FRYKTER NEDLEGGELSE: Seksjon for Tidlig Psykosebehandling er blant klinikkene som rammes når ledelsen ved OUS foreslår å kutte mer enn 200 millioner i psykiatrien. Foto: Vidar Sandnes

FRYKTER NEDLEGGELSE: Seksjon for Tidlig Psykosebehandling er blant klinikkene som rammes når ledelsen ved OUS foreslår å kutte mer enn 200 millioner i psykiatrien.

Foto: Vidar Sandnes

Behandlingstilbud ved alvorlig psykoselidelse truet: – Vanskelig å forstå

– Det nødvendige tiltaket er å bevare seksjon for Tidlig Psykosebehandling, så kan man heller jobbe med å utvikle et enda bedre tilbud med dette som utgangspunkt, sier overlege Jan Ivar Røssberg ved OUS. 

Publisert

Regjeringen har utnevnt et nytt ekspertutvalg som skal vurdere om psykisk helsevern i større grad skal være tematisk organisert.

Et slikt tilbud eksisterer i dag ved Oslo Universitetssykehus (OUS) for personer med alvorlig og tidlig psykoselidelse. Nå står det i fare for å bli nedlagt, skriver overlege Jan Ivar Røssberg ved OUS med flere, i en kronikk i Dagens Medisin. 

– Det er veldig synd for pasientene, og vanskelig å forstå fra et faglig ståsted, sier Røssberg. 

Også Spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser i Oslo er blant klinikkene som rammes når ledelsen ved OUS foreslår å kutte mer enn 200 millioner i psykiatrien.

Tilbudet finnes 

Utvalget har fått i oppgave å vurdere om det er pasientgrupper som vil ha fordeler av mer spesialisert behandling eller ny organisering, for å sikre et mer likeverdig tilbud.

I tillegg skal utvalget vurdere hvordan man kan legge til rette for at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandlingen, ifølge mandatet.

Overlege Røssberg mener kuttforslagene kommer til å gå utover personer med sammensatte og alvorlige lidelser, og påpeker at dette ironisk nok skjer etter opprettelsen av ekspertutvalget, og mest sannsynlig før utvalget leverer sin vurdering.

– Vi trodde at den nye regjeringen virkelig skulle satse behandlingstilbud for psykiske lidelser. Nå ser vi dessverre det motsatte.

Ved Seksjon for Tidlig Psykosebehandling behandles unge mennesker mellom 17 og 30 år som ikke har hatt god effekt av annen behandling de har mottatt.

– Det er behov for omfattende spesialisert behandling i form av en optimal miljøterapeutisk tilnærming for pasienter som er innlagt. 

DÅRLIGERE: Psykolog og forsker June Ullevoldsæter Lystad mener tilbudet vil bli betraktelig dårligere hvis seksjonen legges ned.

            
                Foto: Vidar Sandnes
DÅRLIGERE: Psykolog og forsker June Ullevoldsæter Lystad mener tilbudet vil bli betraktelig dårligere hvis seksjonen legges ned. Foto: Vidar Sandnes

Et solid fagmiljø

Røssberg trekker frem kunnskapsbasert samtaleterapi, arbeids- og utdanningsrettede tiltak, som Individuell Jobbstøtte, familiearbeid og optimal behandling med medisiner. 

Han understreker at man står i fare for å fragmentere et svært solid fagmiljø som har mengdetrening innenfor dette feltet. 

– Vi er usikre på om politikere helt forstår hvor alvorlige disse lidelsene er, og hvilket funksjonstap de faktisk medfører. De medfører høyere sykelighet og dødelighet enn kreft og hjerte- og karsykdommer.

Spesialisert, tilpasset tidlig behandling, inkludert rehabilitering, burde være like naturlig som ved annen sykdom, mener overlegen. 

Forskning viser at denne type tilnærming gir bedre forløp, er kostnadseffektiv og er i tillegg ofte bedre likt, ifølge Røssberg. 

–  Dette er en gruppe vi alt vet har et slikt behov, og at det finnes et behandlingstilbud. Det blir derfor et spørsmål om økonomi trumfer fag og forskning – parallelt med ekspertutvalgets arbeid.

– Det nødvendige tiltaket er å bevare seksjon for Tidlig Psykosebehandling, så kan man heller jobbe med å utvikle et enda bedre tilbud med dette som utgangspunkt.

– Et unikt opplegg

Psykolog og forsker June Ullevoldsæter Lystad ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved OUS og UiO er en av medforfatterne av kronikken. Hun forklarer at den pågående kliniske forskningen, nasjonalt og internasjonalt, er svært viktig. 

– Her kan nevnes VR prosjektet RecoVRy som er godt i gang med inkludering av pasienter. Dette er et prosjekt med resultater som vil vekke internasjonal interesse. Videre pågår et stort jobbstøtteprosjekt, IPS +, der Individuell Jobbstøtte kombineres med teknikker fra kognitiv trening og kognitiv terapi for å hjelpe unge personer med alvorlig psykisk lidelse til å få og beholde en jobb.

Les også: Bruker VR-briller i behandling av schizofreni: – Et glimrende verktøy

Lystad understreker at medisiner alene aldri er nok for at en person skal bli frisk av sin psykoselidelse. Derfor er det også utviklet psykososiale intervensjoner slik at personen gradvis kan få mindre plagsomme symptomer, bedre livskvalitet og bedre funksjon.

Det å komme tilbake til jobb eller studier, har vist seg å være ekstremt viktig for denne pasientgruppen, som for alle andre, forklarer hun.

– Denne seksjonen har et helt unikt opplegg for dette.

Lystad frykter at både tilbudet og miljøet vil forsvinne. 

– Samtidig er det helt klart at man må videreutvikle og forbedre behandlingen for denne pasientgruppen.

Prosjekter som sannsynligvis vil være med å bidra til dette står i fare for ikke å bli gjennomført, forteller hun. 

– Det er alltid rom for forbedring og nytenking knyttet til hvordan tjenestene våre organiseres, dette gjelder også bestående tilbud som dette.

– Dette er ingen pasientgruppe som står på barrikadene for å få en bedre behandling. Da blir fag, forskning og erfaring omså viktigere.

Når en person rammes av schizofreni eller annen alvorlig psykoselidelse, trengs ofte omfattende og sammensatt behandling, forklarer Lystad. 

– Dette tilbudet vil bli betraktelig dårligere hvis denne seksjonen legges ned.

Powered by Labrador CMS