Impulsivitet kobles til selvskading hos barn og unge

Ungdom som utfører ikke-suicidal selvskading, har svekkede kontrollfunksjoner.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Dette går frem av doktoravhandlingen til psykolog Linn Toril Fikke ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Urovekkende mange unge utfører ikke-suicidal selvskading. Det betyr at de ødelegger kroppsvev med vilje, men uten at de har intensjon om å begå selvmord, sier hun i anledning disputasen den 30. august.
Presterer svakere på tester
Studien hennes viser også at ungdom som har utført ikke-suicidal selvskading, presterer svakere på tester av eksekutive funksjoner sammenlignet med ungdom som aldri har utført slik atferd.

Fikke forklarer at eksekutive funksjoner er relatert til den overordnede styring, kontroll og modulering av mentale prosesser. Disse funksjonene er knyttet til evnen til å planlegge og gjennomføre oppgaver og har blitt kalt ”kontorsjefen i hjernen.” På et biologisk og nevropsykologisk plan er eksekutive funksjoner viktige for å regulere følelser.

– Funnene fra studien sammenfaller med at mange ungdommer sier at de skader seg selv for å regulere følelsene sine, fremholder hun.

Impulsive ved svekket serotoninnivå
Et annet funn i studien var at ungdomsjenter som hadde utført ikke-suicidal selvskading, ble impulsive når serotonin-nivået i hjernen deres ble senket. Den veletablerte metoden ”hurtig tryptofan senkning,” en kostholdsmanipulasjon som midlertidig senker serotonin-nivå i hjernen, ble brukt for å undersøke dette.
Serotonin er et signalstoff i hjernen, og ubalanse i serotonin-systemet i hjernen er forbundet med humør og impulsivitetsforstyrrelser. Funnet antyder at lav serotoninfungering trigger disse jentene til impulsivt å skade seg selv når de er ute av seg følelsesmessig.
Kan bidra til forståelse
Resultatene fra studien viser aspekter ved både nevropsykologisk- og serotoninfungering som kan være involvert i ikke-suicidal selvskading hos ungdom. Slik bidrar funnene til å forstå hvorfor ungdom utfører ikke-suicidal selvskading, ifølge Flikke.
– Fremtidig forskning er nødvendig for å undersøke om kliniske intervensjoner som er rettet mot å forbedre svekkelser i nevropsykologisk- og serotoninfungering, kan hjelpe ungdom med å slutte å skade seg selv, sier hun i en kommentar.

Linn Toril Fikke forsvarer sin avhandling for ph.d-graden under en disputas ved Psykologisk institutt 30. august kl 12.15. Avhandlingen har denne tittelen: Non-Suicidal Self-Injury in Adolescents: Executive Functions and the Role of Serotonin in Impulsivity.

Powered by Labrador CMS