fanges opp ved screening, vil vi rent statistisk få ett dødsfall mer for hver 200. kvinne sammenlignet med dagens behandling, der alle lymfeknuter automatisk fjernes ved kreft i brystet. Likevel innebærer vaktpostlymfeknutene at mellom 60 og 80 prosent av brystkreftpasientene slipper å fjerne lymfeknutene i armhulen, og unngår derfor også alle de store plagene som følger med hos mange, framholder Kåresen. Til tross for usikkerheten som ligger i metoden, er det så mange andre fordeler for et stort antall brystkreftpasienter at Kåresen regner med å gjøre dette til rutinemessig behandling ved Ullevål sykehus. - Alt tyder på vi kan starte til neste år, trolig over sommeren, når sykehotellet også skal være i drift, sier Kåresen, som tror at Haukeland og RiT også vil følge samtidig. Poliklinisk brystbevarende kirurgi
Kåresen forteller at trenden internasjonalt og i Norge går i retning av brystbevarende kirurgi og mer dagkirurgi. Ved Ullevål er de i gang med å ruste opp dagkirurgisk avdeling. Brystkreftpasientene vil opereres poliklinisk, men de vil kunne velge om de vil benytte sykehotell etter inngrepet eller reise hjem, sier Kåresen. - Hvilken risiko løper kvinner som velger brystbevarende kirurgi? - Ved Ullevål sykehus fulgte vi 370 kvinner i fem år i gjennomsnitt. Tilbakefallsprosenten for kreft i det angrepne brystet var 4,5 prosent ved brystbevarende kirurgi, mens det for de som hadde fjernet brystet, så ut til å være en tilbakefallsprosent i arret på 0,5-1 prosent. - Ser vi derimot på dødeligheten hos de to gruppene, ser det ut til å være liten forskjell. En britisk forskergruppe fulgte 5000 brystkreftopererte kvinner gjennom 15 år. Halvparten av dem hadde fått brystbevarende kirurgi, de resterende hadde fjernet brystet. 15 år etter operasjon var det ingen forskjell i dødeligheten hos de to gruppene. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 01/00 + Dagens Medisin på nett
Lisbeth Nilsen
